Så dro de fem mennene av sted og kom til Laisj. De så folket som bodde der: de levde sorgløst, etter sidonernes vis, rolige og trygge. Det var ingen hersker i landet som kunne ydmyke dem i noe; de var langt borte fra sidonerne og hadde ikke handel med noe folk.
De fem mennene dro av sted og kom til Lajisj. De så at folket som bodde der, levde trygt etter sidonernes skikk, rolige og uten bekymring. Det var ingen som krenket dem eller hersket over dem i landet. De var langt borte fra sidonerne og hadde ingen forbindelse med andre mennesker.
De fem mennene dro videre og kom til Laisj. De så at folket som bodde der, levde trygt, etter sidoniernes skikk, stille og sorgløst; det var ingen i landet som krenket dem eller hersket over dem. De var langt borte fra sidonierne og hadde ingen forbindelse med andre mennesker.
Da drog de fem mennene av sted og kom til Laisj og så folket som var der, hvordan de bodde trygt, på sidoniernes vis, stille og trygge. Og det var ingen hersker i landet som skammet dem i noe. De var langt fra sidonierne og hadde ikke noe å gjøre med noe menneske.
Så dro de fem mennene videre til byen Laish. De så at folket som bodde der, levde trygt, som sidonierne, i fred og tillit. Det var ingen som kunne skade dem i landet, og de hadde ikke arvinger til nød. De var langt fra sidonierne og hadde ingen forbindelser med andre folk.
De fem mennene dro videre og kom til Laish. De så folket som bodde der i trygghet, som sidonere, fredelige og trygge; det var ingen hersker i landet som kunne sette dem til skamme for noe. De bodde langt fra sidonere og hadde ikke noen saker med andre folk.
De så folket som bodde der, hvordan de levde trygt, etter Zidoniers skikk, stille; det fantes ingen fyrste i landet som kunne sette dem på skam, og de var langt fra Zidoniere og hadde ingen forbindelser med andre.
De fem mennene dro og kom til Lais, og de så et folk som levde trygt, stille og i fred, som sidonerne. Det var ingen som truet dem, og de var langt fra sidonerne og hadde ingen handel med andre mennesker.
Så dro de fem mennene av sted og kom til Laish. De så at folket der levde trygt, slik sidonerne gjorde, fredelig og trygt. Det manglet ikke noe i landet, og de var langt fra sidonerne og hadde ingen sak med andre mennesker.
Så dro de fem menn og kom til Laish. Der så de folket som bodde der, hvordan de levde bekymringsløst, etter sidoniernes skikker, rolige og trygge. Det var ingen hersker i landet som kunne skamme dem, og de var langt borte fra sidonierne og hadde ingen handel med noen andre.
Så dro de fem mennene videre og kom til Laish, hvor de så at folket levde ubekymret, på samme måte som zidonerne – fredelig og trygt, uten noen myndighet til å irettesette dem, og de holdt seg langt unna Zidon.
Så dro de fem menn og kom til Laish. Der så de folket som bodde der, hvordan de levde bekymringsløst, etter sidoniernes skikker, rolige og trygge. Det var ingen hersker i landet som kunne skamme dem, og de var langt borte fra sidonierne og hadde ingen handel med noen andre.
Så dro de fem mennene videre og kom til Laish. Der så de folket som bodde trygt, etter sidonernes skikk, stille og trygge. Det var ingen som hersket over dem eller krenket dem i landet. De var langt borte fra sidonerne og hadde ingen forbindelse med noen andre.
The five men left and came to Laish. They saw that the people there were living in security, like the Sidonians—peaceful and unsuspecting. No one in the land was oppressing them or causing harm. They lived far from the Sidonians and had no relationship with any other people.
Så dro de fem mennene videre og kom til Laish. De så folket som bodde der, leve trygt, som sidonerne, stille og trygge. Det var ingen som kunne krenke dem i landet, som kunne ta fra dem noen ting. De var langt fra sidonerne og hadde ingen handel med mennesker.
Da gik de fem Mænd og kom til Lais; og de saae, at det Folk, som der var midt udi, boede tryggeligen, de vare rolige og trygge efter de Zidoniers Viis, og der var Ingen, som lastede nogen Ting i Landet, som havde Magt til at styre dem; og de vare langt fra de Zidonier og havde ingen Handel med (noget) Menneske.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people that were therein, how they dwelt careless, after the manner of the Zidonians, quiet and secure; and there was no magistrate in the land, that might put them to shame in any thing; and they were far from the Zidonians, and had no business with any man.
Så dro de fem mennene videre og kom til La'isj og så folkene der, hvordan de levde trygt, på samme måte som sidonerne, rolige og trygge. Det var ingen myndighetsperson i landet som kunne gjøre dem skam, og de bodde langt fra sidonerne og hadde ingen handel med noen.
Then the five men departed and came to Laish, and saw the people that were there, how they dwelt securely like the Zidonians, quiet and secure, and there was no magistrate in the land to put them to shame in anything, and they were far from the Zidonians and had no business with anyone.
Så dro de fem mennene, og kom til Laïs, og så folket som bodde der, hvordan de levde trygt, slik sidonierne gjorde, stille og sikre. For det var ingen i landet som hadde makt til å gjøre dem noen skam i noe, og de var langt fra sidonierne og hadde ingen omgang med andre.
Da dro de fem mennene til Laish, og de så folket som bodde der trygt, som sidonerne, rolige og selvsikre; ingen forsøkte å skade dem, og de bodde langt fra sidonerne og hadde ingen forbindelse med noen andre.
Da dro de fem mennene videre til Laish, og de så folket som bodde der i trygghet, på samme måte som sidonierne, rolige og trygge. Det fantes ingen autoritet i landet som kunne påføre dem skam i noe, og de var langt fra sidonierne og hadde ingen forretninger med noen.
Så dro de fem videre til Laish og så folket der som levde trygt og uten bekymring, som sidonere, rolige og trygge. De hadde alt de trengte, og de holdt til langt fra sidonere og hadde ingen handel med Aram.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people that were therein, how they dwelt in security, after the manner of the Sidonians, quiet and secure; for there was none in the land, possessing authority, that might put [them] to shame in anything, and they were far from the Sidonians, and had no dealings with any man.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people that were therein, how they dwelt careless, after the manner of the Zidonians, quiet and secure; and there was no magistrate in the land, that might put them to shame in any thing; and they were far from the Zidonians, and had no business with any man.
Then the fyue men wente their waye, & came vnto Lais, and sawe that the people which was therin, dwelt sure, euen as ye Sidonians, at rest, and carelesse, and that there was no lorde in the londe to vexe them, and were farre from the Sidonias, and had nothinge to do with eny man.
Then the fiue men departed and came to Laish, and sawe the people that were therein, which dwelt carelesse, after the maner of the Zidonians, quiet and sure, because no man made any trouble in the lande, or vsurped any dominion: also they were farre from the Zidonians, and had no businesse with other men.
Then the fyue men departed, & came to Lais, and sawe the people that were therin, howe they dwelt carelesse, after the maner of the Sidons styll, & without castyng of perils, and that no man made any trouble in the lande, or vsurped any dominion: but were farre from the Sidons, and had no busynesse with other men.
¶ Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people that [were] therein, how they dwelt careless, after the manner of the Zidonians, quiet and secure; and [there was] no magistrate in the land, that might put [them] to shame in [any] thing; and they [were] far from the Zidonians, and had no business with [any] man.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people who were therein, how they lived in security, after the manner of the Sidonians, quiet and secure; for there was none in the land, possessing authority, that might put [them] to shame in anything, and they were far from the Sidonians, and had no dealings with any man.
And the five men go, and come in to Laish, and see the people which `is' in its midst, dwelling confidently, according to the custom of Zidonians, quiet and confident; and there is none putting to shame in the land in `any' thing, possessing restraint, and they `are' far off from the Zidonians, and have no word with `any' man.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people that were therein, how they dwelt in security, after the manner of the Sidonians, quiet and secure; for there was none in the land, possessing authority, that might put `them' to shame in anything, and they were far from the Sidonians, and had no dealings with any man.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people that were therein, how they dwelt in security, after the manner of the Sidonians, quiet and secure; for there was none in the land, possessing authority, that might put [them] to shame in anything, and they were far from the Sidonians, and had no dealings with any man.
Then the five men went on their way and came to Laish and saw the people who were there, living without thought of danger, like the Zidonians, quiet and safe; for they had everything on earth for their needs, and they were far from the Zidonians and had no business with Aram.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people who were therein, how they lived in security, in the way of the Sidonians, quiet and secure; for there was none in the land, possessing authority, that might put [them] to shame in anything, and they were far from the Sidonians, and had no dealings with any man.
So the five men journeyed on and arrived in Laish. They noticed that the people there were living securely, like the Sidonians do, undisturbed and unsuspecting. No conqueror was troubling them in any way. They lived far from the Sidonians and had no dealings with anyone.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Da sa Danittene til ham: La ikke stemmen din høres blant oss, ellers kan hissige menn falle over deg, og du mister livet, både du og din husstand.
26Så gikk Danittene sin vei. Da Mika så at de var for sterke for ham, vendte han om og dro tilbake til sitt hus.
27De tok det Mika hadde laget, og presten han hadde, og kom til Laisj, til et folk som levde rolig og trygt. De slo dem med sverdets egg og brente byen ned.
28Det var ingen som frelste dem, for den lå langt fra Sidon, og de hadde ikke handel med noe folk; og den lå i dalen ved Bet-Rehob. De bygde en by og bosatte seg der.
29De kalte byen Dan, etter navnet Dan, sin stamfar, som ble født av Israel. Men byens navn var først Laisj.
13Derfra gikk de videre til Efraims fjell og kom til Mikas hus.
14Da tok de fem mennene som hadde vært og speidet landet Laisj, til orde og sa til sine brødre: Vet dere at det i disse husene finnes en efod og terafim og et utskåret bilde og et støpt bilde? Tenk nå over hva dere vil gjøre.
15De svingte inn dit og kom til huset til den unge levitten, til Mikas hus, og hilste på ham.
8De kom tilbake til sine brødre i Sora og Esjtaol, og brødrene sa til dem: Hva sier dere?
9De sa: Stå opp, så vi kan dra opp mot dem! For vi har sett landet, og se, det er svært godt. Sitter dere stille? Vær ikke late; dra av sted for å gå inn og ta landet i eie.
10Når dere kommer dit, kommer dere til et trygt folk og til et romslig land, for Gud har gitt det i deres hånd – et sted hvor det ikke mangler noe av det som finnes på jorden.
11Da drog det ut derfra, fra Danittenes slekt, fra Sora og fra Esjtaol, seks hundre menn, væpnet med krigsvåpen.
6Da sa presten til dem: Gå i fred. Herren har øye med den veien dere går.
1I de dagene var det ingen konge i Israel. Og i de samme dagene søkte Danittenes stamme seg en arvelodd å bo i, for inntil den dagen hadde deres arvelodd ikke falt dem til blant Israels stammer.
2Danittene sendte fra sitt område fem menn av sin slekt, tapre menn, fra Sora og fra Esjtaol, for å speide ut landet og utforske det. De sa til dem: Gå og undersøk landet. Da de kom til Efraims fjell, til Mikas hus, overnattet de der.
3Da de var ved Mikas hus, kjente de igjen stemmen til den unge levitten. De svingte inn dit og sa til ham: Hvem har brakt deg hit? Hva gjør du på dette stedet, og hva har du her?
6I de dagene var det ingen konge i Israel; hver og en gjorde det som var rett i sine egne øyne.
7Det var en ung mann fra Betlehem i Juda, av Judas slekt. Han var levitt og oppholdt seg der som fremmed.
17De fem mennene som hadde gått for å speide landet, gikk inn, kom dit og tok det utskårne bildet, efoden, terafimene og det støpte bildet. Presten sto ved portinngangen med de seks hundre mennene som var væpnet med krigsvåpen.
6Så kom de til Gilead og til landet Tahtim-Hodshi; og de kom til Dan-Jaan og traktene ved Sidon,
15De tok av dit for å gå inn og overnatte i Gibea. Da han gikk inn, satte han seg på byens torg, for det var ingen som tok dem inn i huset sitt for natten.
5I de tider var det ingen fred, verken for den som gikk ut eller for den som kom inn, men stor uro rammet alle landenes innbyggere.
22Mens de gjorde hjertene glade, kom mennene i byen, noen Belials sønner, og omringet huset. De banket på døren og sa til husets herre, den gamle mannen: Før ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan ha seksuell omgang med ham.
11Du skal si: Jeg vil dra opp mot landet med ubefestede landsbyer; jeg vil gå til dem som er i ro og bor trygt, alle som bor uten murer og som verken har bommer eller porter.
25I de dager var det ingen konge i Israel. Hver gjorde det som var rett i sine egne øyne.
26Etter at de har båret sin skam og alle sine overtredelser som de har gjort mot meg, da de bodde trygt i sitt land uten at noen skremte dem.
3Det var: de fem fyrstene hos filisterne, og alle kanaaneerne, sidonierne og hivittene som bodde i Libanonfjellet, fra Baal-Hermon-fjellet til inngangen til Hamat.
21Så vendte de om og dro av sted, og de satte de små, buskapen og oppakningen foran seg.
22Da de var kommet et godt stykke fra Mikas hus, ble mennene som bodde i husene nær Mikas hus, samlet, og de innhentet Danittene.
21Disse mennene vil leve fredelig med oss. La dem derfor bo i landet og drive handel der, for landet er sannelig stort nok for dem. La oss ta døtrene deres til hustruer, og la oss gi dem våre døtre.
6I Sjamgars, sønn av Anat, dager, i Jaels dager, lå hovedveiene øde, og de reisende tok omveier på stiene.
16Da sa han: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: Disse har ingen herre; la hver og en vende hjem til sitt hus i fred.
9Filisterne dro så opp, slo leir i Juda og spredte seg i Lehi.
3Nå skal de si: Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke Herren. Hva kunne vel en konge gjøre for oss?
12Hvis du hører det bli sagt i en av byene dine som Herren din Gud har gitt deg å bo i,
25Da de begynte å bo der, fryktet de ikke Herren. Derfor sendte Herren løver blant dem, og noen av dem ble drept.
19De sa til ham: Ti stille, legg hånden over munnen, og bli med oss! Vær for oss en far og en prest. Er det bedre for deg å være prest for huset til én mann, eller å være prest for en stamme og en familie i Israel?
9For folket ble talt opp, og se, ingen av innbyggerne i Jabesj i Gilead var der.
9Da sa de til hverandre: «Det vi gjør, er ikke rett. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og likevel tier vi. Venter vi til morgengry, vil straff ramme oss. Kom nå, la oss gå og fortelle det til kongens hus.»
7Da filisterne hørte at israelittene var samlet i Mispa, dro filisternes fyrster opp mot Israel. Da israelittene fikk høre det, ble de redde for filisterne.
21Så dro de opp og speidet i landet fra Sins ørken til Rehob, slik en kommer til Hamat.
11Ved vannhentingsstedene, fri for bueskytternes larm, skal de fortelle om Herrens rettferdige gjerninger, ja, om hans rettferd mot dem som bor i hans landsbyer i Israel. Da dro Herrens folk ned til portene.
5Der ble de grepet av stor frykt, der det ikke var noe å frykte; for Gud har spredt knoklene til ham som slår leir mot deg. Du har gjort dem til skamme, fordi Gud har foraktet dem.
1I de dagene da det ikke var noen konge i Israel, var det en levitt som bodde som fremmed i fjelllandet Efraim. Han tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.