Dommernes bok 19:10
Men mannen ville ikke bli der den natten. Han sto opp og dro av sted og kom i nærheten av Jebus, det er Jerusalem. Han hadde to esler som var salet, og medhustruen var også med ham.
Men mannen ville ikke bli der den natten. Han sto opp og dro av sted og kom i nærheten av Jebus, det er Jerusalem. Han hadde to esler som var salet, og medhustruen var også med ham.
Men mannen ville ikke bli natten over. Han sto opp og dro av sted og kom frem til Jebus – det er Jerusalem. Med ham var et par sadlede esler, og hans medhustru var med ham.
Men mannen ville ikke bli natten over. Han brøt opp og dro av sted og kom til Jebus – det er Jerusalem. Med ham var et par salede esler, og medhustruen hans fulgte ham.
Men mannen ville ikke bli over natten, men sto opp og drog av sted og kom til rett overfor Jebus, det er Jerusalem. Og med ham var et par saddede esler, og hans medhustru var med ham.
Men mannen ønsket ikke å bli over natten. Han reiste seg og dro mot Jebus (som nå er Jerusalem), med to esler og sin medhustru.
Men mannen ville ikke bli der natten over. Han reiste seg og dro av sted og kom over mot Jebus, som er Jerusalem, og med seg hadde han to salte esler, og hans medhustru var med ham.
Men mannen ville ikke bli over natten, men han sto opp og dro, og kom til Jebus, som er Jerusalem; og der var to saddede esler med ham, og hans medhustru var også med ham.
Men mannen ville ikke bli over natten, så han gjorde seg klar og dro, og kom til området nær Jebus, som er Jerusalem. Han hadde med seg et par salede esler og sin medhustru.
Men mannen ville ikke overnatte; han reiste seg og dro av sted, og kom til Jebus, det som er Jerusalem, med et par salede esler og sin medhustru.
Men mannen ville ikke overnatte den natten. Han sto opp og dro, og kom til Jebus, det nåværende Jerusalem. Med seg hadde han to salte esler og sin medhustru.
Men mannen ville ikke overnatte den natten; han sto opp og dro, og kom til Jebus, som er Jerusalem, sammen med to esler, og hans konkubine var også med ham.
Men mannen ville ikke overnatte den natten. Han sto opp og dro, og kom til Jebus, det nåværende Jerusalem. Med seg hadde han to salte esler og sin medhustru.
Men mannen ville ikke bli over natten. Han reiste seg, dro av sted og kom til et sted like ved Jebus, som nå er Jerusalem. Han hadde med seg to esler og sin medhustru som var med ham.
But the man was unwilling to stay the night. He got up and left, arriving near Jebus (that is, Jerusalem). He had with him a pair of saddled donkeys and his concubine.
Men mannen ville ikke overnatte. Han dro videre og kom til Jebus (som nå er Jerusalem) med to salte esler og sin medhustru.
Men Manden vilde ikke blive om Natten, men gjorde sig rede og gik bort, og kom til tvært over for Jebus, det er Jerusalem; og et Par sadlede Asener vare med ham, og hans Medhustru var med ham.
But the man would not tarry that night, but he rose up and departed, and came over against Jebus, which is Jerusalem; and there were with him two asses saddled, his concubine also was with him.
Men mannen ville ikke bli der den natten. Han sto opp og dro, og kom nær Jebus, som er Jerusalem. Det var med ham to salte esler, og hans medhustru var også med ham.
But the man would not remain that night; he got up and departed and came opposite Jebus, which is Jerusalem, and with him were two saddled donkeys; his concubine also was with him.
Men mannen ville ikke bli natten over. Han reiste seg og dro, og kom til Jebus (det samme er Jerusalem); og med ham var to esler sekket, og hans medhustru var også med ham.
Mannen var ikke villig til å bli natten over, så han reiste og kom i nærheten av Jebus (som er Jerusalem), med sine salede esler og medhustruen.
Men mannen ville ikke bli der den natten, så han reiste seg og dro, og kom til Jebus (som er Jerusalem). Han hadde med seg et par esler med sadel, og hans medhustru var også med ham.
Men mannen ville ikke tilbringe mer tid der, så han gjorde seg klar og dro sin vei, og kom overfor Jebus (som er Jerusalem); han hadde med seg de to eslene, klare for reise, og kvinnen hans.
Neuerttheles the man wolde not tary, but gat him vp, and wete his waye, and came ouer agaynst Iebus (that is Ierusalem) and his couple of asses lade, and his concubyne with him.
But the man would not tarry, but arose & departed, and came ouer against Iebus, (which is Ierusalem) and his two asses laden, and his concubine were with him.
Neuerthelatere the man woulde not tary, but arose and departed, and came as farre as Iebus (which is Hierusalem) and his two asses laden, and his concubine with hym.
But the man would not tarry that night, but he rose up and departed, and came over against Jebus, which [is] Jerusalem; and [there were] with him two asses saddled, his concubine also [was] with him.
But the man wouldn't stay that night, but he rose up and departed, and came over against Jebus (the same is Jerusalem): and there were with him a couple of donkeys saddled; his concubine also was with him.
And the man hath not been willing to lodge all night, and he riseth, and goeth, and cometh in till over-against Jebus (It `is' Jerusalem), and with him `are' a couple of asses saddled; and his concubine `is' with him.
But the man would not tarry that night, but he rose up and departed, and came over against Jebus (the same is Jerusalem): and there were with him a couple of asses saddled; his concubine also was with him.
But the man would not tarry that night, but he rose up and departed, and came over against Jebus (the same is Jerusalem): and there were with him a couple of asses saddled; his concubine also was with him.
But the man would not be kept there that night, and he got up and went away and came opposite to Jebus (which is Jerusalem); and he had with him the two asses, ready for travelling, and his woman.
But the man wouldn't stay that night, but he rose up and departed, and came over against Jebus (the same is Jerusalem): and there were with him a couple of donkeys saddled; his concubine also was with him.
But the man did not want to stay another night. He left and traveled as far as Jebus(that is, Jerusalem). He had with him a pair of saddled donkeys and his concubine.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1I de dagene da det ikke var noen konge i Israel, var det en levitt som bodde som fremmed i fjelllandet Efraim. Han tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.
2Men medhustruen hans drev hor mot ham og dro fra ham til sin fars hus i Betlehem i Juda, og der ble hun i fire hele måneder.
3Hennes mann sto opp og dro etter henne for å snakke vennlig med henne og føre henne tilbake. Han hadde tjeneren sin med seg og et par esler. Hun førte ham inn i sin fars hus, og da faren til den unge kvinnen så ham, ble han glad for å møte ham.
4Hennes svigerfar, den unge kvinnens far, holdt ham igjen, og han ble hos ham i tre dager. De spiste og drakk og overnattet der.
5På den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg klar til å reise. Men den unge kvinnens far sa til sin svigersønn: Styrk deg med litt brød, så kan dere reise siden.
6De satte seg ned og spiste og drakk sammen, for den unge kvinnens far hadde sagt til mannen: Vær tilfreds, jeg ber deg. Bli her i natt, og la hjertet ditt være glad.
7Da mannen reiste seg for å dra, nødet svigerfaren ham, og han overnattet der igjen.
8På den femte dagen sto han tidlig opp om morgenen for å dra. Da sa den unge kvinnens far: Styrk deg, jeg ber deg. Og de ble til ut på ettermiddagen, og begge spiste.
9Da mannen reiste seg for å dra, han, medhustruen hans og tjeneren hans, sa svigerfaren, den unge kvinnens far, til ham: Se, nå heller dagen mot kveld. Jeg ber dere, bli her i natt. Se, dagen går mot slutten; overnatt her, så kan hjertet ditt være glad. I morgen tidlig kan dere legge ut på veien, så du kan dra hjem.
11Da de var ved Jebus og dagen var langt på vei gått, sa tjeneren til sin herre: Kom, jeg ber deg, la oss svinge inn til denne byen til jebusittene og overnatte der.
12Men hans herre sa til ham: Vi skal ikke ta inn her i en fremmed by, som ikke tilhører Israels barn. Vi drar videre til Gibea.
13Han sa til tjeneren sin: Kom, la oss gå nærmere et av disse stedene og overnatte i Gibea eller i Rama.
14Så dro de videre, og solen gikk ned for dem da de var ved Gibea, som tilhører Benjamin.
15De tok av dit for å gå inn og overnatte i Gibea. Da han gikk inn, satte han seg på byens torg, for det var ingen som tok dem inn i huset sitt for natten.
16Og se, en gammel mann kom om kvelden fra arbeidet sitt på marken. Han var også fra fjelllandet Efraim, og han bodde som fremmed i Gibea, men folkene på stedet var benjaminitter.
17Da han løftet blikket, fikk han se en reisende mann på byens torg, og den gamle mannen sa: Hvor skal du, og hvor kommer du fra?
18Han svarte: Vi er på vei fra Betlehem i Juda til fjelllandet Efraim. Der er jeg fra. Jeg dro til Betlehem i Juda, og nå går jeg til Herrens hus. Men det er ingen som tar imot meg i sitt hus.
19Vi har både halm og fôr til eslene våre, og det er brød og vin også for meg, for din tjenestekvinne og for den unge mannen som er sammen med dine tjenere. Det mangler oss ikke noe.
20Den gamle mannen sa: Fred være med deg. La alle dine behov ligge på meg; bare ikke overnatt på gaten.
21Så tok han ham med inn i huset sitt og ga fôr til eslene. De vasket føttene og spiste og drakk.
22Mens de gjorde hjertene glade, kom mennene i byen, noen Belials sønner, og omringet huset. De banket på døren og sa til husets herre, den gamle mannen: Før ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan ha seksuell omgang med ham.
23Da gikk mannen, husets herre, ut til dem og sa: Nei, mine brødre, nei, jeg ber dere, gjør ikke noe så ondt. Siden denne mannen er kommet inn i huset mitt, gjør ikke denne dårskapen.
24Se, her er min datter, en jomfru, og hans medhustru. Dem vil jeg føre ut nå; krenk dem og gjør med dem det som synes godt for dere. Men mot denne mannen må dere ikke gjøre noe så nedverdigende.
25Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen medhustruen sin og førte henne ut til dem. De voldtok og mishandlet henne hele natten til morgenen, og da det begynte å lysne, lot de henne gå.
26Ved daggry kom kvinnen og falt ned ved døren til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst.
27Hennes herre sto opp om morgenen, åpnet dørene til huset og gikk ut for å dra sin vei, og se, der lå hans medhustru ved husets dør, med hendene på terskelen.
28Han sa til henne: Stå opp, så går vi. Men ingen svarte. Da løftet mannen henne opp på eselet, sto opp og dro hjem.
29Da han kom hjem, tok han en kniv, grep om medhustruen sin og stykket henne opp, sammen med knoklene, i tolv deler, og sendte delene til alle områdene i Israel.
4Levitten, mannen til den drepte kvinnen, svarte og sa: Jeg kom til Gibea, som hører Benjamin til, jeg og min medhustru, for å ta inn for natten.
5Men mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten for min skyld og ville drepe meg. Min medhustru voldtok de, så hun døde.
6Jeg tok medhustruen min, skar henne i stykker og sendte delene omkring i hele Israels land; for de har gjort en skamløs ugjerning og dårskap i Israel.
2Han sa: Hør nå, mine herrer, kom, jeg ber dere, inn i deres tjeners hus og bli der natten over; vask føttene deres, så kan dere stå tidlig opp og dra videre. De sa: Nei, vi vil tilbringe natten ute på gaten.
24Så salte hun eselet og sa til tjeneren: Få fart og dra av sted! Ikke hold igjen for min skyld, med mindre jeg sier fra.
8Mannen dro ut fra Betlehem i Juda for å slå seg ned der han kunne finne et sted; mens han var på reise, kom han til Efraim-fjellene, til Mikas hus.
3Neste morgen sto Abraham tidlig opp, salte eselet sitt, tok med seg to av sine tjenere og Isak, sønnen sin. Han kløvde veden til brennofferet og dro til stedet Gud hadde sagt ham.
21Bileam sto opp om morgenen, salte eslet sitt og dro av sted med Moabs fyrster.
20Mens hun red på eselet og kom ned i skjul ved fjellsiden, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
12Jeg sto opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg fortalte ikke noen hva min Gud hadde lagt meg på hjertet å gjøre for Jerusalem. Det var ikke noe annet dyr med meg enn dyret jeg red på.
2Når du i dag går fra meg, skal du finne to menn ved Rakels grav, på Benjamins grense, ved Selsa. De skal si til deg: Eslene du gikk for å lete etter, er funnet. Se, din far har nå forlatt omsorgen for eslene og er urolig for dere. Han sier: Hva skal jeg gjøre for min sønn?
13Han sa til sønnene sine: Sal opp eselet for meg. Så salte de eselet for ham, og han red av sted.
23Etter at han hadde spist og drukket, salte han opp eselet for ham – for profeten som han hadde brakt tilbake.