Dommernes bok 20:24
Så nærmet israelittene seg benjaminittene den andre dagen.
Så nærmet israelittene seg benjaminittene den andre dagen.
Så rykket Israels sønner fram mot Benjamins sønner den andre dagen.
Så nærmet israelittene seg benjaminittene den andre dagen.
Og Israels barn nærmet seg Benjamins barn den andre dagen.
Så kom israelittene nærmere Benjamins barn med styrkene sine den andre dagen.
Og Israels barn nærmet seg Benjamins barn den andre dagen.
Og Israels barn kom nær til Benjamin for andre gang.
Israels menn nærmet seg Benjamins mens de på den andre dagen.
Israels barn nærmet seg Benjamins barn på den andre dagen.
Så nærmet Israels barn seg Benjamins barn den andre dagen.
Den andre dagen nærmet Israels barn seg Benjamin-stammens barn.
Så nærmet Israels barn seg Benjamins barn den andre dagen.
Den andre dagen rykket israelittene fram mot Benjamin.
Then the Israelites approached the Benjaminites on the second day.
Så nærmet Israels barn seg Benjamin-sønnene på den andre dagen.
Og Israels Børn kom nær til Benjamins Børn paa den anden Dag.
And the children of Israel came near against the children of Benjamin the second day.
Og israelittene nærmet seg benjaminittene den andre dagen.
And the children of Israel came near against the children of Benjamin the second day.
Israels barn nærmet seg Benjamins barn den andre dagen.
Israels sønner nærmet seg Benjamins sønner på den andre dagen.
Så nærmet Israels barn seg Benjamins barn den andre dagen.
Så gikk Israels barn fram mot Benjamins barn den andre dagen.
And whan the children of Israel gat them vp to the childre of Ben Iamin on ye next daye,
Then the children of Israel came neere against the children of Beniamin the second day.
And the children of Israel came neare against the children of Beniamin the seconde day.
And the children of Israel came near against the children of Benjamin the second day.
The children of Israel came near against the children of Benjamin the second day.
And the sons of Israel draw near unto the sons of Benjamin on the second day,
And the children of Israel came near against the children of Benjamin the second day.
And the children of Israel came near against the children of Benjamin the second day.
So the children of Israel went forward against the children of Benjamin the second day.
The children of Israel came near against the children of Benjamin the second day.
So the Israelites marched toward the Benjaminites the next day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Den andre dagen rykket Benjamin ut fra Gibea mot dem og felte ytterligere 18 000 av israelittene; alle disse bar sverd.
26Da gikk alle israelittene, hele folket, opp og kom til Guds hus. De gråt og satt der for Herrens ansikt og fastet den dagen til kvelden, og de bar fram brennoffer og fredsoffer for Herren.
27Israelittene spurte Herren – for Guds paktens ark var der i de dagene,
28og Pinehas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, sto foran den i de dagene – og sa: Skal jeg nok en gang gå ut til kamp mot min bror Benjamin, eller skal jeg la være? Herren sa: Gå opp, for i morgen vil jeg gi dem i din hånd.
29Israel la ut menn i bakhold rundt Gibea.
30Den tredje dagen gikk israelittene opp mot benjaminittene og stilte seg opp mot Gibea som de hadde gjort før.
31Benjaminittene rykket ut mot folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å slå og drepe av folket, som før, ute på veiene – den ene veien går opp til Guds hus, den andre til Gibea på sletten – omkring tretti israelitter.
32Benjaminittene sa: De er slått foran oss, som første gang. Men israelittene sa: La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene.
33Da reiste alle Israels menn seg fra sin plass og stilte seg opp ved Baal-Tamar, og Israels bakhold brøt fram fra sine steder, fra markene ved Gibea.
34Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom mot Gibea, og kampen ble hard. Men de visste ikke at ulykken var nær dem.
35Herren slo Benjamin foran Israel, og israelittene drepte den dagen 25 100 menn av benjaminittene; alle disse bar sverd.
36Da forsto benjaminittene at de var slått. Israels menn hadde trukket seg tilbake for benjaminittene, fordi de stolte på bakholdet de hadde lagt ved Gibea.
10Vi vil ta ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen og tusen av ti tusen, for å skaffe proviant til folket, så de, når de kommer til Benjamins Gibea, kan gjøre med byen etter all den dårskapen som er gjort i Israel.
11Slik samlet alle Israels menn seg mot byen, sammensluttet som én mann.
12Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er dette for en ugjerning som er gjort blant dere?
13Overgi nå de mennene, de lovløse, som er i Gibea, til oss, så vi kan avlive dem og rydde det onde bort fra Israel. Men benjaminittene ville ikke høre på sine brødre, israelittene.
14Benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å dra ut til kamp mot israelittene.
15Den dagen ble benjaminittene fra byene talt til 26 000 menn som bar sverd, i tillegg til innbyggerne i Gibea, som var 700 utvalgte menn.
17Israels menn, utenom Benjamin, ble talt til 400 000 menn som bar sverd; alle var krigere.
18Israelittene brøt opp, gikk opp til Guds hus og spurte Gud til råds: Hvem av oss skal gå først til kamp mot benjaminittene? Herren sa: Juda skal gå først.
19Nest morgen brøt israelittene opp og la leir mot Gibea.
20Israels menn dro ut til kamp mot Benjamin og stilte seg opp til strid mot dem ved Gibea.
21Benjaminittene rykket ut fra Gibea og felte den dagen 22 000 israelitter.
22Men Israels menn tok mot til seg og stilte seg igjen opp til strid på samme sted som den første dagen.
23(Israelittene gikk opp og gråt for Herren til kvelden, og de spurte Herren: Skal jeg igjen gå til kamp mot min bror Benjamin? Herren sa: Gå mot ham.)
39Da israelittene trakk seg tilbake i striden, begynte Benjamin å slå og drepe omkring tretti mann av Israel og sa: Sannelig, de er slått foran oss som i det første slaget.
41Da israelittene vendte om, ble benjaminittene forferdet, for de så at ulykken var kommet over dem.
42De vendte ryggen til israelittene og flyktet på veien mot ørkenen. Men kampen innhentet dem, og de som kom ut fra byene, ble utryddet midt iblant dem.
43Slik omringet de benjaminittene, forfulgte dem og tråkket dem ned uten vansker, øst for Gibea, mot soloppgangen.
44Det falt 18 000 menn av Benjamin; alle var tapre krigere.
45De vendte og flyktet mot ørkenen til Rimmon-klippen. Langs veiene hogg de ned fem tusen av dem; de forfulgte dem hardt til Gidom og slo i hjel ytterligere to tusen.
46Slik var antallet av benjaminittene som falt den dagen: 25 000 menn som bar sverd; alle var tapre krigere.
2Lederne for hele folket, ja fra alle Israels stammer, møtte fram i Guds folks forsamling – 400 000 fotsoldater som bar sverd.
3(Benjaminittene hadde fått høre at israelittene hadde dratt opp til Mispa.) Da sa israelittene: Fortell oss: Hvordan skjedde denne ugjerningen?
48Israels menn vendte tilbake mot benjaminittene og slo alt som fantes i byene med sverd, både mennesker og dyr, alt de kom over. De satte også ild på alle byene de kom til.
16Det kom også noen av Benjamins og Judas sønner til borgen, til David.
6Da angret israelittene det som hadde hendt Benjamin, deres bror, og sa: I dag er én stamme skåret av fra Israel.
25Da samlet benjaminittene seg rundt Abner, dannet én tropp og stilte seg på toppen av en høyde.
36Av Benjamins sønner, etter sine slektsledd, etter familier, etter sine fedres hus, etter navnelistene, fra tjue år og oppover, alle som kunne gå ut i krig:
37De som ble talt av Benjamins stamme, var 35 400.
22Deretter Benjamins stamme, og høvdingen for Benjamins sønner skal være Abidan, sønn av Gideoni.
2Folket kom til Guds hus og ble der for Herrens ansikt til kvelden. De løftet røsten og gråt sårt.
17Da brøt israelittene opp og kom til byene deres på den tredje dagen. Deres byer var Gibeon, Kefira, Beerot og Kirjat-Jearim.
27Israelittene ble også mønstret og var alle til stede; de dro ut mot dem. Israel slo leir midt imot dem, som to små geiteflokker, mens arameerne fylte landet.
9Ammonittene gikk også over Jordan for å kjempe mot Juda, mot Benjamin og mot Efraims hus; så Israel ble hardt trengt.
12Da Israels barn hørte dette, samlet hele Israels menighet seg i Sjilo for å dra opp i krig mot dem.
29Slik lå de i leir rett imot hverandre i sju dager. På den sjuende dagen kom det til kamp, og israelittene hogg ned hundre tusen fotsoldater av arameerne på én dag.
21Men Benjamins barn drev ikke ut jebusittene som bodde i Jerusalem; derfor bor jebusittene sammen med Benjamins barn i Jerusalem den dag i dag.
15Folket angret for Benjamin, fordi Herren hadde gjort et brudd i Israels stammer.
20De bød Benjamins sønner: Gå og legg dere på lur i vinmarkene.