Dommernes bok 16:28
Da ropte Samson til Herren og sa: Å, Herre Gud, kom meg i hu, jeg ber deg, og styrk meg, jeg ber deg, bare denne ene gangen, Gud, så jeg med ett kan få hevn over filisterne for mine to øyne.
Da ropte Samson til Herren og sa: Å, Herre Gud, kom meg i hu, jeg ber deg, og styrk meg, jeg ber deg, bare denne ene gangen, Gud, så jeg med ett kan få hevn over filisterne for mine to øyne.
Da ropte Samson til Herren og sa: "Herre Gud, kom meg i hu, jeg ber deg, og styrk meg, jeg ber deg, bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan få én hevn for mine to øyne på filisterne."
Da ropte Samson til Herren og sa: «Herre Gud, kom meg i hu, jeg ber, og styrk meg, jeg ber, bare denne gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne med ett hevnslag for ett av øynene mine.»
Og Samson ropte til HERREN og sa: Herre GUD, husk meg og styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg med ett kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.
Samson ropte til Herren og sa: ‘Herre Gud, husk meg nå og gjør meg sterk, bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.’
Samson ropte til Herren og sa: «Herre Gud, husk meg, jeg ber deg, og styrk meg denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.»
Og Samson ropte til Herren og sa: O Herre Gud, husk meg, jeg ber deg, og styrk meg, jeg ber deg, bare denne ene gangen, O Gud, så jeg kan få hevn på filistrene for mine to øyne.
Samson ropte til Herren og sa: Herre Gud, husk meg og styrk meg denne ene gangen, Gud, så jeg kan få hevne meg på filisterne for begge øynene mine!
Samson ropte til Herren: 'Herre, min Gud, husk meg nå og styrk meg denne ene gangen slik at jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.'
Samson ropte til Herren og sa: Å, Herre Gud, husk meg, jeg ber deg, styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.
Da ropte Samson til Herren og sa: ‘Herre Gud, husk meg og styrk meg – bare denne ene gangen, Gud – slik at jeg straks kan ta hevn over filisterne for de øyne de tok fra meg.’
Samson ropte til Herren og sa: Å, Herre Gud, husk meg, jeg ber deg, styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.
Samson ropte til Herren og sa: «Herre Gud, kom i hu meg! Styrk meg denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for det ene av mine to øyne.»
Then Samson called to the LORD, 'Sovereign LORD, remember me. Please, God, strengthen me just once more, and let me with one blow get revenge on the Philistines for my two eyes.'
Simson ropte til Herren og sa: «Herre Gud, husk meg, vær så snill og styrk meg en siste gang, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for ett av mine to øyne.»
Men Samson kaldte paa Herren og sagde: Herre, Herre! Kjære, kom mig ihu, og Kjære, styrk mig dog, o Gud! denne Gang, at jeg maa eengang hevne mig tilgavns paa Philisterne for begge mine Øines Skyld!
And Samson called unto the LORD, and said, O Lord GOD, remember me, I pray thee, and strengthen me, I pray thee, only this once, O God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes.
Samson ropte til Herren og sa: Herre Gud, kom i hu meg, ber jeg deg, styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.
Then Samson called to the LORD, saying, "O Lord GOD, remember me, I pray! Strengthen me, I pray, just this once, O God, that I may with one blow take vengeance on the Philistines for my two eyes."
Samson ropte til Herren og sa: «Herre Gud, husk meg, vær så snill, og styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevnes på filistrene for mine to øyne.»
Samson ropte til Herren og sa: 'Herre Gud, husk meg, vær så snill, og styrk meg, vær så snill, denne ene gangen, Gud, så jeg kan ta hevn over filisterne for mine to øyne.'
Samson ropte til Herren og sa: «O Herre Gud, husk meg, jeg ber deg, og styrk meg, jeg ber deg, bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filistrene for mine to øyne.»
Da ropte Samson til Herren og sa: Herre Gud, husk meg nå, styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine øyne.
But Samson called vpon the LORDE, & sayde: O LORDE LORDE, thynke vpon me, & strength me but this once O God I beseke the, yt for both myne eyes I maye auege me on the Philistynes.
Then Samson called vnto the Lorde, and sayde, O Lord God, I pray thee, thinke vpon me: O God, I beseech thee, strengthen me at this time onely, that I may be at once auenged of the Philistims for my two eyes.
And Samson called vnto the Lorde, and sayde: O Lorde God I pray thee thyncke vpon me, and strengthen me I beseche thee at this tyme onelye O God, that I may be at once auenged of the Philistines for my two eyes.
And Samson called unto the LORD, and said, O Lord GOD, remember me, I pray thee, and strengthen me, I pray thee, only this once, O God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes.
Samson called to Yahweh, and said, Lord Yahweh, remember me, Please, and strengthen me, Please, only this once, God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes.
And Samson calleth unto Jehovah, and saith, `Lord Jehovah, remember me, I pray Thee, and strengthen me, I pray Thee, only this time, O God; and I am avenged -- vengeance at once -- because of my two eyes, on the Philistines.'
And Samson called unto Jehovah, and said, O Lord Jehovah, remember me, I pray thee, and strengthen me, I pray thee, only this once, O God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes.
And Samson called unto Jehovah, and said, O Lord Jehovah, remember me, I pray thee, and strengthen me, I pray thee, only this once, O God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes.
And Samson, crying out to the Lord, said, O Lord God, do have me now in mind, and do make me strong only this once, O God, so that I may take one last payment from the Philistines for my two eyes.
Samson called to Yahweh, and said, "Lord Yahweh, remember me, please, and strengthen me, please, only this once, God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes."
Samson called to the LORD,“O Sovereign LORD, remember me! Strengthen me just one more time, O God, so I can get swift revenge against the Philistines for my two eyes!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Så grep Samson om de to midterste søylene som huset sto på og som bar det, den ene med høyre hånd og den andre med venstre.
30Samson sa: La meg dø sammen med filisterne! Så bøyde han seg med all sin kraft, og huset falt over fyrstene og over hele folket som var der inne. De han drepte ved sin død, var flere enn dem han hadde drept mens han levde.
31Siden kom brødrene hans og hele hans fars hus ned og tok ham. De bar ham opp og begravde ham mellom Sora og Esjtaol, på gravstedet til faren hans, Manoa. Han var dommer i Israel i tjue år.
17Da fortalte han henne alt og sa: Barberkniv har aldri kommet på hodet mitt, for jeg har vært nasir for Gud fra mors liv. Blir jeg raket, vil styrken min forlate meg; jeg blir svak og blir som alle andre menn.
18Da Dalila så at han hadde fortalt henne alt, sendte hun bud og kalte til seg fyrstene blant filisterne og sa: Kom opp denne gangen, for han har fortalt meg alt. Da kom fyrstene blant filisterne til henne, og de hadde pengene med seg.
19Hun lot ham sove i fanget sitt; hun ropte på en mann og fikk ham til å barbere av de sju lokkene på hodet hans. Så begynte hun å plage ham, og styrken hans forlot ham.
20Hun sa: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet opp av søvnen og sa: Jeg skal komme meg løs som før og riste meg fri. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
21Da grep filisterne ham og stakk ut øynene hans. De førte ham ned til Gaza, bandt ham med bronselenker, og han måtte male korn i fengselet.
22Men håret på hodet hans begynte å vokse igjen etter at han var blitt raket.
23Fyrstene blant filisterne samlet seg for å ofre et stort offer til sin gud Dagon og for å holde fest. De sa: Vår gud har gitt Samson, vår fiende, i våre hender.
24Da folket fikk se ham, priste de sin gud og sa: Vår gud har gitt i våre hender vår fiende, han som ødela landet vårt og drepte mange av oss.
25Da de var i munter stemning, sa de: Hent Samson, så han kan underholde oss. De hentet Samson ut fra fengselet, og han underholdt dem. De stilte ham mellom søylene.
26Samson sa til gutten som førte ham ved hånden: La meg få kjenne på søylene som huset står på, så jeg kan støtte meg mot dem.
27Huset var fullt av menn og kvinner, og alle fyrstene blant filisterne var der. På taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som så på mens Samson underholdt dem.
6Da sa filisterne: Hvem har gjort dette? De svarte: Samson, svigersønnen til mannen fra Timna, fordi han tok hans kone og ga henne til hans ledsager. Så dro filisterne opp og brente henne og hennes far med ild.
7Da sa Samson til dem: Selv om dere har gjort dette, skal jeg ta hevn over dere; deretter vil jeg holde opp.
8Han slo dem hofte og lår med stort mannefall. Deretter dro han ned og bodde på toppen av klippen Etam.
3Da sa Samson: Nå står jeg uten skyld overfor filisterne, selv om jeg gjør dem ondt.
3Han ble liggende til midnatt; ved midnatt sto han opp, tok byportens dører med de to stolpene, tok dem løs med tverrbommen og det hele, la dem på skuldrene og bar dem opp til toppen av høyden som ligger foran Hebron.
4Senere ble han glad i en kvinne i Sorekdalen, som het Dalila.
5Fyrstene blant filisterne kom til henne og sa: Lokk ham, og finn ut hvor den store styrken hans ligger, og hvordan vi kan få overtaket på ham, så vi kan binde ham og plage ham. Så skal vi hver gi deg ellevehundre sølvstykker.
6Da sa Dalila til Samson: Si meg, jeg ber deg, hvor den store styrken din ligger, og hvordan du kan bindes og gjøres maktesløs.
7Samson sa til henne: Hvis de binder meg med sju friske buestrenger som aldri har vært tørket, da blir jeg svak og blir som en hvilken som helst annen mann.
8Fyrstene blant filisterne kom da til henne med sju friske buestrenger som ikke var tørket, og hun bandt ham med dem.
9Mens menn lå i bakhold og ventet i rommet, sa hun til ham: Filisterne er over deg, Samson! Men han røk buestrengene i stykker som en tråd av lin ryker når den kommer nær ild. Så fikk de likevel ikke vite hemmeligheten med styrken hans.
10Da sa Dalila til Samson: Se, du har gjort narr av meg og fortalt meg løgner. Nå må du si meg hvordan du kan bindes.
11Han sa til henne: Hvis de binder meg hardt med nye tau som aldri har vært brukt, da blir jeg svak og blir som en annen mann.
12Dalila tok da nye tau og bandt ham med dem. Så sa hun: Filisterne er over deg, Samson! Og menn lå i bakhold i rommet. Men han røk dem av armene som en tråd.
13Da sa Dalila til Samson: Til nå har du gjort narr av meg og fortalt meg løgner. Si meg hvordan du kan bindes. Han svarte: Hvis du vever de sju hårlokkene mine inn i renningen på veven.
14Hun festet det med pluggen og sa til ham: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet opp av søvnen og dro med seg vevpluggen og renningen sammen med veven.
15Hun sa til ham: Hvordan kan du si: Jeg elsker deg, når hjertet ditt ikke er med meg? Du har gjort narr av meg tre ganger og ikke fortalt meg hvor den store styrken din ligger.
10Da sa mennene i Juda: Hvorfor er dere kommet opp mot oss? De svarte: Vi er kommet for å binde Samson, for å gjøre mot ham slik han har gjort mot oss.
11Da dro tre tusen menn fra Juda opp til toppen av klippen Etam og sa til Samson: Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er det du har gjort mot oss? Han svarte dem: Som de gjorde mot meg, slik har jeg gjort mot dem.
12De sa til ham: Vi er kommet ned for å binde deg og gi deg i filisternes hånd. Da sa Samson til dem: Sverg meg at dere ikke selv vil overfalle meg.
15Han fant en fersk kjeve av et esel, rakte ut hånden og tok den, og med den slo han tusen mann i hjel.
16Da sa Samson: Med eselkjeven, haug på haug! Med eselkjeven har jeg slått tusen mann i hjel.
17Da han var ferdig med å tale, kastet han kjeven fra seg, og han kalte stedet Ramat-Lehi.
18Han var svært tørst og ropte til Herren og sa: Du har gitt din tjener denne store utfrielsen. Og nå skal jeg dø av tørst og falle i de uomskårnes hånd?
24Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Gutten vokste opp, og Herren velsignet ham.
46I dag vil Herren overgi deg i min hånd. Jeg vil slå deg og ta hodet av deg, og i dag vil jeg gi likene av filisternes hær til himmelens fugler og jordens ville dyr, så hele jorden kan vite at det er en Gud i Israel.
15På den sjuende dagen sa de til Samsons kone: Lokk mannen din til å forklare oss gåten, ellers brenner vi deg og din fars hus med ild. Har dere invitert oss hit for å ta fra oss det vi eier? Er det ikke slik?
16Da gråt Samsons kone for ham og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke. Du har lagt fram en gåte for mitt folk, og du har ikke fortalt meg den! Han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt den verken til faren min eller moren min; skulle jeg da fortelle den til deg?
1Samson gikk ned til Timna og fikk se en kvinne i Timna, en av filisternes døtre.
2Han dro opp og fortalte det til faren og moren sin og sa: Jeg har sett en kvinne i Timna, en av filisternes døtre. Skaff henne til kone for meg.
3Da sa faren og moren til ham: Finnes det da ikke en kvinne blant dine brødres døtre eller i hele mitt folk, siden du går og vil ta deg en hustru blant de uomskårne filisterne? Men Samson sa til faren: Skaff henne til meg, for hun behager meg.
4Men faren og moren hans visste ikke at det var fra Herren, at han søkte en anledning mot filisterne; for på den tiden hadde filisterne herredømme over Israel.
19Da kom Herrens ånd over ham. Han gikk ned til Asjkelon, drepte tretti av deres menn, tok byttet deres og gav klesskift til dem som hadde forklart gåten. Han ble meget vred, og han dro opp til sin fars hus.
15Herre, du vet det: Husk meg, se til meg, og hevn meg på mine forfølgere. Ta meg ikke bort i din langmodighet. Vit at for din skyld har jeg båret vanære.
8De sa til Samuel: Ikke slutt å rope til Herren vår Gud for oss, så han frelser oss fra filisternes hånd.
3Se til meg og svar meg, Herre min Gud! Opplys mine øyne, så jeg ikke sover dødens søvn.