Nehemja 4:7

Norsk KJV Aug 2025

Men da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble gjenreist, og at bruddene begynte å tettes, ble de svært rasende.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da stilte jeg mannskap i de lavere partiene, bak muren, på de utsatte stedene; jeg stilte folket opp etter familier med sverdene sine, spydene og buene.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da stilte jeg opp folk i de lave partiene, bak muren, på de åpne stedene. Jeg stilte dem etter familier med sverdene sine, spydene sine og buene sine.

  • Norsk KJV Apr 2026

    Men da Sanballat og Tobias og araberne og ammonittene og asjdodittene hørte at utbedringen av Jerusalems murer gikk fremover og at hullene begynte å bli tettet, ble de svært harme.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Så jeg satte folk ved foten av muren og på åpne plasser. Jeg organiserte dem etter slekt med sverd, spyd og buer.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Men det skjedde, da Sanballat, og Tobia, og araberne, og ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble istandsatt, og at bruddene begynte å bli tettet, at de ble meget sinte.

  • Norsk King James

    Men det skjedde at da Sanballat, Tobiah, araberne, ammonittene og asdodittene hørte at murene i Jerusalem var blitt gjenoppbygd, og at bruddene begynte å bli stengt, ble de meget rasende.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Da Sanballat, Tobja, araberne, ammonittene og asdoddiene hørte at arbeidet på murene i Jerusalem fortsatte og at sprekkene begynte å lukkes, ble de veldig sinte.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    deretter stilte jeg folket opp etter slekter, i lavere områder bak muren, på åpne steder, med sverdene, spydene og buene deres.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Men det skjedde da Sanballat, og Tobia, og araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble bygget opp, og at bruddene begynte å lukkes, ble de meget sinte.

  • Norsk KJV Feb 2025

    Men det skjedde at da Sanballat, Tobija, araberne, ammonittene og ashdodittene hørte at Jerusalems murer var reist og at brekkene begynte å lukkes, ble de svært sinte.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Men det skjedde da Sanballat, og Tobia, og araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble bygget opp, og at bruddene begynte å lukkes, ble de meget sinte.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Jeg satte folk på de lavere stedene bak muren, på de åpne plassene, og satte folket i familier med sverd, spyd og buer.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    So I stationed people in the lowest parts behind the wall, in the open areas, and I positioned them by families with their swords, spears, and bows.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Så satte jeg folket på de laveste stedene bak muren, på de åpne plassene, etter familier med sine sverd, spyd og buer.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og det skede, der Saneballat og Tobia og de Araber og de Ammoniter og de Asdoditer hørte, at Forbedringen havde taget til paa Murene i Jerusalem, og Rifterne begyndte at lukkes til, da optændtes deres (Vrede) saare.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    But it came to pass, that when Sanballat, and Tobiah, and the Arabians, and the Ammonites, and the Ashdodites, heard that the walls of Jerusalem were made up, and that the breaches began to be stopped, then they were very wroth,

  • KJV 1769 norsk

    Men da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene fikk høre at Jerusalems murer ble restaurert, og at hullene begynte å bli tettet, ble de svært sinte.

  • KJV1611 – Modern English

    But it happened, when Sanballat, Tobiah, the Arabians, the Ammonites, and the Ashdodites heard that the walls of Jerusalem were repaired, and the breaches began to be stopped, they were very angry,

  • Norsk oversettelse av Webster

    Men da Sanballat, Tobias, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble reparert og at sprekkene begynte å tettes, ble de meget sinte.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at murene i Jerusalem vokste og bruddene begynte å tettes, ble de svært misfornøyde,

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Men da Sanballat, Tobia, arabere, ammonitter og asjdoditter hørte at reparasjonen av Jerusalems murer gikk fremover, og at sprekkene begynte å bli tettet, ble de svært sinte.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Men da Sanballat og Tobia og araberne og ammonittene og ashdodittene fikk høre at byggingen av Jerusalems murer gikk fremover og de ødelagte stedene ble gjort i stand, ble de fulle av vrede;

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    But it came to pass that, when Sanballat, and Tobiah, and the Arabians, and the Ammonites, and the Ashdodites, heard that the repairing of the walls of Jerusalem went forward, [and] that the breaches began to be stopped, then they were very wroth;

  • King James Version with Strong's Numbers

    But it came to pass, that when Sanballat, and Tobiah, and the Arabians, and the Ammonites, and the Ashdodites, heard that the walls of Jerusalem were made up, and that the breaches began to be stopped, then they were very wroth,

  • Coverdale Bible (1535)

    But whan Saneballat, & Tobias, and ye Arabias, & Ammonites, & A?dodites herde, yt the walles of Ierusalem were made vp, and that they had begonne to stoppe vp ye gappes, they were very wroth,

  • Geneva Bible (1560)

    But when Sanballat, & Tobiah, and the Arabians, and the Ammonites, and the Ashdodims heard that the walles of Ierusalem were repayred, (for the breaches began to be stopped) then they were very wroth,

  • Bishops' Bible (1568)

    But when Sanaballat, and Tobiah, and the Arabians, Ammonites, and Asdodites, heard that the walles of Hierusalem were made vp, & that the breaches began to be stopped, they were very wroth,

  • Authorized King James Version (1611)

    ¶ But it came to pass, [that] when Sanballat, and Tobiah, and the Arabians, and the Ammonites, and the Ashdodites, heard that the walls of Jerusalem were made up, [and] that the breaches began to be stopped, then they were very wroth,

  • Webster's Bible (1833)

    But it happened that when Sanballat, Tobiah, the Arabians, the Ammonites, and the Ashdodites heard that the repairing of the walls of Jerusalem went forward, [and] that the breaches began to be stopped, then they were very angry;

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And it cometh to pass, when Sanballat hath heard, and Tobiah, and the Arabians, and the Ammonites, and the Ashdodites, that lengthening hath gone up to the walls of Jerusalem, that the breeches have begun to be stopped, then it is very displeasing to them,

  • American Standard Version (1901)

    But it came to pass that, when Sanballat, and Tobiah, and the Arabians, and the Ammonites, and the Ashdodites, heard that the repairing of the walls of Jerusalem went forward, `and' that the breaches began to be stopped, then they were very wroth;

  • American Standard Version (1901)

    But it came to pass that, when Sanballat, and Tobiah, and the Arabians, and the Ammonites, and the Ashdodites, heard that the repairing of the walls of Jerusalem went forward, [and] that the breaches began to be stopped, then they were very wroth;

  • Bible in Basic English (1941)

    But when it came to the ears of Sanballat and Tobiah and the Arabians and the Ammonites and the Ashdodites, that the building of the walls of Jerusalem was going forward and the broken places were being made good, they were full of wrath;

  • World English Bible (2000)

    But it happened that when Sanballat, Tobiah, the Arabians, the Ammonites, and the Ashdodites heard that the repairing of the walls of Jerusalem went forward, [and] that the breaches began to be stopped, then they were very angry;

  • NET Bible® (New English Translation)

    (4:1) When Sanballat, Tobiah, the Arabs, the Ammonites, and the people of Ashdod heard that the restoration of the walls of Jerusalem had moved ahead and that the breaches had begun to be closed, they were very angry.

Henviste vers

  • Neh 4:1 : 1 Men da Sanballat hørte at vi holdt på å bygge muren, ble han rasende og svært opprørt, og han spottet jødene.
  • Neh 2:10 : 10 Da Sanballat horonitten og Tobia tjeneren, ammonitten, hørte dette, ble de svært opprørt over at det var kommet en mann for å søke det som var til beste for Israels barn.
  • Amos 1:13 : 13 Så sier Herren: For tre misgjerninger av ammonittene, ja for fire, vil jeg ikke holde straffen tilbake, fordi de skar opp de gravide kvinnene i Gilead for å utvide grensene sine.
  • Apg 4:17-18 : 17 Men for at det ikke skal spre seg mer blant folket, la oss strengt true dem så de ikke lenger taler til noen i dette navnet. 18 De kalte dem inn og forbød dem helt å tale eller lære i Jesu navn.
  • Åp 12:17 : 17 Da ble dragen rasende på kvinnen og gikk av sted for å føre krig mot resten av hennes ætt, mot dem som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd.
  • Apg 5:33 : 33 Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de rådslo om å drepe dem.
  • Åp 12:12-13 : 12 Derfor, gled dere, dere himler, og dere som bor i dem! Ve over jordens og havets innbyggere! For Djevelen er kommet ned til dere med stor vrede, fordi han vet at han bare har en kort tid. 13 Og da dragen så at han var kastet ned på jorden, forfulgte han kvinnen som hadde født guttebarnet.
  • Amos 3:9 : 9 Kunngjør i palassene i Asjdod og i palassene i landet Egypt, og si: Samle dere på Samarias fjell og se de store urolighetene i dens midte og de undertrykte i dens midte.
  • Sak 9:5-6 : 5 Askalon skal se det og frykte; Gaza skal også se det og sørge sterkt; og Ekron, for hennes håp blir gjort til skamme. Kongen skal gå til grunne i Gaza, og Askalon skal ikke lenger være bebodd. 6 En uekte sønn skal bo i Asdod, og jeg vil gjøre ende på filisternes stolthet.
  • Neh 2:19 : 19 Men da Sanballat horonitten, Tobia tjeneren, ammonitten, og Geshem araberen hørte det, lo de oss til skamme og foraktet oss og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
  • Neh 13:23-24 : 23 I de dagene så jeg også jøder som hadde tatt seg koner fra Asjdod, fra Ammon og fra Moab. 24 Barna deres snakket halvt på språket i Asjdod og kunne ikke snakke jødenes språk, men talte hvert sitt folks språk.
  • Jer 25:20 : 20 og hele blandingsfolket, alle kongene i landet Us, alle kongene i filisternes land – Askalon, Gaza, Ekron – og det som er igjen av Asjdod;
  • Esek 25:3-7 : 3 Og si til ammonittene: Hør Herrens Guds ord! Så sier Herren Gud: Fordi du sa: Ha! mot min helligdom da den ble vanhelliget, og mot Israels land da det ble lagt øde, og mot Judas hus da de ble ført i fangenskap, 4 skal jeg derfor overgi deg som eiendom til folkene fra Østen. De skal reise sine palasser hos deg og slå seg ned der. De skal spise frukten din og drikke melken din. 5 Jeg vil gjøre Rabba til stall for kameler og ammonittenes land til liggeplass for småfe. Og dere skal kjenne at jeg er Herren. 6 For så sier Herren Gud: Fordi du klappet i hendene, stampet med føttene og jublet i hjertet med all din forakt mot Israels land, 7 skal jeg derfor rekke ut hånden mot deg og overgi deg som bytte til hedningene. Jeg vil utrydde deg fra folkene og la deg gå til grunne blant landene. Jeg vil ødelegge deg, og du skal kjenne at jeg er Herren.
  • Amos 1:8 : 8 Jeg vil utrydde beboeren i Asdod og han som holder septeret i Askalon. Jeg vil vende min hånd mot Ekron, og det som er igjen av filisterne skal gå til grunne, sier Herren Gud.
  • 1 Mos 3:15 : 15 Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, og mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.
  • Dom 10:7-9 : 7 Da flammet Herrens vrede mot Israel, og han overga dem i hendene på filisterne og i hendene på ammonittene. 8 Det året plaget og undertrykte de israelittene; i atten år alle israelittene som bodde på østsiden av Jordan, i amorittenes land i Gilead. 9 Ammonittene gikk også over Jordan for å kjempe mot Juda, mot Benjamin og mot Efraims hus; så Israel ble hardt trengt. 10 Da ropte israelittene til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og også dyrket Ba'alene. 11 Herren sa til israelittene: Var det ikke jeg som fridde dere ut fra egypterne og fra amorittene, fra ammonittene og fra filisterne? 12 Også sidonierne, amalekittene og maonittene undertrykte dere; dere ropte til meg, og jeg fridde dere ut av deres hånd. 13 Likevel har dere forlatt meg og dyrket andre guder. Derfor vil jeg ikke lenger frelse dere. 14 Gå og rop til de gudene dere har valgt; la dem frelse dere når dere er i nød. 15 Da sa israelittene til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss hva du finner rett; bare frels oss denne dagen! 16 Så fjernet de de fremmede gudene fra seg og tjente Herren. Da ble han grepet av medynk over Israels nød. 17 Så samlet ammonittene seg og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg også og slo leir i Mispa. 18 Da sa folket og høvdingene i Gilead til hverandre: Hvem er den mannen som vil begynne kampen mot ammonittene? Han skal være leder over alle innbyggerne i Gilead.
  • Dom 11:12-40 : 12 Jefta sendte sendebud til kongen over ammonittene og sa: Hva har du med meg å gjøre siden du kommer mot meg for å kjempe i mitt land? 13 Kongen over ammonittene svarte sendebudene fra Jefta: Israel tok landet mitt da de kom opp fra Egypt, fra Arnon helt til Jabbok og til Jordan. Gi nå landene tilbake i fred. 14 Jefta sendte på nytt sendebud til kongen over ammonittene. 15 Han sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken landet til Moab eller landet til ammonittene. 16 Men da Israel kom opp fra Egypt, gikk de gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kadesj. 17 Da sendte Israel sendebud til kongen i Edom og sa: La oss, ber vi, få gå gjennom landet ditt. Men kongen i Edom ville ikke høre. På samme måte sendte de til kongen i Moab, men han samtykket ikke. Så ble Israel værende i Kadesj. 18 Deretter dro de gjennom ørkenen og gikk utenom Edoms og Moabs land. De kom på østsiden av Moabs land og slo leir på den andre siden av Arnon, men de kom ikke innenfor Moabs grense; for Arnon var Moabs grense. 19 Så sendte Israel sendebud til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesjbon, og Israel sa til ham: La oss, ber vi, få gå gjennom landet ditt til vårt land. 20 Men Sihon stolte ikke på at Israel ville gå fredelig gjennom hans område. Sihon samlet hele folket sitt, slo leir i Jahas og kjempet mot Israel. 21 Da ga Herren, Israels Gud, Sihon og hele hans folk i Israels hånd, og de slo dem. Slik tok Israel hele amorittenes land, de som bodde i det landet, i eie. 22 De tok alle amorittenes områder i eie, fra Arnon helt til Jabbok, og fra ørkenen helt til Jordan. 23 Nå har da Herren, Israels Gud, drevet amorittene bort for sitt folk Israel. Skulle du da ta landet i eie? 24 Tar ikke du i eie det Kemosj, din gud, gir deg å ta i eie? Så alle som Herren vår Gud driver bort for oss, dem vil vi ta i eie. 25 Er du nå noe bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen i Moab? Har han noen gang gått til strid mot Israel eller kjempet mot dem? 26 Mens Israel bodde i Hesjbon og byene som hører til der, og i Aroer og byene som hører til der, og i alle byene langs Arnons grenser, i tre hundre år – hvorfor tok dere dem da ikke tilbake i den tiden? 27 Derfor har jeg ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett når du fører krig mot meg. Herren, dommeren, får dømme i dag mellom israelittene og ammonittene. 28 Men kongen over ammonittene ville ikke høre på de ordene Jefta sendte ham. 29 Da kom Herrens Ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, dro gjennom Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene. 30 Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du sannelig gir ammonittene i min hånd, 31 da skal det som enn kommer ut gjennom dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer. 32 Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd. 33 Han slo dem fra Aroer helt til Minnit, tjue byer, og til vinmarkssletten, med et svært stort mannefall. Slik ble ammonittene underlagt israelittene. 34 Da Jefta kom hjem til sitt hus i Mispa, se, da kom datteren hans ut for å møte ham med trommer og dans. Hun var hans eneste barn; uten henne hadde han verken sønn eller datter. 35 Da han så henne, flengte han klærne sine og sa: Ve meg, min datter! Du har brakt meg i dyp nød og er blant dem som gjør meg ondt. For jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake. 36 Hun sa til ham: Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, så gjør med meg etter det som har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene. 37 Hun sa til sin far: Bare dette må du gjøre for meg: Gi meg to måneder, så jeg kan gå omkring i fjellene og sørge over min jomfruelighet, jeg og venninnene mine. 38 Han sa: Gå. Og han lot henne gå for to måneder. Hun gikk med sine venninner og sørget over sin jomfruelighet i fjellene. 39 Da de to månedene var gått, vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne etter løftet han hadde avlagt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel 40 at Israels døtre hvert år gikk for å sørge over Jefta gileadittens datter, fire dager i året.
  • 1 Sam 5:1-2 : 1 Filisterne tok Guds paktkiste og førte den fra Eben-Eser til Asdod. 2 Da filisterne hadde tatt Guds paktkiste, brakte de den inn i Dagons tempel og satte den ved siden av Dagon.
  • 1 Sam 11:2 : 2 Nahasj, ammonitten, svarte dem: På dette vilkåret vil jeg slutte pakt med dere: at jeg får stikke ut det høyre øyet på hver av dere og gjøre det til spott for hele Israel.
  • 2 Sam 10:1-5 : 1 Etter dette døde ammonittenes konge, og sønnen hans, Hanon, ble konge etter ham. 2 Da sa David: Jeg vil vise Hanon, Nahasjs sønn, godhet, slik hans far viste meg godhet. David sendte sine tjenere for å trøste ham etter faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land. 3 Men fyrstene blant ammonittene sa til sin herre Hanon: Tror du at David vil hedre din far, siden han har sendt trøstere til deg? Har ikke David tvert imot sendt sine tjenere til deg for å undersøke byen, for å speide i den og for å ødelegge den? 4 Da tok Hanon Davids tjenere, barberte av dem halve skjegget, klippet av klærne deres midt på, helt ned til baken, og sendte dem bort. 5 Da de fortalte det til David, sendte han noen for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.
  • 2 Kong 24:2 : 2 Herren sendte mot ham flokker av kaldeere, flokker av arameere, flokker av moabitter og flokker av ammonitter; han sendte dem mot Juda for å ødelegge det, slik Herren hadde talt gjennom sine tjenere, profetene.
  • 2 Krøn 20:1 : 1 Det hendte også etter dette at moabittene og ammonittene, og sammen med dem også andre, foruten ammonittene, dro ut for å føre krig mot Josjafat.
  • 2 Krøn 26:6-8 : 6 Han dro ut og førte krig mot filisterne. Han rev ned muren i Gat, muren i Jabne og muren i Asjdod, og han bygde byer omkring Asjdod og blant filisterne. 7 Gud hjalp ham mot filisterne, mot araberne som bodde i Gur-Baal, og mot mehunittene. 8 Ammonittene gav gaver til Ussia, og ryktet om ham nådde helt til grensen mot Egypt, for han hadde styrket sin makt meget.
  • Esra 4:4-9 : 4 Da svekket landets folk motet hos Judas folk og hindret dem i byggingen. 5 De leide rådgivere mot dem for å motarbeide planene deres, i alle dagene til Kyros, kongen av Persia, helt til Dareios’ regjeringstid. 6 I Ahasjverus’ regjeringstid, i begynnelsen av hans regjering, skrev de en anklage mot innbyggerne i Juda og Jerusalem. 7 I Artaxerxes’ dager skrev Bisjlam, Mitredat, Tabeel og de andre medarbeiderne deres til Artaxerxes, kongen av Persia; skriften i brevet var på arameisk, og det var tolket på arameisk. 8 Kansleren Rehum og skriveren Sjimsjaj skrev et brev mot Jerusalem til kong Artaxerxes, slik: 9 Da skrev kansleren Rehum og skriveren Sjimsjaj og de andre medarbeiderne deres – dinaittene, afarsakittene, tarpelittene, afarsittene, arkevittene, babylonerne, susankittene, dehavittene og elamittene – 10 og resten av folkeslagene som den store og edle Asenappar hadde ført over og bosatt i Samarias byer, og de øvrige som er på denne siden av elven, og så videre. 11 Dette er avskriften av brevet som de sendte til ham, til kong Artaxerxes: Dine tjenere, mennene på denne siden av elven, og så videre. 12 La kongen vite at jødene som kom opp fra deg til oss, har kommet til Jerusalem. De bygger den opprørske og onde byen, de har satt opp murene og lagt grunnvollene. 13 La det nå være kjent for kongen at hvis denne byen blir bygd opp og murene reist på nytt, vil de ikke betale toll, skatt og avgift, og dermed vil du skade kongenes inntekter. 14 Siden vi får underhold fra kongens palass, og det ikke sømmer seg for oss å se kongens vanære, har vi derfor sendt bud og gjort kongen kjent med dette. 15 La det bli gjort et søk i dine fedres opptegnelsesbok. Da vil du finne i opptegnelsesboken og vite at denne byen er en opprørsk by, skadelig for konger og provinser, og at de fra gammel tid har hisset til opprør der. Av den grunn ble denne byen ødelagt. 16 Vi gjør kongen kjent med at hvis denne byen blir bygd opp igjen og murene reist, vil du ikke ha noen del på denne siden av elven.
  • Esra 5:8 : 8 La det bli kjent for kongen at vi dro inn i provinsen Juda, til huset til den store Gud. Det bygges med store steinblokker, og tømmerbjelker legges inn i murene. Arbeidet skrider raskt fram og lykkes under deres hånd.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Neh 4:1-6
    6 vers
    87%

    1Men da Sanballat hørte at vi holdt på å bygge muren, ble han rasende og svært opprørt, og han spottet jødene.

    2Han sa foran sine brødre og Samarias hær: Hva er det disse svake jødene driver med? Skal de befeste seg? Skal de ofre? Skal de bli ferdige på én dag? Skal de gjenreise steinene av haugene med ruiner og rusk, som er brent?

    3Tobia, ammonitten, sto ved siden av ham og sa: Det de bygger – om en rev skulle gå opp på det, ville den bryte ned steinmuren deres.

    4Hør, vår Gud, for vi er foraktet. La deres spott ramme deres eget hode, og gi dem som bytte i et land i fangenskap.

    5Skjul ikke deres misgjerning, og la ikke deres synd bli utslettet for ditt ansikt, for de har egget deg til vrede for øynene på dem som bygger.

    6Så bygde vi muren, og hele muren ble sammenføyd opp til halv høyde, for folket hadde hjerte for arbeidet.

  • 85%

    8De sammensverget seg alle om å komme og kjempe mot Jerusalem og skape uorden der.

    9Likevel ba vi til vår Gud, og vi satte ut vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.

    10Juda sa: Kraften hos dem som bærer byrder, svikter, og det er mye rusk; vi makter ikke å bygge muren.

    11Våre fiender sa: De skal verken vite eller se noe før vi er midt iblant dem og dreper dem og stanser arbeidet.

    12Da jødene som bodde nær dem, kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder der dere vender dere, vil de falle over dere.

    13Derfor stilte jeg folket opp på de laveste stedene bak muren, og på de utsatte stedene; jeg stilte dem opp etter familier med sine sverd, sine spyd og sine buer.

  • Neh 6:1-2
    2 vers
    84%

    1Det hendte at da Sanballat og Tobia og Gesjem araberen og resten av våre fiender fikk høre at jeg hadde bygd muren, og at det ikke var noen åpning igjen i den (selv om jeg på den tiden ennå ikke hadde satt inn dørene i portene),

    2da sendte Sanballat og Gesjem til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på Ono-sletten. De tenkte å gjøre meg ondt.

  • 10Da Sanballat horonitten og Tobia tjeneren, ammonitten, hørte dette, ble de svært opprørt over at det var kommet en mann for å søke det som var til beste for Israels barn.

  • 80%

    16Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.

    17Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.

    18Så fortalte jeg dem hvordan min Guds gode hånd hadde vært over meg, og også om kongens ord som han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge. Og de styrket hendene sine for dette gode arbeidet.

    19Men da Sanballat horonitten, Tobia tjeneren, ammonitten, og Geshem araberen hørte det, lo de oss til skamme og foraktet oss og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?

    20Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil la det lykkes for oss; vi, hans tjenere, vil derfor reise oss og bygge. Men dere har ingen del, ingen rett og ingen minnerett i Jerusalem.

  • 80%

    15Da våre fiender hørte at vi hadde fått vite det, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.

    16Fra den dagen av arbeidet halvparten av mine tjenere på verket, mens den andre halvparten sto væpnet med spyd, skjold og buer og iført brynjer. Lederne sto bak hele Judas hus.

    17De som bygde på muren, og de som bar og lastet, gjorde arbeidet med den ene hånden og holdt våpen i den andre.

    18Byggerne hadde hver sitt sverd festet ved hoften mens de bygde. Og han som blåste i hornet, sto ved min side.

    19Jeg sa til stormennene, lederne og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt utover muren, langt fra hverandre.

  • 79%

    12La kongen vite at jødene som kom opp fra deg til oss, har kommet til Jerusalem. De bygger den opprørske og onde byen, de har satt opp murene og lagt grunnvollene.

    13La det nå være kjent for kongen at hvis denne byen blir bygd opp og murene reist på nytt, vil de ikke betale toll, skatt og avgift, og dermed vil du skade kongenes inntekter.

  • 1Da Juda og Benjamins motstandere fikk høre at de som var kommet tilbake fra fangenskapet, bygde tempelet for Herren, Israels Gud,

  • 78%

    14Min Gud, tenk på Tobia og Sanballat etter disse gjerningene deres, og på profetinnen Noadja og de andre profetene som ville skremme meg.

    15Slik ble muren ferdig den tjuefemte dagen i måneden Elul, på femtito dager.

    16Da alle fiendene våre hørte det, og alle folkene rundt oss så det, ble de svært nedslåtte, for de forsto at dette arbeidet var gjort av vår Gud.

  • 4Da svekket landets folk motet hos Judas folk og hindret dem i byggingen.

  • 6I det sto det skrevet: Blant hedningene går det rykter, og Gesjem sier det, at du og jødene planlegger opprør. Derfor bygger du muren, for at du skal bli deres konge, slik det sies.

  • 76%

    3På samme tid kom Tatnai, stattholderen i landet på den andre siden av elven, Sjetar-Bosnai og deres medarbeidere til dem og sa: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og fullføre dette murverket?

    4Da sa vi til dem: Hva heter de mennene som reiser denne bygningen?

  • Neh 1:3-4
    2 vers
    75%

    3De sa til meg: Resten, de som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent opp.

    4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, fastet og ba for himmelens Gud.

  • 23Da avskriften av kong Artaxerxes’ brev var blitt lest for Rehum, skriveren Sjimsjaj og deres medarbeidere, dro de i hast opp til jødene i Jerusalem og fikk dem til å stanse med makt og myndighet.

  • 1Da muren var bygd ferdig, og jeg hadde satt inn dørene, og dørvokterne, sangerne og levittene var satt til sine tjenester,

  • 73%

    8La det bli kjent for kongen at vi dro inn i provinsen Juda, til huset til den store Gud. Det bygges med store steinblokker, og tømmerbjelker legges inn i murene. Arbeidet skrider raskt fram og lykkes under deres hånd.

    9Da spurte vi disse eldste og sa til dem: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og fullføre disse murene?

  • 8Kansleren Rehum og skriveren Sjimsjaj skrev et brev mot Jerusalem til kong Artaxerxes, slik:

  • 18Så ropte de med høy røst på hebraisk til folket i Jerusalem som sto på muren, for å skremme og forvirre dem, så de kunne ta byen.

  • 7Da kom jeg til Jerusalem og fikk vite om det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia, ved å gjøre i stand et kammer til ham i forgårdene til Guds hus.

  • 71%

    15La det bli gjort et søk i dine fedres opptegnelsesbok. Da vil du finne i opptegnelsesboken og vite at denne byen er en opprørsk by, skadelig for konger og provinser, og at de fra gammel tid har hisset til opprør der. Av den grunn ble denne byen ødelagt.

    16Vi gjør kongen kjent med at hvis denne byen blir bygd opp igjen og murene reist, vil du ikke ha noen del på denne siden av elven.

  • 4Byen var stor og vid, men folket der inne var fåtallig, og husene var ennå ikke gjenoppbygd.

  • 38Det andre takksigelseskoret gikk den motsatte veien, og jeg fulgte etter dem, og halvparten av folket, oppå muren, fra bortenfor Ovnstårnet og helt til Den brede muren,

  • 15Og jeg er meget vred på folkeslagene som lever sorgløst; for jeg var bare litt vred, men de bidro til å øke ulykken.

  • 1Da sto Eljasib, ypperstepresten, opp sammen med sine brødre, prestene, og de bygde Saueporten. De vigslet den og satte inn dørene; helt til Mea-tårnet vigslet de den, fram til Hananel-tårnet.