Nehemja 4:7
Men da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble gjenreist, og at bruddene begynte å tettes, ble de svært rasende.
Men da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble gjenreist, og at bruddene begynte å tettes, ble de svært rasende.
Da stilte jeg mannskap i de lavere partiene, bak muren, på de utsatte stedene; jeg stilte folket opp etter familier med sverdene sine, spydene og buene.
Da stilte jeg opp folk i de lave partiene, bak muren, på de åpne stedene. Jeg stilte dem etter familier med sverdene sine, spydene sine og buene sine.
Men da Sanballat og Tobias og araberne og ammonittene og asjdodittene hørte at utbedringen av Jerusalems murer gikk fremover og at hullene begynte å bli tettet, ble de svært harme.
Så jeg satte folk ved foten av muren og på åpne plasser. Jeg organiserte dem etter slekt med sverd, spyd og buer.
Men det skjedde, da Sanballat, og Tobia, og araberne, og ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble istandsatt, og at bruddene begynte å bli tettet, at de ble meget sinte.
Men det skjedde at da Sanballat, Tobiah, araberne, ammonittene og asdodittene hørte at murene i Jerusalem var blitt gjenoppbygd, og at bruddene begynte å bli stengt, ble de meget rasende.
Da Sanballat, Tobja, araberne, ammonittene og asdoddiene hørte at arbeidet på murene i Jerusalem fortsatte og at sprekkene begynte å lukkes, ble de veldig sinte.
deretter stilte jeg folket opp etter slekter, i lavere områder bak muren, på åpne steder, med sverdene, spydene og buene deres.
Men det skjedde da Sanballat, og Tobia, og araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble bygget opp, og at bruddene begynte å lukkes, ble de meget sinte.
Men det skjedde at da Sanballat, Tobija, araberne, ammonittene og ashdodittene hørte at Jerusalems murer var reist og at brekkene begynte å lukkes, ble de svært sinte.
Men det skjedde da Sanballat, og Tobia, og araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble bygget opp, og at bruddene begynte å lukkes, ble de meget sinte.
Jeg satte folk på de lavere stedene bak muren, på de åpne plassene, og satte folket i familier med sverd, spyd og buer.
So I stationed people in the lowest parts behind the wall, in the open areas, and I positioned them by families with their swords, spears, and bows.
Så satte jeg folket på de laveste stedene bak muren, på de åpne plassene, etter familier med sine sverd, spyd og buer.
Og det skede, der Saneballat og Tobia og de Araber og de Ammoniter og de Asdoditer hørte, at Forbedringen havde taget til paa Murene i Jerusalem, og Rifterne begyndte at lukkes til, da optændtes deres (Vrede) saare.
But it came to pass, that when Sanballat, and Tobiah, and the Arabians, and the Ammonites, and the Ashdodites, heard that the walls of Jerusalem were made up, and that the breaches began to be stopped, then they were very wroth,
Men da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene fikk høre at Jerusalems murer ble restaurert, og at hullene begynte å bli tettet, ble de svært sinte.
But it happened, when Sanballat, Tobiah, the Arabians, the Ammonites, and the Ashdodites heard that the walls of Jerusalem were repaired, and the breaches began to be stopped, they were very angry,
Men da Sanballat, Tobias, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble reparert og at sprekkene begynte å tettes, ble de meget sinte.
Da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at murene i Jerusalem vokste og bruddene begynte å tettes, ble de svært misfornøyde,
Men da Sanballat, Tobia, arabere, ammonitter og asjdoditter hørte at reparasjonen av Jerusalems murer gikk fremover, og at sprekkene begynte å bli tettet, ble de svært sinte.
Men da Sanballat og Tobia og araberne og ammonittene og ashdodittene fikk høre at byggingen av Jerusalems murer gikk fremover og de ødelagte stedene ble gjort i stand, ble de fulle av vrede;
But it came to pass that, when Sanballat, and Tobiah, and the Arabians, and the Ammonites, and the Ashdodites, heard that the repairing of the walls of Jerusalem went forward, [and] that the breaches began to be stopped, then they were very wroth;
But whan Saneballat, & Tobias, and ye Arabias, & Ammonites, & A?dodites herde, yt the walles of Ierusalem were made vp, and that they had begonne to stoppe vp ye gappes, they were very wroth,
But when Sanballat, & Tobiah, and the Arabians, and the Ammonites, and the Ashdodims heard that the walles of Ierusalem were repayred, (for the breaches began to be stopped) then they were very wroth,
But when Sanaballat, and Tobiah, and the Arabians, Ammonites, and Asdodites, heard that the walles of Hierusalem were made vp, & that the breaches began to be stopped, they were very wroth,
¶ But it came to pass, [that] when Sanballat, and Tobiah, and the Arabians, and the Ammonites, and the Ashdodites, heard that the walls of Jerusalem were made up, [and] that the breaches began to be stopped, then they were very wroth,
But it happened that when Sanballat, Tobiah, the Arabians, the Ammonites, and the Ashdodites heard that the repairing of the walls of Jerusalem went forward, [and] that the breaches began to be stopped, then they were very angry;
And it cometh to pass, when Sanballat hath heard, and Tobiah, and the Arabians, and the Ammonites, and the Ashdodites, that lengthening hath gone up to the walls of Jerusalem, that the breeches have begun to be stopped, then it is very displeasing to them,
But it came to pass that, when Sanballat, and Tobiah, and the Arabians, and the Ammonites, and the Ashdodites, heard that the repairing of the walls of Jerusalem went forward, `and' that the breaches began to be stopped, then they were very wroth;
But it came to pass that, when Sanballat, and Tobiah, and the Arabians, and the Ammonites, and the Ashdodites, heard that the repairing of the walls of Jerusalem went forward, [and] that the breaches began to be stopped, then they were very wroth;
But when it came to the ears of Sanballat and Tobiah and the Arabians and the Ammonites and the Ashdodites, that the building of the walls of Jerusalem was going forward and the broken places were being made good, they were full of wrath;
But it happened that when Sanballat, Tobiah, the Arabians, the Ammonites, and the Ashdodites heard that the repairing of the walls of Jerusalem went forward, [and] that the breaches began to be stopped, then they were very angry;
(4:1) When Sanballat, Tobiah, the Arabs, the Ammonites, and the people of Ashdod heard that the restoration of the walls of Jerusalem had moved ahead and that the breaches had begun to be closed, they were very angry.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Men da Sanballat hørte at vi holdt på å bygge muren, ble han rasende og svært opprørt, og han spottet jødene.
2Han sa foran sine brødre og Samarias hær: Hva er det disse svake jødene driver med? Skal de befeste seg? Skal de ofre? Skal de bli ferdige på én dag? Skal de gjenreise steinene av haugene med ruiner og rusk, som er brent?
3Tobia, ammonitten, sto ved siden av ham og sa: Det de bygger – om en rev skulle gå opp på det, ville den bryte ned steinmuren deres.
4Hør, vår Gud, for vi er foraktet. La deres spott ramme deres eget hode, og gi dem som bytte i et land i fangenskap.
5Skjul ikke deres misgjerning, og la ikke deres synd bli utslettet for ditt ansikt, for de har egget deg til vrede for øynene på dem som bygger.
6Så bygde vi muren, og hele muren ble sammenføyd opp til halv høyde, for folket hadde hjerte for arbeidet.
8De sammensverget seg alle om å komme og kjempe mot Jerusalem og skape uorden der.
9Likevel ba vi til vår Gud, og vi satte ut vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
10Juda sa: Kraften hos dem som bærer byrder, svikter, og det er mye rusk; vi makter ikke å bygge muren.
11Våre fiender sa: De skal verken vite eller se noe før vi er midt iblant dem og dreper dem og stanser arbeidet.
12Da jødene som bodde nær dem, kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder der dere vender dere, vil de falle over dere.
13Derfor stilte jeg folket opp på de laveste stedene bak muren, og på de utsatte stedene; jeg stilte dem opp etter familier med sine sverd, sine spyd og sine buer.
1Det hendte at da Sanballat og Tobia og Gesjem araberen og resten av våre fiender fikk høre at jeg hadde bygd muren, og at det ikke var noen åpning igjen i den (selv om jeg på den tiden ennå ikke hadde satt inn dørene i portene),
2da sendte Sanballat og Gesjem til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på Ono-sletten. De tenkte å gjøre meg ondt.
10Da Sanballat horonitten og Tobia tjeneren, ammonitten, hørte dette, ble de svært opprørt over at det var kommet en mann for å søke det som var til beste for Israels barn.
16Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
17Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.
18Så fortalte jeg dem hvordan min Guds gode hånd hadde vært over meg, og også om kongens ord som han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge. Og de styrket hendene sine for dette gode arbeidet.
19Men da Sanballat horonitten, Tobia tjeneren, ammonitten, og Geshem araberen hørte det, lo de oss til skamme og foraktet oss og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
20Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil la det lykkes for oss; vi, hans tjenere, vil derfor reise oss og bygge. Men dere har ingen del, ingen rett og ingen minnerett i Jerusalem.
15Da våre fiender hørte at vi hadde fått vite det, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
16Fra den dagen av arbeidet halvparten av mine tjenere på verket, mens den andre halvparten sto væpnet med spyd, skjold og buer og iført brynjer. Lederne sto bak hele Judas hus.
17De som bygde på muren, og de som bar og lastet, gjorde arbeidet med den ene hånden og holdt våpen i den andre.
18Byggerne hadde hver sitt sverd festet ved hoften mens de bygde. Og han som blåste i hornet, sto ved min side.
19Jeg sa til stormennene, lederne og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt utover muren, langt fra hverandre.
12La kongen vite at jødene som kom opp fra deg til oss, har kommet til Jerusalem. De bygger den opprørske og onde byen, de har satt opp murene og lagt grunnvollene.
13La det nå være kjent for kongen at hvis denne byen blir bygd opp og murene reist på nytt, vil de ikke betale toll, skatt og avgift, og dermed vil du skade kongenes inntekter.
1Da Juda og Benjamins motstandere fikk høre at de som var kommet tilbake fra fangenskapet, bygde tempelet for Herren, Israels Gud,
14Min Gud, tenk på Tobia og Sanballat etter disse gjerningene deres, og på profetinnen Noadja og de andre profetene som ville skremme meg.
15Slik ble muren ferdig den tjuefemte dagen i måneden Elul, på femtito dager.
16Da alle fiendene våre hørte det, og alle folkene rundt oss så det, ble de svært nedslåtte, for de forsto at dette arbeidet var gjort av vår Gud.
4Da svekket landets folk motet hos Judas folk og hindret dem i byggingen.
6I det sto det skrevet: Blant hedningene går det rykter, og Gesjem sier det, at du og jødene planlegger opprør. Derfor bygger du muren, for at du skal bli deres konge, slik det sies.
3På samme tid kom Tatnai, stattholderen i landet på den andre siden av elven, Sjetar-Bosnai og deres medarbeidere til dem og sa: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og fullføre dette murverket?
4Da sa vi til dem: Hva heter de mennene som reiser denne bygningen?
3De sa til meg: Resten, de som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent opp.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, fastet og ba for himmelens Gud.
23Da avskriften av kong Artaxerxes’ brev var blitt lest for Rehum, skriveren Sjimsjaj og deres medarbeidere, dro de i hast opp til jødene i Jerusalem og fikk dem til å stanse med makt og myndighet.
1Da muren var bygd ferdig, og jeg hadde satt inn dørene, og dørvokterne, sangerne og levittene var satt til sine tjenester,
8La det bli kjent for kongen at vi dro inn i provinsen Juda, til huset til den store Gud. Det bygges med store steinblokker, og tømmerbjelker legges inn i murene. Arbeidet skrider raskt fram og lykkes under deres hånd.
9Da spurte vi disse eldste og sa til dem: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og fullføre disse murene?
8Kansleren Rehum og skriveren Sjimsjaj skrev et brev mot Jerusalem til kong Artaxerxes, slik:
18Så ropte de med høy røst på hebraisk til folket i Jerusalem som sto på muren, for å skremme og forvirre dem, så de kunne ta byen.
7Da kom jeg til Jerusalem og fikk vite om det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia, ved å gjøre i stand et kammer til ham i forgårdene til Guds hus.
15La det bli gjort et søk i dine fedres opptegnelsesbok. Da vil du finne i opptegnelsesboken og vite at denne byen er en opprørsk by, skadelig for konger og provinser, og at de fra gammel tid har hisset til opprør der. Av den grunn ble denne byen ødelagt.
16Vi gjør kongen kjent med at hvis denne byen blir bygd opp igjen og murene reist, vil du ikke ha noen del på denne siden av elven.
4Byen var stor og vid, men folket der inne var fåtallig, og husene var ennå ikke gjenoppbygd.
38Det andre takksigelseskoret gikk den motsatte veien, og jeg fulgte etter dem, og halvparten av folket, oppå muren, fra bortenfor Ovnstårnet og helt til Den brede muren,
15Og jeg er meget vred på folkeslagene som lever sorgløst; for jeg var bare litt vred, men de bidro til å øke ulykken.
1Da sto Eljasib, ypperstepresten, opp sammen med sine brødre, prestene, og de bygde Saueporten. De vigslet den og satte inn dørene; helt til Mea-tårnet vigslet de den, fram til Hananel-tårnet.