5 Mosebok 1:36
uten Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal få se det, og til ham vil jeg gi det landet han har trådd på, og til hans barn, fordi han helhjertet har fulgt Herren.
uten Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal få se det, og til ham vil jeg gi det landet han har trådd på, og til hans barn, fordi han helhjertet har fulgt Herren.
unntatt Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal få se det. Landet han satte foten på, vil jeg gi ham og hans sønner, fordi han helhjertet fulgte HERREN.
uten Kaleb, Jefunnes sønn; han skal få se det. Til ham vil jeg gi det landet han har trått på, og til sønnene hans, fordi han helhjertet fulgte Herren.
unntatt Kaleb, Jefunnes sønn. Han skal se det, og til ham og hans barn vil jeg gi det landet han har trådt på, fordi han har fulgt HERREN av hele sitt hjerte.
Unntatt Kaleb, Jefunnes sønn. Han skal se det, og jeg vil gi landet han trådte på, til ham og hans barn, fordi han trofast har fulgt Herren.
unntatt Kaleb, sønn av Jefunne; han skal se det, og til ham vil jeg gi det landet han har gått på, og til hans barn, fordi han har fulgt HERREN fullt ut.
Unntatt Caleb, Jefunnes sønn; han skal se det, og til ham vil jeg gi landet som han har gått på, og til hans barn, fordi han helt har fulgt Herren.
Unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, han skal se det, og til ham og hans barn vil jeg gi det landet han har gått over, fordi han fullt ut har fulgt Herren.
Unntatt Kaleb, Jefunnes sønn; han skal se det, og til ham og hans etterkommere vil jeg gi det landet han har tråkket på, fordi han fullt ut har fulgt Herren.
bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne; han skal se det, og jeg vil gi ham og hans barn landet han har tråkket på, fordi han har fulgt Herren fullt og helt.
unntatt Caleb, Jephunnahs sønn; han skal få se det, og til ham vil jeg gi det landet han har vandret på, og til hans etterkommere, fordi han helhjertet fulgte Herren.
bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne; han skal se det, og jeg vil gi ham og hans barn landet han har tråkket på, fordi han har fulgt Herren fullt og helt.
unntatt Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal se det, og til ham og hans sønner vil jeg gi det landet han trådte på, fordi han helhjertet fulgte Herren.
except Caleb son of Jephunneh. He will see it, and I will give him and his descendants the land on which he walked, because he wholeheartedly followed the LORD.
bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn. Han skal få se det, og jeg vil gi ham og hans etterkommere det landet han trådte på, fordi han fullt ut fulgte Herren.
uden Caleb, Jephunne Søn, han skal see det, og ham vil jeg give det Land, som han haver traadt paa, og hans Børn, fordi han haver fuldkommeligen efterfulgt Herren.
Save Caleb the son of Jephunneh; he shall see it, and to him will I give the land that he hath trodn upon, and to his children, because he hath wholly followed the LORD.
unntatt Kaleb, sønn av Jefunne; han skal se det, og han skal få det landet som han har trådt på, og til hans barn, fordi han fullt ut fulgte Herren.
Except Caleb the son of Jephunneh; he shall see it, and to him and his children I will give the land he has trodden upon, because he has fully followed the LORD.
unntatt Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal se det, og til ham vil jeg gi landet han har trådt på, og til hans barn, fordi han fullt ut fulgte Herren.
bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal se det, og jeg skal gi landet han har gått på, til ham og hans sønner, fordi han har fullt fulgt Herren.
unntatt Kaleb, sønn av Jefunne: han skal se det, og til ham vil jeg gi landet han trådte på, og til hans barn, fordi han fullt ut fulgte Herren.
unntatt Kaleb, sønn av Jefunne; han skal se det, og til ham og hans etterkommere vil jeg gi landet han har gått på, fordi han har fulgt Herren fullt og helt.
saue Caleb the sonne of Iephune, he shall se it, and to him I will geue the londe which he hath walked in ad to his childern, because he hath contynually folowed the Lorde.
excepte Caleb the sonne of Iephune, he shal se it. And vnto him wyl I geue the londe that he hath trodde vpon, & to his children, because he hath perfectly folowed the LORDE.
Saue Caleb the sonne of Iephunneh: he shall see it, and to him will I giue the land that he hath troden vpon, and to his children, because he hath constantly followed the Lord.
Saue Caleb the sonne of Iephune, he shall see it, and to him wyll I geue the lande that he hath troden vpon, and to his chyldren, because he hath folowed the Lorde.
Save Caleb the son of Jephunneh; he shall see it, and to him will I give the land that he hath trodden upon, and to his children, because he hath wholly followed the LORD.
save Caleb the son of Jephunneh: he shall see it; and to him will I give the land that he has trodden on, and to his children, because he has wholly followed Yahweh.
save Caleb son of Jephunneh -- he doth see it, and to him I give the land on which he hath trodden, and to his sons, because that he hath been fully after Jehovah.
save Caleb the son of Jephunneh: he shall see it; and to him will I give the land that he hath trodden upon, and to his children, because he hath wholly followed Jehovah.
save Caleb the son of Jephunneh: he shall see it; and to him will I give the land that he hath trodden upon, and to his children, because he hath wholly followed Jehovah.
But only Caleb, the son of Jephunneh, he will see it; and to him and to his children I will give the land over which his feet have gone, because he has been true to the Lord with all his heart.
except Caleb the son of Jephunneh: he shall see it; and to him will I give the land that he has trodden on, and to his children, because he has wholly followed Yahweh."
The exception is Caleb son of Jephunneh; he will see it and I will give him and his descendants the territory on which he has walked, because he has wholeheartedly followed me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjueårsalderen og oppover, skal få se landet som jeg sverget å gi Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fulgt meg fullt og helt.
12Unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, Nuns sønn; for de har fullt og helt fulgt Herren.
23sannelig, de skal ikke få se landet som jeg sverget å gi deres fedre. Ingen av dem som har trosset meg, skal se det.
24Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd i seg og helhjertet har fulgt meg, ham vil jeg føre inn i landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.
35Sannelig, ingen av mennene i denne onde slekten skal få se det gode landet som jeg sverget å gi fedrene deres,
12Gi meg nå dette fjellet som Herren talte om den dagen. Du hørte den dagen at anakittene var der, og at byene var store og befestet. Dersom Herren er med meg, skal jeg være i stand til å drive dem ut, slik Herren sa.
13Da velsignet Josva ham og ga Kaleb, sønn av Jefunne, Hebron til arv.
14Derfor ble Hebron Kalebs arv, han som var sønn av Jefunne, kenisitten, til denne dag, fordi han fulgte Herren, Israels Gud, helhjertet.
30sannelig, dere skal ikke komme inn i landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
31Men de små barna deres, som dere sa skulle bli et bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet som dere har foraktet.
65For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Og det var ikke igjen noen av dem, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
6Da kom mennene fra Juda til Josva i Gilgal. Og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og deg i Kadesj-Barnea.
7Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg ut fra Kadesj-Barnea for å speide ut landet. Jeg kom tilbake med en melding etter min overbevisning.
8Men mine brødre som gikk opp sammen med meg, fikk folket til å miste motet. Jeg derimot fulgte Herren min Gud helhjertet.
9Den dagen sverget Moses: Sannelig, det landet hvor din fot har trådt, skal være din arv og dine etterkommeres for alltid, fordi du har fulgt Herren min Gud helhjertet.
37de mennene som brakte det onde ryktet om landet, døde av en pest for Herrens ansikt.
38Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som gikk for å speide i landet, ble i live.
6Av Judas stamme: Kaleb, Jefunnes sønn.
37Også på grunn av dere ble Herren vred på meg og sa: Også du skal ikke gå inn dit.
38Men Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå inn dit. Styrk ham, for han skal la Israel få det til arv.
39Og de små barna deres, som dere sa skulle bli et bytte, og barna deres, som den dagen ikke visste å skille mellom godt og ondt, de skal gå inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
19Og navnene på mennene er disse: Fra Juda stamme: Kaleb, Jefunnes sønn.
20De ga Hebron til Kaleb, slik Moses hadde sagt; og han drev derfra ut Anaks tre sønner.
13Til Kaleb, sønn av Jefunne, ga han en del blant Judas barn, etter Herrens befaling til Josva: Arbas by, Anaks far - byen er Hebron.
14Kaleb drev bort derfra Anaks tre sønner: Sjesjai, Ahiman og Talmai, Anaks sønner.
6Vær sterk og modig! For du skal la dette folket få landet som arv, det jeg med ed lovte deres fedre å gi dem.
56Men byens mark og dens landsbyer ga de til Kaleb, Jefunnes sønn.
30Da fikk Kaleb folket til å tie for Moses og sa: La oss dra opp med en gang og ta det i eie, for vi er fullt i stand til å gjøre det.
6Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som hadde vært blant dem som speidet i landet, rev klærne sine i stykker
7og sa til hele Israels menighet: Landet vi dro gjennom for å speide i, er et svært godt land.
12Men markene til byen og landsbyene omkring ga de til Kaleb, Jefunnes sønn, som hans eiendom.
23Han gav Josva, Nuns sønn, et påbud og sa: Vær sterk og modig! For du skal føre Israels barn inn i landet som jeg med ed har lovt dem, og jeg skal være med deg.
6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket – de stridsdyktige mennene som kom ut av Egypt – var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst; om dem hadde Herren sverget at han ikke skulle la dem få se landet som Herren hadde sverget for deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.
8Se, jeg har lagt landet foran dere. Gå inn og ta landet i eie, det landet som Herren sverget å gi deres fedre Abraham, Isak og Jakob, og deres etterkommere etter dem.
28Men gi Josva påbud, og oppmuntre og styrk ham; for han skal gå over foran dette folket, og han skal la dem ta i eie det landet du skal få se.
7Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham, mens hele Israel så på: Vær sterk og modig! For du skal gå med dette folket inn i det landet som HERREN med ed lovet deres fedre å gi dem, og du skal la dem få det til arv.
52Du skal se landet foran deg, men dit skal du ikke gå – til landet som jeg gir Israels barn.
4Herren sa til ham: Dette er landet som jeg svor å gi til Abraham, Isak og Jakob: Jeg vil gi det til din ætt. Jeg har latt deg se det med dine egne øyne, men du skal ikke gå over dit.
3Hvert sted dere setter foten, har jeg gitt dere, slik jeg sa til Moses.
21Også på meg ble Herren harm for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren deres Gud gir dere til arv.
22Jeg må dø i dette landet; jeg får ikke gå over Jordan. Men dere skal gå over og ta det gode landet i eie.
21Se, Herren din Gud har lagt landet foran deg. Dra opp og ta det i eie, slik Herren, dine fedres Gud, har sagt til deg. Frykt ikke og la deg ikke skremme.
1Josva var nå gammel og langt oppe i årene. Herren sa til ham: Du er gammel og langt oppe i årene, men det er ennå mye land som gjenstår å innta.