Nehemja 6:19

Norsk KJV Aug 2025

De fortalte også om hans gode gjerninger for meg og bar mine ord videre til ham. Og Tobia sendte brev for å skremme meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Neh 6:9 : 9 For de prøvde alle å skremme oss og sa: Hendene deres blir for svake til arbeidet, så det ikke blir fullført. Men nå, Gud, styrk hendene mine!
  • Neh 6:13 : 13 Han var leid for at jeg skulle bli redd og gjøre dette og dermed synde, så de kunne få noe å anklage meg for og håne meg.
  • Ordsp 28:4 : 4 De som forlater loven, priser de ugudelige, men de som holder loven, går i rette med dem.
  • Jes 37:10-14 : 10 Så skal dere tale til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: Jerusalem skal ikke bli overgitt i Assyrias konges hånd. 11 Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort mot alle land ved å legge dem fullstendig øde. Og du skulle bli frelst? 12 Har gudene til de folkeslagene som fedrene mine ødela, frelst dem—Gosan, Harran, Resef og Eden-folket som var i Telassar? 13 Hvor er kongen av Hamat, og kongen av Arpad, og kongen av byen Sefarvajim, Hena og Iva? 14 Hiskia tok imot brevet fra budbringernes hånd og leste det. Så gikk Hiskia opp til Herrens hus og bredte det ut for Herren.
  • Joh 7:7 : 7 Verden kan ikke hate dere; men den hater meg, fordi jeg vitner om den at dens gjerninger er onde.
  • Joh 15:19 : 19 Var dere av verden, ville verden elske sitt eget. Men fordi dere ikke er av verden, og jeg har utvalgt dere fra verden, derfor hater verden dere.
  • Apg 4:18-21 : 18 De kalte dem inn og forbød dem helt å tale eller lære i Jesu navn. 19 Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud. 20 For vi kan ikke annet enn å tale om det vi har sett og hørt. 21 Etter at de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, fordi de ikke fant noen måte å straffe dem på, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som var skjedd.
  • 1 Joh 4:5 : 5 De er av verden; derfor taler de som verden, og verden lytter til dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    16Da alle fiendene våre hørte det, og alle folkene rundt oss så det, ble de svært nedslåtte, for de forsto at dette arbeidet var gjort av vår Gud.

    17I de dagene sendte Judas stormenn mange brev til Tobia, og Tobias brev kom til dem.

    18For mange i Juda hadde sverget ham troskap, fordi han var svigersønn til Sjekanja, sønn av Ara, og sønnen hans Johanan hadde tatt til ekte datteren til Mesjullam, sønn av Berekja.

  • Neh 6:1-14
    14 vers
    82%

    1Det hendte at da Sanballat og Tobia og Gesjem araberen og resten av våre fiender fikk høre at jeg hadde bygd muren, og at det ikke var noen åpning igjen i den (selv om jeg på den tiden ennå ikke hadde satt inn dørene i portene),

    2da sendte Sanballat og Gesjem til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på Ono-sletten. De tenkte å gjøre meg ondt.

    3Men jeg sendte bud til dem og sa: Jeg holder på med et stort arbeid og kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet stoppe mens jeg forlater det og kommer ned til dere?

    4De sendte til meg på denne måten fire ganger, og jeg svarte dem på samme vis.

    5Så sendte Sanballat tjeneren sin til meg for femte gang, med et åpent brev i hånden.

    6I det sto det skrevet: Blant hedningene går det rykter, og Gesjem sier det, at du og jødene planlegger opprør. Derfor bygger du muren, for at du skal bli deres konge, slik det sies.

    7Du har også utnevnt profeter til å forkynne om deg i Jerusalem og si: Det er en konge i Juda! Nå vil dette bli meldt til kongen. Så kom nå, la oss rådslå sammen.

    8Da sendte jeg svar til ham: Det er ikke hold i noe av det du sier; du finner på det av ditt eget hjerte.

    9For de prøvde alle å skremme oss og sa: Hendene deres blir for svake til arbeidet, så det ikke blir fullført. Men nå, Gud, styrk hendene mine!

    10Etterpå gikk jeg til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som holdt seg innestengt. Han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la oss stenge dørene i tempelet, for de kommer for å drepe deg; ja, i natt kommer de for å drepe deg.

    11Men jeg sa: Skulle en mann som jeg flykte? Og hvem som er som jeg, ville gå inn i tempelet for å berge livet? Jeg går ikke inn.

    12Da skjønte jeg at Gud ikke hadde sendt ham; han kom med denne profetien mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde leid ham.

    13Han var leid for at jeg skulle bli redd og gjøre dette og dermed synde, så de kunne få noe å anklage meg for og håne meg.

    14Min Gud, tenk på Tobia og Sanballat etter disse gjerningene deres, og på profetinnen Noadja og de andre profetene som ville skremme meg.

  • 72%

    9Så kom jeg til stattholderne bortenfor elven og ga dem kongens brev. Kongen hadde også sendt hærførere og ryttere med meg.

    10Da Sanballat horonitten og Tobia tjeneren, ammonitten, hørte dette, ble de svært opprørt over at det var kommet en mann for å søke det som var til beste for Israels barn.

  • 71%

    7Da kom jeg til Jerusalem og fikk vite om det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia, ved å gjøre i stand et kammer til ham i forgårdene til Guds hus.

    8Dette gjorde meg dypt bedrøvet, og jeg kastet alt husgerådet til Tobia ut av kammeret.

  • 4Før dette hadde presten Eljasjib, som hadde tilsyn med kammeret i vår Guds hus, vært i slekt med Tobia.

  • 70%

    18Så fortalte jeg dem hvordan min Guds gode hånd hadde vært over meg, og også om kongens ord som han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge. Og de styrket hendene sine for dette gode arbeidet.

    19Men da Sanballat horonitten, Tobia tjeneren, ammonitten, og Geshem araberen hørte det, lo de oss til skamme og foraktet oss og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?

  • 69%

    9Herrens ord kom til meg:

    10Ta imot fra de bortførte – ja, fra Heldai, fra Tobia og fra Jedaia – som er kommet fra Babel. Kom samme dag og gå inn i huset til Josjia, sønn av Sefanja.

  • 10For jeg hørte mange baktale: Skrekk på alle kanter! Meld fra, sier de, så skal vi melde fra. Alle mine fortrolige lurer på når jeg skal snuble: Kanskje han lar seg lokke, så får vi overtaket på ham og kan ta vår hevn over ham.

  • Neh 4:3-4
    2 vers
    68%

    3Tobia, ammonitten, sto ved siden av ham og sa: Det de bygger – om en rev skulle gå opp på det, ville den bryte ned steinmuren deres.

    4Hør, vår Gud, for vi er foraktet. La deres spott ramme deres eget hode, og gi dem som bytte i et land i fangenskap.

  • 16Men da de hadde hørt alle ordene, ble de redde, den ene som den andre, og sa til Baruk: Vi skal sannelig fortelle kongen om alle disse ordene.

  • 2overlot jeg ansvaret for Jerusalem til min bror Hanani og til Hananja, høvdingen over borgen; for han var en trofast mann og fryktet Gud mer enn de fleste.

  • 9Jeg sa også: Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud, så ikke våre fiender, hedningene, får grunn til å håne oss?

  • Neh 4:7-8
    2 vers
    67%

    7Men da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble gjenreist, og at bruddene begynte å tettes, ble de svært rasende.

    8De sammensverget seg alle om å komme og kjempe mot Jerusalem og skape uorden der.

  • 28En av sønnene til Jojada, sønn av Eljasjib, ypperstepresten, var svigersønn til Sanballat horonitten. Derfor drev jeg ham bort fra meg.

  • 2Derfor sa kongen til meg: Hvorfor er du så nedstemt, når du ikke er syk? Dette er ikke annet enn hjertesorg. Da ble jeg svært redd.

  • 5Min pakt med ham var liv og fred; dem gav jeg ham fordi han fryktet meg, og han hadde ærefrykt for mitt navn.

  • 14Jeg så meg om, sto fram og sa til stormennene, lederne og resten av folket: Vær ikke redde for dem! Husk Herren, han som er stor og fryktinngytende, og kjemp for brødrene deres, sønnene og døtrene deres, konene og husene deres.

  • 12Da jødene som bodde nær dem, kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder der dere vender dere, vil de falle over dere.

  • 13For jeg har hørt mange baktale; skrekk er på alle kanter. De rådslo sammen mot meg, de la planer om å ta mitt liv.

  • 6Kopi av brevet som Tatnai, stattholderen i landet på den andre siden av elven, Sjetar-Bosnai og hans medarbeidere, afarsakittene, sendte til kong Dareios:

  • Neh 1:2-4
    3 vers
    65%

    2Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene som hadde sluppet unna, som var blitt igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.

    3De sa til meg: Resten, de som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent opp.

    4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, fastet og ba for himmelens Gud.

  • 15slik har jeg nå i disse dager bestemt å gjøre godt mot Jerusalem og mot Judas hus. Vær ikke redde.

  • 8Vær ikke redd for dem, for jeg er med deg for å redde deg, sier HERREN.

  • 16Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.

  • 6Og nå, Tatnai, stattholder vest for Eufrat, Sjetar-Bosnai og deres medhjelpere, afarsakittene vest for Eufrat: Hold dere borte derfra.

  • 6Jeg ble svært vred da jeg hørte klageropet deres og disse ordene.