Jeg tok dem hardt i rette, forbannet dem, slo noen av dem og rev dem i håret. Jeg fikk dem til å sverge ved Gud og sa: Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, og dere skal ikke ta deres døtre til sønnene deres eller til dere selv.
Jeg gikk i rette med dem og forbannet dem, jeg slo noen av mennene og rev dem i håret. Jeg tok dem i ed ved Gud: Dere skal ikke gi døtrene deres til sønnene deres, og dere skal ikke ta deres døtre til sønnene deres eller for dere selv.
Jeg tok dem hardt i rette, forbannet dem, slo noen av mennene og rev dem i håret, og jeg fikk dem til å sverge ved Gud: Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, og dere skal ikke ta noen av deres døtre til sønnene deres eller til dere selv.
Jeg gikk i rette med dem og forbannet dem og slo noen av dem og rev dem i håret og lot dem sverge ved Gud: «Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner og ikke ta deres døtre til deres sønner eller til dere selv.
Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem, og rev ut håret deres. Jeg tvang dem til å sverge ved Gud: 'Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner eller ta deres døtre til deres sønner eller dere selv.'
Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem og rev av dem håret, og lot dem sverge ved Gud, og sa: Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, og heller ikke ta deres døtre til deres sønner eller dere selv.
Og jeg konfronterte dem, forbannet dem, og slo noen av dem, og rykket av dem håret, og fikk dem til å sverge ved Gud og sa, "Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, og heller ikke ta døtrene deres til deres sønner eller til dere selv."
Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av mennene og rev av dem håret. Jeg fikk dem til å sverge ved Gud: Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, og ikke ta deres døtre til deres sønner eller dere selv.
Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av mennene og rykket av dem håret, og jeg lot dem sverge ved Gud at de ikke skulle gi deres døtre til de fremmede sønnene eller ta deres døtre til sønnene sine eller seg selv.
Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem, og rev av dem håret, og fikk dem til å sverge ved Gud at de ikke skulle gi sine døtre til deres sønner, eller ta deres døtre til sine sønner eller for seg selv.
Jeg talte imot dem, forbannet dem, slo noen av dem, rev håret av dem og fikk dem til å sverge ved Gud: «Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, eller ta deres døtre til deres sønner, eller til dere selv.»
Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem, og rev av dem håret, og fikk dem til å sverge ved Gud at de ikke skulle gi sine døtre til deres sønner, eller ta deres døtre til sine sønner eller for seg selv.
Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av mennene deres og rev ut håret deres. Jeg fikk dem til å avlegge en ed for Gud og sa: "Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, eller ta deres døtre til deres sønner eller dere selv.
So I confronted them, cursed them, struck some of them, pulled out their hair, and made them swear by God: 'You must not give your daughters in marriage to their sons or take their daughters for your sons or yourselves.'
Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem og dro dem i håret. Jeg fikk dem til å sverge ved Gud: Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, ikke ta døtrenes deres til deres sønner eller for dere selv.
Og jeg trættede med dem og bandte dem, og slog (nogle) Mænd af dem og rev (Haar) af dem, og jeg tog en Ed af dem ved Gud, (sigende:) I skulle ikke give eders Døttre til deres Sønner, og ei tage af deres Døttre til eders Sønner eller til eder.
And I contended with them, and cursed them, and smote certain of them, and plucked off their hair, and made them swear by God, saying, Ye shall not give your daughters unto their sons, nor take their daughters unto your sons, or for yourselves.
Og jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem, rev av deres hår, og fikk dem til å sverge ved Gud, og sa: Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, eller ta deres døtre til deres sønner eller for dere selv.
So I contended with them and cursed them, struck some of them and pulled out their hair, and made them swear by God, saying, You shall not give your daughters as wives to their sons, nor take their daughters for your sons or yourselves.
Jeg tok det opp med dem, forbannet dem, slo noen av dem, rev av dem håret, og fikk dem til å sverge ved Gud ved å si: Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, eller ta deres døtre for deres sønner eller for dere selv.
Jeg klandret dem, forbannet dem, slo noen av dem, og dro ut deres hår, og fikk dem til å sverge ved Gud: "Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, og dere skal ikke ta deres døtre til deres sønner eller dere selv.
Jeg klandret dem, forbannet dem, slo noen av dem og rev av dem håret, og fikk dem til å sverge ved Gud: Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, og ikke ta deres døtre for deres sønner eller dere selv.
Og jeg tok et oppgjør med dem, forbannet dem og slo noen av dem og rev ut håret deres; og jeg fikk dem til å sverge ved Gud og sa: Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner eller ta deres døtre til deres sønner eller dere selv.
And I reproued them, and cursed them, & smote certayne men of the, and plucte them vp, and toke an ooth of them by God: Ye shal not geue youre daughters vnto their sonnes, nether shal ye take their daughters vnto youre sonnes, or for youre selues.
Then I reprooued them, & cursed them, and smote certaine of them, and pulled off their heare, and tooke an othe of them by God, Yee shall not giue your daughters vnto their sonnes, neither shall ye take of their daughters vnto your sonnes, nor for your selues.
Then I reproued them, and cursed them, and smote certayne men of them, and made them bare: and toke an oth of them by God, Ye shall not geue your daughters vnto their sonnes, neither shall ye take their daughters vnto your sonnes, or for your selues.
And I contended with them, and cursed them, and smote certain of them, and plucked off their hair, and made them swear by God, [saying], Ye shall not give your daughters unto their sons, nor take their daughters unto your sons, or for yourselves.
I contended with them, and cursed them, and struck certain of them, and plucked off their hair, and made them swear by God, [saying], You shall not give your daughters to their sons, nor take their daughters for your sons, or for yourselves.
And I strive with them, and declare them vile, and smite certain of them, and pluck off their hair, and cause them to swear by God, `Ye do not give your daughters to their sons, nor do ye take of their daughters to your sons, and to yourselves.
And I contended with them, and cursed them, and smote certain of them, and plucked off their hair, and made them swear by God, `saying', Ye shall not give your daughters unto their sons, nor take their daughters for your sons, or for yourselves.
And I contended with them, and cursed them, and smote certain of them, and plucked off their hair, and made them swear by God, [saying], Ye shall not give your daughters unto their sons, nor take their daughters for your sons, or for yourselves.
And I took up the cause against them, cursing them and giving blows to some of them and pulling out their hair; and I made them take an oath by God, saying, You are not to give your daughters to their sons or take their daughters for your sons or for yourselves.
I contended with them, and cursed them, and struck certain of them, and plucked off their hair, and made them swear by God, [saying], "You shall not give your daughters to their sons, nor take their daughters for your sons, or for yourselves.
So I entered a complaint with them. I called down a curse on them, and I struck some of the men and pulled out their hair. I had them swear by God saying,“You will not marry off your daughters to their sons, and you will not take any of their daughters as wives for your sons or for yourselves!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23I de dagene så jeg også jøder som hadde tatt seg koner fra Asjdod, fra Ammon og fra Moab.
24Barna deres snakket halvt på språket i Asjdod og kunne ikke snakke jødenes språk, men talte hvert sitt folks språk.
29sluttet seg til sine brødre, stormennene, og bandt seg med forbannelse og ed til å vandre etter Guds lov, som ble gitt ved Moses, Guds tjener, og til å holde og gjøre alle budene fra Herren, vår Herre, hans lovbud og forskrifter:
30at vi ikke vil gi døtrene våre til folkene i landet, og ikke ta deres døtre til våre sønner;
1Da dette var gjort, kom fyrstene til meg og sa: Israels folk, prestene og levittene har ikke skilt seg fra folkene i landene, men gjør etter deres styggedommer, ja, etter kanaaneernes, hetittenes, perisittenes, jebusittenes, ammonittenes, moabittenes, egypternes og amorittenes.
2For de har tatt av deres døtre til seg selv og til sine sønner, så den hellige ætten har blandet seg med folkene i disse landene. Ja, fyrstene og lederne har vært de fremste i dette bruddet.
3Da jeg hørte dette, flerret jeg kappen og kjortelen min, rev hår av hodet og skjegget mitt og satte meg ned forferdet.
12Derfor skal dere ikke gi døtrene deres til deres sønner, og dere skal ikke ta deres døtre til deres egne sønner. Søk heller aldri deres fred eller deres velstand, så dere kan være sterke og spise av landets gode og etterlate det som arv til deres barn til evig tid.
26Syndet ikke Israels konge Salomo på grunn av slikt? Blant mange folkeslag fantes det likevel ingen konge som ham; han var elsket av sin Gud, og Gud gjorde ham til konge over hele Israel. Likevel fikk fremmede kvinner også ham til å synde.
27Skulle vi da høre på dere og gjøre all denne store ondskapen, å bryte mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner?
28En av sønnene til Jojada, sønn av Eljasjib, ypperstepresten, var svigersønn til Sanballat horonitten. Derfor drev jeg ham bort fra meg.
3Dere skal heller ikke inngå ekteskap med dem; dere skal ikke gi døtrene deres til disse folks sønner, og dere skal ikke ta disse folks døtre til sønnene deres.
16Og du tar deres døtre til dine sønner, og deres døtre driver hor med sine guder og får dine sønner til å drive hor med deres guder.
18Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for israelittene har sverget: Forbannet være den som gir en kone til Benjamin.
1Israels menn hadde avlagt ed i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.
6De tok deres døtre til koner, gav sine døtre til deres sønner og tjente deres guder.
7Hva skal vi gjøre for koner til dem som er igjen, siden vi har sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem noen av våre døtre til koner?
44Alle disse hadde tatt fremmede hustruer, og noen av dem hadde hustruer som de hadde barn med.
2Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, til orde og sa til Esra: Vi har handlet troløst mot vår Gud ved å ta fremmede hustruer fra folket i landet. Likevel er det nå håp for Israel i denne saken.
3La oss derfor slutte en pakt med vår Gud om å skille oss fra alle disse hustruene og barna som er født av dem, etter råd fra deg, min herre, og fra dem som skjelver for vår Guds bud. La det skje etter loven.
17Da tok jeg Judas stormenn i rette og sa til dem: Hva er det onde dere gjør, at dere vanhelliger sabbatsdagen?
14La nå våre ledere for hele forsamlingen tre fram, og la alle i byene våre som har tatt fremmede hustruer, komme på fastsatte tider, sammen med de eldste i hver by og dommerne der, til vår Guds brennende vrede i denne saken vender seg fra oss.
24Da skal min vrede bli brennende, og jeg vil slå dere med sverd, så konene deres blir enker og barna deres faderløse.
16da vil vi gi dere våre døtre, og vi vil ta deres døtre til oss. Vi vil bo hos dere og bli ett folk.
6Jeg ble svært vred da jeg hørte klageropet deres og disse ordene.
7Jeg tenkte nøye over det, og jeg irettesatte stormennene og lederne og sa til dem: Dere tar rente av hver deres bror! Så kalte jeg sammen en stor forsamling mot dem.
8Jeg sa til dem: Vi har etter evne kjøpt fri våre jødiske brødre som var solgt til hedningene. Vil dere nå selge deres egne brødre, og skal de så bli solgt til oss? Da tidde de og hadde ikke noe å svare.
9Jeg sa også: Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud, så ikke våre fiender, hedningene, får grunn til å håne oss?
10Da sto Esra, presten, fram og sa til dem: Dere har syndet og tatt fremmede hustruer og dermed økt Israels skyld.
11Gjør nå bekjennelse for Herren, deres fedres Gud, og gjør det som behager ham. Skil dere fra folket i landet og fra de fremmede hustruene.
11Da tok jeg lederne hardt i rette og sa: Hvorfor er Guds hus blitt forsømt? Jeg samlet dem og satte dem tilbake i deres stillinger.
12Da sa de: Vi skal gi det tilbake og ikke kreve noe av dem; vi vil gjøre som du sier. Jeg kalte da prestene og tok ed av dem på at de skulle gjøre i samsvar med dette løftet.
12Men dersom dere på noen måte vender dere bort og holder dere til resten av disse folkeslagene, de som er igjen blant dere, og inngår ekteskap med dem, at dere går inn til dem og de til dere,
21Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere ved muren? Gjør dere dette igjen, vil jeg legge hånd på dere. Fra den tiden kom de ikke mer på sabbaten.
19De ga sin hånd på at de skulle skille seg fra sine hustruer, og fordi de var skyldige, bar de fram en vær av småfeet som skyldoffer.
11Juda har handlet troløst, og en styggedom er gjort i Israel og i Jerusalem. For Juda har vanhelliget det som er hellig for Herren, som han elsker, og har giftet seg med datteren til en fremmed gud.
25Jeg vil rette min nidkjærhet mot deg, og de skal fare rasende fram mot deg. De skal skjære av deg nese og ører, og det som er igjen av deg, skal falle for sverd. De skal ta sønnene og døtrene dine, og det som blir tilbake, skal fortæres av ild.
2Du skal ikke ta deg en hustru, og du skal heller ikke få sønner eller døtre på dette stedet.
3så vil jeg la deg sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal ta en hustru til min sønn fra døtrene til kanaaneerne, som jeg bor blant,
10Og nå vil dere holde Judas og Jerusalems barn nede som slaver og slavekvinner for dere. Men er det ikke også hos dere, ja hos dere, synder mot Herren deres Gud?
37Min herre lot meg sverge og sa: Du skal ikke ta en hustru til min sønn av døtrene til kanaaneerne, i hvis land jeg bor.
9La oss inngå ekteskap med hverandre: Gi deres døtre til oss, og ta våre døtre til dere.
10Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra oss.
19Men alle fyrstene sa til hele forsamlingen: Vi har sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Derfor kan vi nå ikke røre dem.
13Og de sa til dem: Dere skal ikke føre fangene hit, for når vi allerede har forbrutt oss mot Herren, vil dere legge mer til våre synder og vår skyld. For vår skyld er stor, og det er brennende vrede mot Israel.
17De lot sønnene og døtrene sine gå gjennom ilden, drev med spådomskunst og trolldom, og solgte seg til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne for å vekke hans vrede.
27Se, derfor har jeg rakt ut hånden over deg og minket din daglige rasjon og overgitt deg til dem som hater deg, filisternes døtre, som skammer seg over din skamløse ferd.