Markus 16:5

Norsk KJV Aug 2025

Da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en lang hvit drakt, og de ble forferdet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Joh 20:11-12 : 11 Men Maria sto utenfor ved graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og kikket inn i graven, 12 og hun fikk se to engler i hvitt som satt der, den ene ved hodet og den andre ved føttene der Jesu kropp hadde ligget.
  • Matt 28:3 : 3 Hans utseende var som lyn, og klærne hans var hvite som snø.
  • Mark 6:49-50 : 49 Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og ropte høyt, 50 for de så ham alle og ble skremt. Straks snakket han til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Vær ikke redde.
  • Mark 9:15 : 15 Straks folk så ham, ble de slått av undring. De løp mot ham og hilste på ham.
  • Luk 1:12 : 12 Sakarias ble forferdet da han så ham, og frykt kom over ham.
  • Luk 1:29-30 : 29 Hun ble forferdet over hans ord og undret seg på hva slags hilsen dette kunne være. 30 Da sa engelen til henne: Frykt ikke, Maria, for du har funnet nåde hos Gud.
  • Luk 24:3-5 : 3 De gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp. 4 Mens de sto rådville og undret seg over dette, stod to menn hos dem i skinnende klær. 5 De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
  • Joh 20:8 : 8 Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven; han så og trodde.
  • Dan 8:17 : 17 Han kom bort dit jeg sto. Da han kom, ble jeg redd og falt på mitt ansikt. Men han sa til meg: Forstå dette, du menneskesønn! For synet gjelder tiden for enden.
  • Dan 10:5-9 : 5 Da løftet jeg øynene og så: En mann kledd i lin, med hoftene omspent med fint gull fra Ufas. 6 Kroppen hans var som beryll, ansiktet lyste som lynet, øynene var som ildfakler, og armer og føtter var som skinnende bronse. Lyden av ordene hans var som lyden av en stor folkemengde. 7 Jeg, Daniel, var den eneste som så synet; mennene som var med meg, så det ikke, men en stor skjelving kom over dem, så de flyktet og skjulte seg. 8 Så ble jeg alene tilbake og så dette store synet. All kraft forlot meg; min farge forsvant fra meg, og jeg hadde ingen styrke igjen. 9 Likevel hørte jeg lyden av ordene hans. Da jeg hørte lyden av ordene hans, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
  • Dan 10:12 : 12 Han sa: Frykt ikke, Daniel. Fra den første dagen du satte deg fore å forstå og ydmyket deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    6Men han sa til dem: Vær ikke redde! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet. Han er stått opp; han er ikke her. Se stedet hvor de la ham.

    7Men gå og si til disiplene hans og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham, slik han sa til dere.

    8Da gikk de fort ut og flyktet fra graven; de skalv og var ute av seg, og de sa ikke noe til noen, for de var redde.

  • 80%

    1Da sabbaten var over, hadde Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob, og Salome kjøpt velluktende salver for å gå og salve ham.

    2Og tidlig om morgenen den første dagen i uken kom de til graven ved soloppgang.

    3Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?

    4Da de så opp, fikk de se at steinen var rullet bort; for den var svært stor.

  • 80%

    1På den første dagen i uken, tidlig om morgenen, kom de til graven med de velluktende salvene de hadde gjort i stand, og noen andre var sammen med dem.

    2De fant steinen rullet bort fra graven.

    3De gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp.

    4Mens de sto rådville og undret seg over dette, stod to menn hos dem i skinnende klær.

    5De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?

    6Han er ikke her, han er oppstått. Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,

  • 78%

    1Etter sabbaten, ved daggry den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se graven.

    2Og se, det ble et stort jordskjelv, for Herrens engel steg ned fra himmelen, kom og rullet steinen bort fra inngangen og satte seg på den.

    3Hans utseende var som lyn, og klærne hans var hvite som snø.

    4Vaktene skalv av redsel for ham og ble som døde.

    5Men engelen sa til kvinnene: «Vær ikke redde! For jeg vet at dere leter etter Jesus, han som ble korsfestet.»

    6«Han er ikke her, for han er oppstått, slik han sa. Kom og se stedet hvor Herren lå.»

    7«Skynd dere av sted og si til disiplene hans at han er oppstått fra de døde. Se, han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham. Se, nå har jeg sagt dere det.»

    8Da skyndte de seg bort fra graven, redde men fulle av stor glede, og de løp for å fortelle det til disiplene hans.

  • 78%

    11Men Maria sto utenfor ved graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og kikket inn i graven,

    12og hun fikk se to engler i hvitt som satt der, den ene ved hodet og den andre ved føttene der Jesu kropp hadde ligget.

    13De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sa til dem: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.

  • 77%

    5Han bøyde seg ned og kikket inn og så likkledene ligge der; men han gikk ikke inn.

    6Da kom Simon Peter etter ham, gikk inn i graven og så likkledene ligge der,

    7og hodekledet som hadde vært over hodet hans, ikke liggende sammen med likkledene, men rullet sammen og lagt på et sted for seg selv.

    8Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven; han så og trodde.

    9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.

  • 37Men de ble skrekkslagne og redde og trodde de så en ånd.

  • 12Da reiste Peter seg og løp til graven. Han bøyde seg ned og så linklærne ligge for seg selv. Så gikk han bort og undret seg for seg selv over det som hadde hendt.

  • 10Mens de sto og så stivt mot himmelen idet han fór opp, sto det plutselig to menn hos dem i hvite klær.

  • 73%

    22Men noen av kvinnene blant oss gjorde oss også forbauset. De var tidlig ved graven,

    23og da de ikke fant kroppen hans, kom de og sa at de også hadde sett engler i et syn, som sa at han lever.

    24Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.

  • 73%

    51En ung mann fulgte med ham; han var kledd i et linklede om den nakne kroppen, og de grep ham.

    52Men han lot linkledet bli igjen og flyktet naken.

  • 46Josef kjøpte fint linklede, tok ham ned, svøpte ham i linkledet og la ham i en grav som var hogd ut i fjellet. Så rullet han en stein foran inngangen til graven.

  • 73%

    1Tidlig den første dagen i uken, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven og så at steinen var tatt bort fra graven.

    2Da løp hun og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.

    3Peter og den andre disippelen gikk da ut og kom til graven.

  • 72%

    59Josef tok legemet, svøpte det i et rent linklede

    60og la det i sin egen nye grav, som han hadde hogd ut i klippen. Han veltet en stor stein foran gravens inngang og gikk.

  • 44Og den døde kom ut, med hender og føtter bundet med likklær, og ansiktet var viklet inn i et klede. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå.

  • 7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.

  • 15De kom til Jesus og så den som hadde vært besatt, han som hadde hatt legionen, sitte der, påkledd og ved sans og samling, og de ble redde.

  • 11Mens de var på vei, kom noen av vaktene inn i byen og fortalte overprestene alt som hadde hendt.

  • 10Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært sammen med ham, mens de sørget og gråt.

  • 12Deretter viste han seg i en annen skikkelse for to av dem, mens de var på vei ut på landet.

  • 15Jesus sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var gartneren og sa til ham: Herre, hvis det er du som har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.