Esra 10:2
Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, til orde og sa til Esra: Vi har handlet troløst mot vår Gud ved å ta fremmede hustruer fra folket i landet. Likevel er det nå håp for Israel i denne saken.
Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, til orde og sa til Esra: Vi har handlet troløst mot vår Gud ved å ta fremmede hustruer fra folket i landet. Likevel er det nå håp for Israel i denne saken.
Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams etterkommere, til orde og sa til Esra: Vi har vært troløse mot vår Gud og har giftet oss med fremmede kvinner fra folkene i landet. Men nå er det håp for Israel i denne saken.
Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, til orde og sa til Esra: Vi har vært troløse mot vår Gud og tatt oss fremmede kvinner blant folkene i landet. Likevel er det håp for Israel i denne saken.
Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, til orde og sa til Esra: Vi har vært troløse mot vår Gud og tatt fremmede kvinner fra folkene i landet til hustruer. Men det er ennå håp for Israel i denne saken.
Sekanja, sønn av Jehiel, fra Elams etterkommere, sa da til Esra: "Vi har vært utro mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner fra folkene rundt oss. Men vi kan angre og vende tilbake til Herren, så det er fortsatt håp for Israel."
Og Sekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, svarte og sa til Esra: Vi har syndet mot vår Gud ved å ta utenlandske hustruer fra folkene i landet, men det er likevel håp for Israel i denne saken.
Og Shekaniah, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, svarte og sa til Ezra: Vi har syndet mot vår Gud og tatt koner fra fremmede; men nå er det likevel håp for Israel med hensyn til dette.
Da sa Sekanja, sønn av Jehiel, av Elams ætlinger, til Esra: Vi har syndet mot vår Gud ved å ta fremmede koner fra folkene her i landet, men det er fortsatt håp for Israel.
Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, av Elams etterkommere, til orde og sa til Esra: "Vi har vært troløse mot vår Gud og har tatt fremmede kvinner fra folkenes land til ekte. Men nå er det fortsatt håp for Israel.
Så svarte Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, og sa til Ezra: Vi har syndet mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner fra landet. Likevel er det nå håp for Israel i denne saken.
Og Shekania, Jehiels sønn, en av Elams sønner, svarte og sa til Ezra: «Vi har syndet mot vår Gud og tatt utenlandske hustruer blant folkene i landet, men likevel finnes det nå håp for Israel i denne saken.»
Så svarte Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, og sa til Ezra: Vi har syndet mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner fra landet. Likevel er det nå håp for Israel i denne saken.
Da svarte Sekanja, Jehiels sønn fra Elams sønner, og sa til Esra: «Vi har vært troløse mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner fra folkene i landet. Likevel finnes det fortsatt håp for Israel med tanke på dette.»
Then Shecaniah son of Jehiel, one of the sons of Elam, said to Ezra, "We have been unfaithful to our God by marrying foreign women from the peoples around us. But even now there is hope for Israel regarding this.
Da svarte Sjekanja, sønn av Jehiel, av Elams etterkommere, og sa til Esra: 'Vi har vært utro mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner fra folkeslagene rundt oss. Men nå er det fortsatt håp for Israel i denne saken.'
Og Sechanja, Jehiels Søn, af Elams Børn, svarede og sagde til Esra: Vi, vi have forgrebet os mod vor Gud, og vi have ladet fremmede Hustruer af Landets Folk boe (hos os); men nu, der er end Forhaabning for Israel over dette.
And Shechaniah the son of Jehiel, one of the sons of Elam, answered and said unto a, We have trespassed against our God, and have taken strange wives of the people of the land: yet now there is hope in Israel concerning this thing.
Og Sekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, svarte og sa til han: Vi har syndet mot vår Gud ved å ta fremmede kvinner fra folkene i landet. Likevel er det nå håp for Israel i denne saken.
And Shechaniah the son of Jehiel, one of the sons of Elam, answered and said to Ezra, We have sinned against our God and have taken foreign wives from the peoples of the land, yet now there is hope for Israel in this matter.
Sekanja, sønn av Jehiel, en av sønnene til Elam, sa til Esra: Vi har syndet mot vår Gud og tatt utenlandske kvinner blant folkene i landet; men likevel er det håp for Israel i denne saken.
Sjechanja, sønn av Jehiel, av Elams sønner, svarte og sa til Esra: "Vi har syndet mot vår Gud ved å ta til oss fremmede kvinner fra folket i landet. Likevel er det håp for Israel i denne saken.
Og Sjechanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, svarte og sa til Esra: Vi har syndet mot vår Gud, og har giftet oss med fremmede kvinner fra landets folkeslag. Men nå er det håp for Israel i denne saken.
Og Sekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, svarte og sa til Esra: Vi har syndet mot vår Gud ved å ta fremmede kvinner til koner fra folkene i landet; men det er fortsatt håp for Israel i denne saken.
And Sachania the sonne of Iehiel one of the children of Elam, answered, and sayde vnto E?dras: We haue trespaced agaynst the LORDE oure God, in that we haue taken straunge wyues of all the people of the londe. Now there is hope yet in Israel cocerninge this,
Then Shechaniah the sonne of Iehiel one of the sonnes of Elam answered, & sayd to Ezra, We haue trespassed against our God, & haue taken strange wiues of the people of the land, yet nowe there is hope in Israel concerning this.
And Sechania the sonne of Iehiel, one of the children of Elam, aunswered, and sayde vnto Esdras: We haue trespassed against our God, & haue taken straunge wyues of the people of the lande: Yet nowe there is hope in Israel concerning this thing.
And Shechaniah the son of Jehiel, [one] of the sons of Elam, answered and said unto Ezra, We have trespassed against our God, and have taken strange wives of the people of the land: yet now there is hope in Israel concerning this thing.
Shecaniah the son of Jehiel, one of the sons of Elam, answered Ezra, We have trespassed against our God, and have married foreign women of the peoples of the land: yet now there is hope for Israel concerning this thing.
And Shechaniah son of Jehiel, of the sons of Elam, answereth and saith to Ezra, `We -- we have trespassed against our God, and we settle strange women of the peoples of the land; and now there is hope for Israel concerning this,
And Shecaniah the son of Jehiel, one of the sons of Elam, answered and said unto Ezra, We have trespassed against our God, and have married foreign women of the peoples of the land: yet now there is hope for Israel concerning this thing.
And Shecaniah the son of Jehiel, one of the sons of Elam, answered and said unto Ezra, We have trespassed against our God, and have married foreign women of the peoples of the land: yet now there is hope for Israel concerning this thing.
And Shecaniah, the son of Jehiel, one of the sons of Elam, answering, said to Ezra, We have done evil against our God, and have taken as our wives strange women of the peoples of the land: but still there is hope for Israel in this question.
Shecaniah the son of Jehiel, one of the sons of Elam, answered Ezra, "We have trespassed against our God, and have married foreign women of the peoples of the land. Yet now there is hope for Israel concerning this thing.
Then Shecaniah son of Jehiel, from the descendants of Elam, addressed Ezra:“We have been unfaithful to our God by marrying foreign women from the local peoples. Nonetheless, there is still hope for Israel in this regard.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Da samlet alle mennene av Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Hele folket satt på plassen ved Guds hus, skjelvende på grunn av denne saken og på grunn av det kraftige regnet.
10Da sto Esra, presten, fram og sa til dem: Dere har syndet og tatt fremmede hustruer og dermed økt Israels skyld.
11Gjør nå bekjennelse for Herren, deres fedres Gud, og gjør det som behager ham. Skil dere fra folket i landet og fra de fremmede hustruene.
12Da svarte hele forsamlingen med høy røst: Slik du har sagt, slik må vi gjøre.
13Men folket er mange, og det er regntid; vi kan ikke stå ute. Dessuten er dette ikke arbeid for én eller to dager, for mange av oss har syndet i denne saken.
14La nå våre ledere for hele forsamlingen tre fram, og la alle i byene våre som har tatt fremmede hustruer, komme på fastsatte tider, sammen med de eldste i hver by og dommerne der, til vår Guds brennende vrede i denne saken vender seg fra oss.
15Bare Jonatan, Asaels sønn, og Jahseja, Tikvas sønn, var satt til å ta seg av denne saken, og Mesjullam og levitten Sjabbetai hjalp dem.
16De som var kommet tilbake fra fangenskapet, gjorde slik. Esra presten, sammen med noen av familieoverhodene, etter sine familier, alle nevnt ved navn, ble skilt ut og satte seg den første dagen i den tiende måneden for å undersøke saken.
17Og de ble ferdige med alle mennene som hadde tatt fremmede hustruer, innen den første dagen i den første måneden.
18Blant prestene ble det funnet noen som hadde tatt fremmede hustruer: av sønnene til Jesjua, Josedaks sønn, og hans brødre: Maaseja, Elieser, Jarib og Gedalja.
19De ga sin hånd på at de skulle skille seg fra sine hustruer, og fordi de var skyldige, bar de fram en vær av småfeet som skyldoffer.
3La oss derfor slutte en pakt med vår Gud om å skille oss fra alle disse hustruene og barna som er født av dem, etter råd fra deg, min herre, og fra dem som skjelver for vår Guds bud. La det skje etter loven.
4Reis deg; for dette er din sak. Vi skal også være med deg. Vær modig og gjør det.
5Da reiste Esra seg og lot de øverste prestene, levittene og hele Israel sverge at de skulle gjøre etter dette ordet. Og de sverget.
6Så gikk Esra bort fra Guds hus og inn i kammeret til Johanan, Eljasjibs sønn. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten hos dem som var vendt tilbake fra fangenskapet.
1Mens Esra ba og bekjente, gråt han og kastet seg ned foran Guds hus. Da samlet det seg rundt ham en meget stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel, for folket gråt bittert.
27Skulle vi da høre på dere og gjøre all denne store ondskapen, å bryte mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner?
28En av sønnene til Jojada, sønn av Eljasjib, ypperstepresten, var svigersønn til Sanballat horonitten. Derfor drev jeg ham bort fra meg.
1Da dette var gjort, kom fyrstene til meg og sa: Israels folk, prestene og levittene har ikke skilt seg fra folkene i landene, men gjør etter deres styggedommer, ja, etter kanaaneernes, hetittenes, perisittenes, jebusittenes, ammonittenes, moabittenes, egypternes og amorittenes.
2For de har tatt av deres døtre til seg selv og til sine sønner, så den hellige ætten har blandet seg med folkene i disse landene. Ja, fyrstene og lederne har vært de fremste i dette bruddet.
44Alle disse hadde tatt fremmede hustruer, og noen av dem hadde hustruer som de hadde barn med.
23I de dagene så jeg også jøder som hadde tatt seg koner fra Asjdod, fra Ammon og fra Moab.
27Malluk, Harim, Baana.
28Resten av folket – prestene, levittene, portvaktene, sangerne, netinimene – og alle som hadde skilt seg fra folkene i landet for å følge Guds lov, sammen med konene, sønnene og døtrene, alle som var gamle nok til å forstå,
29sluttet seg til sine brødre, stormennene, og bandt seg med forbannelse og ed til å vandre etter Guds lov, som ble gitt ved Moses, Guds tjener, og til å holde og gjøre alle budene fra Herren, vår Herre, hans lovbud og forskrifter:
30at vi ikke vil gi døtrene våre til folkene i landet, og ikke ta deres døtre til våre sønner;
9For vi var treller; likevel har vår Gud ikke forlatt oss i vår trelldom, men latt sin miskunnhet nå oss for perserkongenes øyne, for å gi oss ny livskraft, reise vår Guds hus, utbedre dets ødeleggelser og gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
13Og etter alt det som er kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, ser vi at du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjente, og har gitt oss en slik redning som dette.
14Skulle vi på nytt bryte dine bud og knytte slektskapsbånd med folkene som gjør disse styggedommene? Vil du ikke da bli vred på oss til du har gjort ende på oss, så det ikke blir noen rest og ingen som slipper unna?
11Juda har handlet troløst, og en styggedom er gjort i Israel og i Jerusalem. For Juda har vanhelliget det som er hellig for Herren, som han elsker, og har giftet seg med datteren til en fremmed gud.
2Israels ætt skilte seg fra alle fremmede, de sto og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger.
7Fra våre fedres dager og til denne dag har vi vært i stor skyld; og for våre misgjerningers skyld er vi, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på kongene i landene, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til skam og vanære, som det er i dag.
13Og de sa til dem: Dere skal ikke føre fangene hit, for når vi allerede har forbrutt oss mot Herren, vil dere legge mer til våre synder og vår skyld. For vår skyld er stor, og det er brennende vrede mot Israel.
1Etter dette, i tiden da Artaxerxes var konge i Persia, var Esra, sønn av Seraja, sønn av Asarja, sønn av Hilkia,
8Jeg sa til dem: Vi har etter evne kjøpt fri våre jødiske brødre som var solgt til hedningene. Vil dere nå selge deres egne brødre, og skal de så bli solgt til oss? Da tidde de og hadde ikke noe å svare.
26Av sønnene til Elam: Mattanja, Sakarja, Jehiel, Abdi, Jeremot og Elia.
27Av sønnene til Sattu: Eljoenai, Eljasjib, Mattanja, Jeremot, Sabad og Asisa.
61Og blant prestene: etterkommerne av Habaiah, Koz og Barzillai, som hadde tatt en av døtrene til gileaditten Barzillai til kone og ble kalt ved deres navn.
13Som det står skrevet i Moses’ lov, har all denne ulykken kommet over oss. Likevel søkte vi ikke Herren vår Gud i bønn, så vi kunne vende om fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.
25Jeg tok dem hardt i rette, forbannet dem, slo noen av dem og rev dem i håret. Jeg fikk dem til å sverge ved Gud og sa: Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, og dere skal ikke ta deres døtre til sønnene deres eller til dere selv.
22For jeg skammet meg over å be kongen om en avdeling soldater og ryttere til å hjelpe oss mot fienden underveis, for vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er til det gode over alle som søker ham, men hans makt og vrede er over alle som forlater ham.
5Og nå er vi like mye av samme kjøtt og blod som våre brødre, våre barn som deres barn. Likevel må vi føre våre sønner og døtre i trelldom for å være tjenere, og noen av døtrene våre er allerede ført i trelldom. Vi har ikke makt til å løse dem ut, for andre menn har jordene og vingårdene våre.
7de som kom med Serubabel, Jesjua, Nehemja, Asarja, Reamja, Nahamani, Mordekai, Bilsjan, Misperet, Bigvai, Nehum og Baana. Tallet på mennene av Israels folk var som følger:
9For se, våre fedre har falt for sverd, og våre sønner og døtre og koner er i fangenskap for dette.
10Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra oss.
11Dette er avskriften av brevet som kong Artaxerxes gav til presten Esra, skriftlærd, en skriftlærd i Herrens budord og i hans forskrifter for Israel: