Matteus 27:45
Fra den sjette time ble det mørke over hele landet, helt til den niende time.
Fra den sjette time ble det mørke over hele landet, helt til den niende time.
Fra den sjette time falt det et mørke over hele landet helt til den niende time.
Fra den sjette time falt det et mørke over hele landet til den niende time.
Fra den sjette time falt det mørke over hele landet, helt til den niende time.
Fra den sjette time ble det mørke over hele landet inntil den niende time.
Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: "Eli, Eli, lama sabaktani?" Det betyr: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?"
Nå fra den sjette time var det mørke over hele landet til den niende time.
Fra den sjette time falt det mørke over hele landet helt til den niende time.
Men fra den sjette time falt det mørke over hele landet like til den niende time.
Fra den sjette time ble det mørke over hele landet til den niende time.
Fra den sjette time var det mørke over hele landet frem til den niende time.
Fra den sjette time var det mørke over hele landet frem til den niende time.
Fra den sjette time var det mørke over hele landet frem til den niende time.
Fra den sjette til den niende time kom det mørke over hele landet.
From noon until three in the afternoon, darkness came over all the land.
Fra den sjette time falt det mørke over hele landet til den niende time.
Men fra den sjette Time blev Mørkhed over den ganske Jord indtil den niende Time.
Now from the sixth hour there was darkness over all the land unto the ninth hour.
Fra den sjette time var det mørke over hele landet frem til den niende time.
Now from the sixth hour there was darkness over all the land until the ninth hour.
Fra den sjette time var det mørke over hele landet til den niende time.
Fra den sjette time ble det mørke over hele landet fram til den niende time.
Fra den sjette time falt det mørke over hele landet til den niende time.
Fra den sjette time falt det mørke over hele landet, helt til den niende time.
From the sixte houre was there dercknes over all the londe vnto the nynth houre.
And from ye sixte houre there was darcknes ouer the whole earth vnto the nyenth houre.
Now from ye sixt houre was there darkenesse ouer all the land, vnto the ninth houre.
Fro the sixth houre, was there darknesse ouer all the lande, vnto the nynth houre.
Now from the sixth hour there was darkness over all the land unto the ninth hour.
Now from the sixth hour{noon} there was darkness over all the land until the ninth hour.{3:00 P. M.}
And from the sixth hour darkness came over all the land unto the ninth hour,
Now from the sixth hour there was darkness over all the land until the ninth hour.
Now from the sixth hour there was darkness over all the land until the ninth hour.
Now from the sixth hour it was dark over all the land till the ninth hour.
Now from the sixth hour there was darkness over all the land until the ninth hour.
Jesus’ Death Now from noon until three, darkness came over all the land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32«La Messias, Israels konge, nå stige ned fra korset, så vi kan se og tro.» Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.
33Da den sjette time kom, ble det mørke over hele landet til den niende time.
34Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Eloi, Eloi, lama sabaktani?» — det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
35Noen av dem som sto der, sa da de hørte det: «Se, han roper på Elia.»
44Det var omkring den sjette timen, og det ble mørke over hele landet til den niende timen.
45Solen ble formørket, og forhenget i tempelet revnet midt på.
46Da ropte Jesus med høy røst: Far, i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.
46Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: 'Eli, Eli, lama sabaktani?' det betyr: 'Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?'
47Da noen av dem som sto der, hørte det, sa de: 'Han roper på Elia.'
25Det var den tredje time, og de korsfestet ham.
26Påskriften over anklagen mot ham lød: JØDENES KONGE.
27Sammen med ham korsfestet de to røvere, en på hans høyre side og en på hans venstre.
37Men Jesus ropte med høy røst og åndet ut.
38Forhenget i templet revnet i to, fra øverst til nederst.
39Da offiseren som sto rett foran ham, så hvordan han ropte og åndet ut, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn.»
24Men i de dagene, etter den trengselen, skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt lys,
43'Han har satt sin lit til Gud; la ham nå fri ham, om han vil ha ham. For han har sagt: Jeg er Guds Sønn.'
44Til og med røverne som var korsfestet sammen med ham, hånte ham på samme måte.
50Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppga ånden.
51Og se, forhenget i tempelet revnet i to, ovenfra og helt ned; jorden skalv, og klippene revnet,
1Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra å hjelpe meg, langt fra lyden av mine klagerop?
2Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; også om natten, og jeg tier ikke.
21Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kommer mørke over landet Egypt – et mørke som kan kjennes.
22Moses rakte ut hånden mot himmelen, og det ble et tettsvart mørke i hele landet Egypt i tre dager.
15Solen og månen blir formørket, og stjernene mister sin glans.
9Og det skal skje på den dagen, sier Herren Gud, at jeg lar solen gå ned ved middagstid, og jeg gjør landet mørkt på høylys dag.
54Da høvedsmannen og de som holdt vakt sammen med ham over Jesus, så jordskjelvet og det som skjedde, ble de grepet av stor frykt og sa: 'Sannelig, han var Guds Sønn.'
22et land av mørke, som stummende mørke; dødsskyggens land, uten noen orden, hvor lyset er som mørke.
4La den dagen bli mørke; la ikke Gud se den fra oven, la heller ikke lys skinne på den.
5La mørket og dødsskyggen formørke den; la en sky bo over den; la dagens mørke slå den med skrekk.
12De gjør natten om til dag; lyset blir kort på grunn av mørket.
12Og jeg så da han åpnet det sjette seglet, og se, det ble et stort jordskjelv; solen ble svart som sekkestrie av hår, og månen ble som blod.
22Så skal de se ned på jorden: nød og mørke, angstfylt skumring; og de skal bli drevet inn i mørke.
5Igjen gikk han ut ved den sjette og den niende timen og gjorde det samme.
29Straks etter trengselen i de dagene skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt skinn, stjernene skal falle fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.
53Dag etter dag var jeg sammen med dere i tempelet, og da la dere ikke hånd på meg. Men dette er deres time og mørkets makt.
40og sa: 'Du som bryter ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager, frels deg selv! Er du Guds Sønn, så stig ned fra korset!'
14De møter mørke midt på dagen og famler ved høylys dag som om det var natt.
16Det folket som satt i mørke, har sett et stort lys; over dem som satt i dødens land og skygge har lyset gått opp.
14Det var beredelsesdagen for påsken, og omkring den sjette time. Og han sier til jødene: Se, deres konge!
3For fienden har forfulgt min sjel; han har slått mitt liv til jorden; han har latt meg bo i mørke som de som for lengst er døde.
38Da ble to røvere korsfestet sammen med ham, en på høyre side og en på venstre.
6På den dagen skal lyset verken være klart eller mørkt.
10For himmelens stjerner og stjernebilder skal ikke gi sitt lys; solen blir formørket når den går opp, og månen lar ikke lyset sitt skinne.
9La skumringens stjerner bli mørke for den; la den se etter lys, men ikke finne det; la den heller ikke se dagens gry.
30Den dagen skal de brøle mot dem som havets brusen. Og ser en ut over landet, se, mørke og trengsel; og lyset er formørket i himmelen over det.
20Solen skal bli til mørke og månen til blod, før Herrens store og herlige dag kommer.
20Ja, Herrens dag er mørke og ikke lys, stummende mørk, uten glans.
27Nå er min sjel urolig; og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen? Nei, til dette er jeg kommet til denne timen.