4 Mosebok 32:12

Norsk KJV Aug 2025

Unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, Nuns sønn; for de har fullt og helt fulgt Herren.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 1:36 : 36 uten Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal få se det, og til ham vil jeg gi det landet han har trådd på, og til hans barn, fordi han helhjertet har fulgt Herren.
  • 4 Mos 14:24 : 24 Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd i seg og helhjertet har fulgt meg, ham vil jeg føre inn i landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.
  • 4 Mos 14:30 : 30 sannelig, dere skal ikke komme inn i landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
  • Jos 14:8-9 : 8 Men mine brødre som gikk opp sammen med meg, fikk folket til å miste motet. Jeg derimot fulgte Herren min Gud helhjertet. 9 Den dagen sverget Moses: Sannelig, det landet hvor din fot har trådt, skal være din arv og dine etterkommeres for alltid, fordi du har fulgt Herren min Gud helhjertet.
  • 4 Mos 26:65 : 65 For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Og det var ikke igjen noen av dem, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    35Sannelig, ingen av mennene i denne onde slekten skal få se det gode landet som jeg sverget å gi fedrene deres,

    36uten Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal få se det, og til ham vil jeg gi det landet han har trådd på, og til hans barn, fordi han helhjertet har fulgt Herren.

    37Også på grunn av dere ble Herren vred på meg og sa: Også du skal ikke gå inn dit.

    38Men Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå inn dit. Styrk ham, for han skal la Israel få det til arv.

  • 84%

    64Men blant disse var det ikke en eneste av dem som Moses og presten Aron hadde talt da de telte israelittene i ørkenen Sinai.

    65For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Og det var ikke igjen noen av dem, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.

  • 83%

    10Den gangen ble Herren vred, og han sverget og sa:

    11Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjueårsalderen og oppover, skal få se landet som jeg sverget å gi Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fulgt meg fullt og helt.

  • 80%

    22For alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har villet høre på min røst,

    23sannelig, de skal ikke få se landet som jeg sverget å gi deres fedre. Ingen av dem som har trosset meg, skal se det.

    24Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd i seg og helhjertet har fulgt meg, ham vil jeg føre inn i landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.

    25(Amalekittene og kanaaneerne bor i dalen.) I morgen skal dere snu og dra ut i ørkenen igjen, på veien mot Rødehavet.

  • 80%

    29Likene deres skal falle i denne ørkenen, og alle dere som ble registrert, hele tallet, fra tjue år og oppover, dere som har murret mot meg,

    30sannelig, dere skal ikke komme inn i landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.

    31Men de små barna deres, som dere sa skulle bli et bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet som dere har foraktet.

  • 79%

    37de mennene som brakte det onde ryktet om landet, døde av en pest for Herrens ansikt.

    38Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som gikk for å speide i landet, ble i live.

  • 79%

    12Gi meg nå dette fjellet som Herren talte om den dagen. Du hørte den dagen at anakittene var der, og at byene var store og befestet. Dersom Herren er med meg, skal jeg være i stand til å drive dem ut, slik Herren sa.

    13Da velsignet Josva ham og ga Kaleb, sønn av Jefunne, Hebron til arv.

    14Derfor ble Hebron Kalebs arv, han som var sønn av Jefunne, kenisitten, til denne dag, fordi han fulgte Herren, Israels Gud, helhjertet.

  • 76%

    6Da kom mennene fra Juda til Josva i Gilgal. Og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og deg i Kadesj-Barnea.

    7Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg ut fra Kadesj-Barnea for å speide ut landet. Jeg kom tilbake med en melding etter min overbevisning.

    8Men mine brødre som gikk opp sammen med meg, fikk folket til å miste motet. Jeg derimot fulgte Herren min Gud helhjertet.

    9Den dagen sverget Moses: Sannelig, det landet hvor din fot har trådt, skal være din arv og dine etterkommeres for alltid, fordi du har fulgt Herren min Gud helhjertet.

  • 73%

    6Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som hadde vært blant dem som speidet i landet, rev klærne sine i stykker

    7og sa til hele Israels menighet: Landet vi dro gjennom for å speide i, er et svært godt land.

  • 19Og navnene på mennene er disse: Fra Juda stamme: Kaleb, Jefunnes sønn.

  • 6Av Judas stamme: Kaleb, Jefunnes sønn.

  • 13Herren ble vred på Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele den slekten som hadde gjort det onde i Herrens øyne, var gått til grunne.

  • 6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket – de stridsdyktige mennene som kom ut av Egypt – var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst; om dem hadde Herren sverget at han ikke skulle la dem få se landet som Herren hadde sverget for deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 20De ga Hebron til Kaleb, slik Moses hadde sagt; og han drev derfra ut Anaks tre sønner.

  • 30Da fikk Kaleb folket til å tie for Moses og sa: La oss dra opp med en gang og ta det i eie, for vi er fullt i stand til å gjøre det.

  • 14Tiden fra vi dro fra Kadesj-Barnea til vi kom over Sered-bekken, var trettiåtte år, til hele slekten av stridsmenn var falt bort fra leiren, slik Herren hadde sverget.

  • 2Og han sa til dem: Dere har holdt alt det Moses, HERRENS tjener, befalte dere, og dere har adlydt min røst i alt jeg befalte dere.

  • 7Folket tjente Herren alle Josvas dager og alle de dager de eldste levde lenger enn Josva, de som hadde sett alle de store gjerningene Herren hadde gjort for Israel.

  • 17Som vi adlød Moses i alt, slik vil vi adlyde deg. Bare må HERREN din Gud være med deg, slik han var med Moses.

  • 12Men markene til byen og landsbyene omkring ga de til Kaleb, Jefunnes sønn, som hans eiendom.

  • 28Om dem ga Moses befaling til presten Eleasar, til Josva, Nuns sønn, og til overhodene for Israels stammer.

  • 23Han gav Josva, Nuns sønn, et påbud og sa: Vær sterk og modig! For du skal føre Israels barn inn i landet som jeg med ed har lovt dem, og jeg skal være med deg.

  • 14Kaleb drev bort derfra Anaks tre sønner: Sjesjai, Ahiman og Talmai, Anaks sønner.

  • 7Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham, mens hele Israel så på: Vær sterk og modig! For du skal gå med dette folket inn i det landet som HERREN med ed lovet deres fedre å gi dem, og du skal la dem få det til arv.

  • 56Men byens mark og dens landsbyer ga de til Kaleb, Jefunnes sønn.

  • 28Da svarte Josva, Nuns sønn, Moses’ tjener, en av hans unge menn, og sa: Min herre Moses, forby dem!

  • 15Slik Herren hadde befalt sin tjener Moses, slik befalte Moses Josva, og slik gjorde Josva. Han lot ikke noe bli ugjort av alt det Herren hadde befalt Moses.