Nehemja 5:6

Norsk KJV Aug 2025

Jeg ble svært vred da jeg hørte klageropet deres og disse ordene.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 11:8 : 8 Da skal alle disse tjenerne dine komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra bort, både du og hele folket som følger deg! Etter det skal jeg dra. Så gikk han bort fra Farao i stor vrede.
  • 4 Mos 16:15 : 15 Da ble Moses meget vred og sa til Herren: Ta ikke imot deres offer! Jeg har ikke tatt et eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort noen av dem noe ondt.
  • Neh 13:8 : 8 Dette gjorde meg dypt bedrøvet, og jeg kastet alt husgerådet til Tobia ut av kammeret.
  • Neh 13:25 : 25 Jeg tok dem hardt i rette, forbannet dem, slo noen av dem og rev dem i håret. Jeg fikk dem til å sverge ved Gud og sa: Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, og dere skal ikke ta deres døtre til sønnene deres eller til dere selv.
  • Mark 3:5 : 5 Han så seg omkring på dem i vrede, dypt bedrøvet over hardheten i hjertene deres, og sa til mannen: Strekk ut hånden din! Han strakte den ut, og hånden ble gjenopprettet, like hel som den andre.
  • Ef 4:26 : 26 Blir dere sinte, så synd ikke; la ikke solen gå ned over deres vrede,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    7Jeg tenkte nøye over det, og jeg irettesatte stormennene og lederne og sa til dem: Dere tar rente av hver deres bror! Så kalte jeg sammen en stor forsamling mot dem.

    8Jeg sa til dem: Vi har etter evne kjøpt fri våre jødiske brødre som var solgt til hedningene. Vil dere nå selge deres egne brødre, og skal de så bli solgt til oss? Da tidde de og hadde ikke noe å svare.

    9Jeg sa også: Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud, så ikke våre fiender, hedningene, får grunn til å håne oss?

    10Også jeg, mine brødre og mine tjenere kunne ha krevd penger og korn av dem; men jeg ber dere: La oss slutte med å ta rente.

    11Gi dem tilbake i dag jordene, vingårdene, olivenlundene og husene deres, og ettergi også hundredelen av pengene, kornet, vinen og oljen som dere har krevd av dem.

    12Da sa de: Vi skal gi det tilbake og ikke kreve noe av dem; vi vil gjøre som du sier. Jeg kalte da prestene og tok ed av dem på at de skulle gjøre i samsvar med dette løftet.

  • Neh 5:1-5
    5 vers
    77%

    1Det lød et stort klagerop fra folket og deres hustruer mot sine jødiske landsmenn.

    2Noen sa: Vi, våre sønner og våre døtre, er mange. Derfor må vi skaffe korn til dem, så vi kan spise og leve.

    3Andre sa: Vi har pantsatt jordene, vingårdene og husene våre for å kjøpe korn, fordi det er hungersnød.

    4Andre igjen sa: Vi har lånt penger til kongens skatt, med jordene og vingårdene våre som pant.

    5Og nå er vi like mye av samme kjøtt og blod som våre brødre, våre barn som deres barn. Likevel må vi føre våre sønner og døtre i trelldom for å være tjenere, og noen av døtrene våre er allerede ført i trelldom. Vi har ikke makt til å løse dem ut, for andre menn har jordene og vingårdene våre.

  • Neh 1:3-4
    2 vers
    74%

    3De sa til meg: Resten, de som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent opp.

    4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, fastet og ba for himmelens Gud.

  • 15Og jeg er meget vred på folkeslagene som lever sorgløst; for jeg var bare litt vred, men de bidro til å øke ulykken.

  • 11Hør derfor på meg og la fangene, som dere har tatt fra deres brødre, vende tilbake, for Herrens brennende vrede er over dere.

  • 6Derfor ble min vrede og harme øst ut; den flammet opp i Judas byer og på Jerusalems gater, og de ble ødelagt og ligger øde, som de gjør i dag.

  • 1Men da Sanballat hørte at vi holdt på å bygge muren, ble han rasende og svært opprørt, og han spottet jødene.

  • 6Jeg var vred på mitt folk, jeg vanhelliget min arv og ga dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet; på de gamle la du ditt åk svært tungt.

  • 11Da tok jeg lederne hardt i rette og sa: Hvorfor er Guds hus blitt forsømt? Jeg samlet dem og satte dem tilbake i deres stillinger.

  • 7Men da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble gjenreist, og at bruddene begynte å tettes, ble de svært rasende.

  • 71%

    3Da jeg hørte dette, flerret jeg kappen og kjortelen min, rev hår av hodet og skjegget mitt og satte meg ned forferdet.

    4Da samlet alle seg hos meg som skalv for Israels Guds ord, på grunn av overtredelsen blant de bortførte; og jeg satt forferdet til aftenofferet.

  • 70%

    23Hvis dere på noen måte plager dem og de roper til meg, vil jeg sannelig høre ropet deres.

    24Da skal min vrede bli brennende, og jeg vil slå dere med sverd, så konene deres blir enker og barna deres faderløse.

  • 8Dette gjorde meg dypt bedrøvet, og jeg kastet alt husgerådet til Tobia ut av kammeret.

  • 17Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.

  • 6For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykke som vil ramme mitt folk? Hvordan kan jeg holde ut å se undergangen for mine slektninger?

  • 25Jeg tok dem hardt i rette, forbannet dem, slo noen av dem og rev dem i håret. Jeg fikk dem til å sverge ved Gud og sa: Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, og dere skal ikke ta deres døtre til sønnene deres eller til dere selv.

  • 15Jeg vil fullbyrde hevn i vrede og harme over hedningene, slik de aldri før har hørt.

  • 34Da Herren hørte ordene deres, ble han vred og sverget:

  • 10Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra oss.

  • 11Derfor er jeg full av Herrens harme; jeg er trett av å holde den tilbake. Jeg vil øse den ut over barna i gatene og over forsamlingen av unge menn sammen; for både mann med hustru skal bli grepet, den gamle sammen med ham som har nådd sine dagers mål.

  • 5Skjul ikke deres misgjerning, og la ikke deres synd bli utslettet for ditt ansikt, for de har egget deg til vrede for øynene på dem som bygger.

  • 18Derfor vil også jeg handle i vrede. Mitt øye skal ikke skåne, og jeg vil ikke ha medlidenhet. Om de enn roper med høy røst i mine ører, vil jeg likevel ikke høre dem.

  • 17Da tok jeg Judas stormenn i rette og sa til dem: Hva er det onde dere gjør, at dere vanhelliger sabbatsdagen?

  • 8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem; han overga dem til ulykke, til forferdelse og til hånlig plystring, slik dere ser med egne øyne.

  • 20Da ble Herrens vrede brennende mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg bød deres fedre, og ikke har lyttet til min røst,

  • 10Da Sanballat horonitten og Tobia tjeneren, ammonitten, hørte dette, ble de svært opprørt over at det var kommet en mann for å søke det som var til beste for Israels barn.

  • 12Men da fedrene våre vakte himmelens Guds vrede, overgav han dem i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, kaldeeren, som ødela dette huset og førte folket bort til Babylon.

  • 5Så taler han til dem i sin vrede og forferder dem i sin brennende harme.

  • 68%

    31Fra den dagen de bygde den, og til denne dag, har denne byen vært en årsak til min vrede og harme, så jeg skulle fjerne den fra mitt åsyn,

    32på grunn av all ondskapen til Israels barn og Judas barn, som de har gjort for å vekke min vrede – de, deres konger, deres fyrster, deres prester og deres profeter, mennene i Juda og Jerusalems innbyggere.

  • 6Da sa Herren til meg: Forkynn alle disse ordene i Judas byer og på Jerusalems gater og si: Hør ordene i denne pakten og gjør etter dem.

  • 5Jeg har også hørt stønnet fra Israels barn, som egypterne holder i slaveri, og jeg har husket min pakt.

  • 9Herrens ord kom til meg:

  • 27Derfor ble Herrens vrede tent mot dette landet, og han førte over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken,

  • 16Jeg fortsatte også arbeidet på denne muren; vi kjøpte ikke noe land, og alle mine tjenere var samlet der til arbeidet.

  • 2Herren har vært meget vred på fedrene deres.