Markus 4:27
Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser, han vet ikke hvordan.
Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser, han vet ikke hvordan.
Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser – han vet ikke hvordan.
og han sover og står opp, natt og dag, og frøet spirer og vokser—han vet ikke hvordan.
Han sover og står opp, natt og dag, og såkornet spirer og vokser, uten at han vet hvordan.
Og han skal sove og stå opp natt og dag, og frøet skal spire og vokse; han vet ikke hvordan.
og han sover og står opp, natt og dag, og frøet spirer og vokser, uten at han vet hvordan.
Og skulle sove og stå opp natt og dag, og frøet skulle spire og vokse, han vet ikke.
han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser selv om han ikke vet hvordan.
Og han sover og står opp, natt og dag, og såkornet spirer og vokser opp, han vet ikke hvordan.
Han sover, og han står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser; han vet ikke hvordan.
Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser, uten at han selv vet hvordan.
han sovnet, våknet om natten og om morgenen, og frøet vort og vokste opp uten at han visste hvordan det skjedde.
Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser, han vet ikke hvordan.
Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser, han vet ikke hvordan.
Og han sover og står opp, natt og dag, og frøet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan.
He sleeps and rises—night and day, and the seed sprouts and grows—he doesn’t know how.
så sover han og står opp, natt og dag, og frøet spirer og vokser, uten at han vet hvordan.
og han sover og han staaer op, Nat og Dag; og Sæden voxer og bliver høi, saa at han ikke veed (hvordan).
And should sleep, and rise night and day, and the seed should spring and grow up, he knoweth not how.
Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser uten at han vet hvordan.
and should sleep and rise night and day, and the seed should spring and grow up, he does not know how.
og sover og står opp natt og dag, og kornet spirer og vokser, han vet ikke hvordan.
Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan.
og han sover og står opp, natt og dag, og frøet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan.
Og går til hvile og står opp, natt og dag, og såkornet spirer og vokser, selv om han ikke vet hvordan.
and shulde slepe and ryse vp night and daye: and the seede shuld springe and growe vp he not ware.
and slepeth, and stondeth vp night and daye, and the sede spryngeth vp, & groweth, he not knowinge of it.
And shoulde sleepe, and rise vp night and day, and the seede should spring and growe vp, he not knowing howe.
And shoulde slepe, and ryse vp nyght and day, and the seede shoulde spryng & growe vp, he knoweth not howe.
‹And should sleep, and rise night and day, and the seed should spring and grow up, he knoweth not how.›
and should sleep and rise night and day, and the seed should spring up and grow, he doesn't know how.
and may sleep, and may rise night and day, and the seed spring up and grow, he hath not known how;
and should sleep and rise night and day, and the seed should spring up and grow, he knoweth not how.
and should sleep and rise night and day, and the seed should spring up and grow, he knoweth not how.
And went to sleep and got up, night and day, and the seed came to growth, though he had no idea how.
and should sleep and rise night and day, and the seed should spring up and grow, he doesn't know how.
He goes to sleep and gets up, night and day, and the seed sprouts and grows, though he does not know how.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Han sa videre: Slik er Guds rike: Det er som når en mann sår korn i jorden.
28Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, deretter fullt korn i akset.
29Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet.
30Han sa: Hva skal vi sammenligne Guds rike med, eller hvilken lignelse skal vi bruke om det?
31Det er som et sennepsfrø som, når det blir sådd i jorden, er mindre enn alle frø på jorden.
32Men når det er sådd, vokser det og blir større enn alle hagevekster, og det skyter store grener, så himmelens fugler kan slå seg ned i skyggen av det.
33Med mange slike lignelser talte han ordet til dem, så langt de var i stand til å høre det.
4Den som speider etter vinden, sår ikke; og den som ser på skyene, høster ikke.
5Som du ikke vet hvor vinden går, eller hvordan bein blir til i mors liv hos en som er med barn, slik vet du heller ikke Guds verk, han som gjør alt.
6Så ditt såkorn om morgenen, og la ikke hånden hvile om kvelden; for du vet ikke hva som vil lykkes, det ene eller det andre, eller om begge vil lykkes like godt.
13Han sa til dem: Forstår dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da forstå alle lignelsene?
14Såmannen sår ordet.
22Den som fikk såkornet blant tornene, er den som hører ordet, men dette livets bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, så det ikke bærer frukt.
23Men den som fikk såkornet i den gode jorden, er den som hører ordet og forstår det; han bærer frukt og gir avling, noen hundre, noen seksti, noen tretti ganger.
24Han la fram en annen lignelse for dem og sa: Himmelriket kan lignes med en mann som sådde godt såkorn i åkeren sin.
25Mens folk sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei.
26Da kornet skjøt opp og satte aks, viste også ugresset seg.
27Tjenerne til husherren kom og sa til ham: Herre, sådde du ikke godt såkorn i åkeren din? Hvor kommer da ugresset fra?
3Hør! En såmann gikk ut for å så.
4Og det skjedde mens han sådde, falt noe ved veien, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp.
5Noe falt på steingrunn, hvor det var lite jord; det skjøt straks opp fordi jorden ikke var dyp.
6Men da solen kom opp, ble det svidd; og siden det ikke hadde rot, visnet det.
7Noe falt blant torner; og tornene skjøt opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.
8Men noe falt i god jord og bar frukt; det skjøt opp og vokste, og ga avling, noen tretti, noen seksti og noen hundre ganger så mye.
36Du dåre! Det du sår, blir ikke gjort levende uten at det dør.
37Og det du sår, sår du ikke som den kroppen det skal bli, men som et nakent korn, kanskje av hvete eller av en annen kornsort.
31Han fortalte dem en annen lignelse: Himmelriket er som et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin.
32Det er det minste av alle frø, men når det har vokst, er det større enn hagevekstene og blir til et tre, slik at himmelens fugler kommer og bygger rede i grenene.
11Dette er lignelsen: Såkornet er Guds ord.
5En såmann gikk ut for å så såkornet sitt. Mens han sådde, falt noe ved veikanten; det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp.
19Det er som et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et stort tre, og himmelens fugler slo seg ned i grenene.
20Og igjen sa han: Hva skal jeg ligne Guds rike med?
37Han svarte: Den som sår det gode såkornet, er Menneskesønnen.
3Han talte mye til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så.
4Da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.
5Noe falt på steingrunn, der det ikke var mye jord. Det skjøt straks opp fordi jorden var grunn.
37For her er dette ordtaket sant: Én sår, og en annen høster.
24Pløyer bonden hele dagen for å så? Åpner og bryter han opp jordklumpene på sin jord?
7Noe falt blant torner; og tornene skjøt opp sammen med det og kvalte det.
8Men noe falt i god jord, skjøt opp og bar hundrefold frukt. Da han hadde sagt dette, ropte han: Den som har ører å høre med, hør!
9Hans disipler spurte ham hva denne lignelsen kunne bety.
7Derfor er verken den som planter noe, eller den som vanner noe; men Gud er den som gir vekst.
16Han fortalte dem en lignelse: En rik mann hadde en åker som bar godt.
11samme dag får du plantingen til å vokse, og om morgenen får du såkornet til å blomstre. Men høsten blir bare en haug på sorgens dag, en dag med fortvilet smerte.
18Så hør lignelsen om såmannen.
19Når noen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og river bort det som er sådd i hjertet hans. Dette er det som ble sådd ved veien.
29Men han sa: Nei, for når dere rykker opp ugresset, kan dere komme til å rykke opp hveten sammen med det.
7Noe falt blant torner, og tornene skjøt opp og kvalte det.
8Jeg sier dere: Selv om han ikke står opp og gir ham noe fordi han er vennen hans, vil han likevel på grunn av hans pågåenhet stå opp og gi ham alt han trenger.
13Vær derfor våkne, for dere kjenner verken dagen eller timen når Menneskesønnen kommer.