Lukas 15:21

Norsk KJV Aug 2025

Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for dine øyne, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 51:4 : 4 Mot deg, mot deg alene, har jeg syndet og gjort det som er ondt i dine øyne, så du blir rettferdiggjort når du taler og står skyldfri når du dømmer.
  • Luk 15:18-19 : 18 Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. 19 Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg få være som en av leiefolkene dine.
  • 1 Kor 8:12 : 12 Men når dere synder slik mot brødrene og sårer deres svake samvittighet, synder dere mot Kristus.
  • Jer 3:13 : 13 Bare erkjenn din skyld: at du har vært troløs mot Herren din Gud og spredt dine veier for fremmede under hvert grønt tre, og dere har ikke adlydt min røst, sier Herren.
  • Esek 16:63 : 63 så du kan huske det og skamme deg, og aldri mer åpne din munn på grunn av din skam, når jeg er blidgjort mot deg for alt det du har gjort, sier Herren Gud.
  • Sal 143:2 : 2 Gå ikke inn i dom med din tjener, for ingen som lever er rettferdig for ditt ansikt.
  • Rom 2:4 : 4 Eller forakter du rikdommen av hans godhet, overbærenhet og langmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    10På samme måte, sier jeg dere, er det glede blant Guds engler over én synder som omvender seg.

    11Og han sa: En mann hadde to sønner.

    12Den yngste av dem sa til sin far: Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg. Da delte han eiendommen sin mellom dem.

    13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og reiste til et land langt borte, og der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv.

    14Da han hadde brukt opp alt, kom det en hard hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.

    15Han gikk da bort og tok tjeneste hos en av innbyggerne der; han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin.

    16Han ønsket gjerne å fylle magen med belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.

    17Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har brød i overflod, og jeg går til grunne av sult!

    18Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.

    19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg få være som en av leiefolkene dine.

    20Så brøt han opp og gikk til sin far. Men mens han ennå var langt borte, fikk faren se ham og fikk inderlig medfølelse; han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham.

  • 82%

    22Men faren sa til tjenerne sine: Ta fram den beste kappen og kle ham i den, sett en ring på hånden hans og sko på føttene.

    23Hent også gjøkalven og slakt den. La oss spise og feste.

    24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet. Og de begynte å feste.

    25I mellomtiden var den eldste sønnen ute på marken. Da han kom og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.

    26Han ropte på en av tjenerne og spurte hva dette betydde.

    27Han svarte: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.

    28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og ba ham innstendig.

    29Men han svarte faren: Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt et eneste av dine bud. Likevel har du aldri gitt meg et kje, så jeg kunne feste med vennene mine.

    30Men straks denne sønnen din kom, han som har sløst bort eiendommen din sammen med prostituerte, slaktet du gjøkalven for ham.

    31Men han sa til ham: Sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.

    32Vi måtte jo holde fest og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.

  • 18Han gikk inn til faren sin og sa: Min far! Han svarte: Her er jeg. Hvem er du, min sønn?

  • 74%

    28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.

    29Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.

    30Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, far. Men han gikk ikke.

    31Hvem av de to gjorde farens vilje? De svarte: Den første. Jesus sa til dem: Sannelig, jeg sier dere: Tollere og prostituerte går inn i Guds rike før dere.

  • 13Men tolleren sto et stykke unna. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: Gud, vær meg synder nådig!

  • 3Da fortalte han dem denne lignelsen:

  • 71%

    18Hvis en mann har en gjenstridig og opprørsk sønn som ikke vil lyde sin fars røst eller sin mors røst, og som, selv når de har tuktet ham, ikke vil høre på dem,

    19da skal faren og moren hans gripe ham og føre ham ut til de eldste i byen hans, til porten der han bor,

  • 20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres skyld, for vi har syndet mot deg.

  • 37Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil ha respekt for sønnen min.

  • 69%

    6Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen min som var kommet bort.

    7Jeg sier dere: På samme måte blir det glede i himmelen over én synder som omvender seg, mer enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.

  • 27Da sa han: Jeg ber deg derfor, far, at du sender ham til min fars hus,

  • 69%

    31Da de andre tjenerne så det som hadde hendt, ble de dypt bedrøvet, og de gikk og fortalte herren sin alt som hadde skjedd.

    32Da kalte hans herre ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg.

  • 2Himmelriket kan lignes med en konge som holdt bryllup for sønnen sin.

  • 4Mot deg, mot deg alene, har jeg syndet og gjort det som er ondt i dine øyne, så du blir rettferdiggjort når du taler og står skyldfri når du dømmer.

  • 8Da sa David til Gud: Jeg har syndet grovt ved å gjøre dette. Men tilgi nå, jeg ber deg, din tjeners misgjerning, for jeg har handlet svært tåpelig.

  • 11For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.

  • 13Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje vil de vise ham ærefrykt når de ser ham.

  • 68%

    2Han kalte ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Legg fram regnskapet for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.

    3Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? For herren min tar fra meg forvalterstillingen. Å grave makter jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.

  • 26Tjeneren falt da ned for ham og bønnfalt ham: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.

  • 21Da sa Saul: Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke gjøre deg mer ondt, fordi mitt liv var dyrebart i dine øyne i dag. Se, jeg har oppført meg som en dåre og gjort en stor feil.

  • 14Men se, hvis han får en sønn som ser alle de syndene faren har gjort, legger merke til det og ikke gjør slikt,

  • 26Ja, Far, for slik var det godt i dine øyne.

  • 25En uforstandig sønn er en sorg for sin far og bitterhet for hun som fødte ham.