Dommernes bok 11:28

Norsk KJV Aug 2025

Men kongen over ammonittene ville ikke høre på de ordene Jefta sendte ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kong 14:11 : 11 Men Amasja ville ikke høre. Da dro Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
  • Ordsp 16:18 : 18 Hovmod går forut for undergang, og en stolt ånd forut for fall.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Dom 11:2-15
    14 vers
    84%

    2Gileads kone fødte ham sønner. Da konens sønner ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke arve i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.

    3Da flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet det seg løse menn om Jefta, og de dro ut sammen med ham.

    4Etter en tid hendte det at ammonittene førte krig mot Israel.

    5Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro Gileads eldste for å hente Jefta fra landet Tob.

    6De sa til Jefta: Kom og bli vår anfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.

    7Jefta sa til Gileads eldste: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere nå til meg når dere er i nød?

    8Gileads eldste sa til Jefta: Nettopp derfor vender vi oss nå til deg, så du kan gå med oss og kjempe mot ammonittene, og bli vårt overhode over alle innbyggerne i Gilead.

    9Jefta sa til Gileads eldste: Dersom dere henter meg hjem igjen for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, vil dere da gjøre meg til deres overhode?

    10Gileads eldste sa til Jefta: Herren være vitne mellom oss: Vi skal gjøre slik du har sagt.

    11Da gikk Jefta med Gileads eldste, og folket gjorde ham til overhode og anfører over seg. Jefta la fram alle sine ord for Herren i Mispa.

    12Jefta sendte sendebud til kongen over ammonittene og sa: Hva har du med meg å gjøre siden du kommer mot meg for å kjempe i mitt land?

    13Kongen over ammonittene svarte sendebudene fra Jefta: Israel tok landet mitt da de kom opp fra Egypt, fra Arnon helt til Jabbok og til Jordan. Gi nå landene tilbake i fred.

    14Jefta sendte på nytt sendebud til kongen over ammonittene.

    15Han sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken landet til Moab eller landet til ammonittene.

  • Dom 12:1-4
    4 vers
    80%

    1Mennene fra Efraim samlet seg, dro nordover og sa til Jefta: «Hvorfor dro du over for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss med deg? Vi skal brenne huset ditt over deg med ild.»

    2Jefta sa til dem: «Jeg og folket mitt var i hard strid med ammonittene. Da jeg kalte på dere, reddet dere meg ikke ut av deres hånd.»

    3«Da jeg så at dere ikke kom meg til hjelp, satte jeg livet på spill, dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?»

    4Da samlet Jefta alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim. Gileadittene slo Efraim, fordi de sa: «Dere gileaditter er Efraims flyktninger, midt blant efraimittene og blant manassittene.»

  • Dom 11:27
    79%

    27Derfor har jeg ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett når du fører krig mot meg. Herren, dommeren, får dømme i dag mellom israelittene og ammonittene.

  • Dom 11:29-33
    5 vers
    79%

    29Da kom Herrens Ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, dro gjennom Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.

    30Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du sannelig gir ammonittene i min hånd,

    31da skal det som enn kommer ut gjennom dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.

    32Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.

    33Han slo dem fra Aroer helt til Minnit, tjue byer, og til vinmarkssletten, med et svært stort mannefall. Slik ble ammonittene underlagt israelittene.

  • 2 Kong 14:11
    72%

    11Men Amasja ville ikke høre. Da dro Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.

  • 1 Sam 28:18
    71%

    18Fordi du ikke lød Herrens røst og ikke fullbyrdet hans brennende vrede over Amalek, derfor har Herren gjort dette mot deg i dag.

  • Dom 11:35-36
    2 vers
    71%

    35Da han så henne, flengte han klærne sine og sa: Ve meg, min datter! Du har brakt meg i dyp nød og er blant dem som gjør meg ondt. For jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.

    36Hun sa til ham: Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, så gjør med meg etter det som har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.

  • 1 Sam 11:1
    70%

    1Da kom Nahasj, ammonitten, og slo leir mot Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahasj: Slutt en pakt med oss, så skal vi tjene deg.

  • 2 Krøn 33:10
    70%

    10Herren talte til Manasse og til folket hans, men de ville ikke høre.

  • 5 Mos 2:37
    70%

    37Bare landet til ammonittene gikk dere ikke inn i, heller ikke noe sted ved Jabbok-elven, eller byene i fjellene, eller noe av det Herren vår Gud forbød oss.

  • Jer 49:1
    70%

    1Om ammonittene. Så sier Herren: Har ikke Israel sønner? Har han ingen arving? Hvorfor arver da deres konge Gad, og hans folk bor i Gads byer?

  • Dom 10:9
    69%

    9Ammonittene gikk også over Jordan for å kjempe mot Juda, mot Benjamin og mot Efraims hus; så Israel ble hardt trengt.

  • Jer 37:2
    69%

    2Men verken han, hans tjenere eller landets folk ville høre på HERRENS ord, som han talte gjennom profeten Jeremia.

  • 1 Sam 15:19
    69%

    19Hvorfor adlød du da ikke Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?

  • Amos 1:13
    69%

    13Så sier Herren: For tre misgjerninger av ammonittene, ja for fire, vil jeg ikke holde straffen tilbake, fordi de skar opp de gravide kvinnene i Gilead for å utvide grensene sine.

  • 2 Krøn 25:7
    69%

    7Men en gudsmann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, nemlig med hele Efraims folk.

  • Dom 11:17
    68%

    17Da sendte Israel sendebud til kongen i Edom og sa: La oss, ber vi, få gå gjennom landet ditt. Men kongen i Edom ville ikke høre. På samme måte sendte de til kongen i Moab, men han samtykket ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.

  • Dom 10:17-18
    2 vers
    68%

    17Så samlet ammonittene seg og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg også og slo leir i Mispa.

    18Da sa folket og høvdingene i Gilead til hverandre: Hvem er den mannen som vil begynne kampen mot ammonittene? Han skal være leder over alle innbyggerne i Gilead.

  • 2 Krøn 25:20
    68%

    20Men Amasja ville ikke høre; for dette kom fra Gud, for at han skulle overgi dem i fiendenes hånd, fordi de hadde søkt Edoms guder.

  • 2 Krøn 20:1
    68%

    1Det hendte også etter dette at moabittene og ammonittene, og sammen med dem også andre, foruten ammonittene, dro ut for å føre krig mot Josjafat.

  • 1 Krøn 19:1
    68%

    1Etter dette døde Nahasj, kongen over ammonittene, og sønnen hans ble konge i hans sted.

  • 5 Mos 1:45
    68%

    45Dere kom tilbake og gråt for Herrens ansikt, men Herren ville ikke høre på deres røst og lyttet ikke til dere.

  • 2 Krøn 20:10
    68%

    10Og nå: se, ammonittene og moabittene og Se’ir-fjellet – dem du ikke lot Israel angripe da de kom fra Egyptens land, men de gikk utenom dem og utryddet dem ikke –

  • Sef 2:8
    68%

    8Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns skjellsord, hvordan de har hånet mitt folk og gjort seg store mot deres grense.

  • 2 Kong 22:18
    68%

    18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,

  • 2 Krøn 18:17
    68%

    17Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men bare ondt?

  • Jer 11:11
    67%

    11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke skal kunne slippe unna. Når de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.