Esra 10:3
La oss derfor slutte en pakt med vår Gud om å skille oss fra alle disse hustruene og barna som er født av dem, etter råd fra deg, min herre, og fra dem som skjelver for vår Guds bud. La det skje etter loven.
La oss derfor slutte en pakt med vår Gud om å skille oss fra alle disse hustruene og barna som er født av dem, etter råd fra deg, min herre, og fra dem som skjelver for vår Guds bud. La det skje etter loven.
La oss nå slutte en pakt med vår Gud om å sende bort alle disse kvinnene og barna som er født av dem, etter råd fra deg, herre, og fra dem som skjelver for vår Guds bud. La det gjøres etter loven.
La oss nå inngå en pakt med vår Gud om å sende bort alle kvinnene og de barna som er født av dem, etter råd fra Herren og fra dem som skjelver for vår Guds bud. La det skje etter loven.
La oss nå gjøre en pakt med vår Gud om å sende bort alle hustruene og de som er født av dem, etter min herres råd og etter råd fra dem som skjelver for vår Guds bud. La det bli gjort etter loven.
La oss nå inngå en pakt med vår Gud om å sende bort disse kvinnene og barna som er født av dem, i samsvar med Herrens råd og i fellesskap med de som frykter Guds bud. Vi vil handle etter hans lov."
La oss nå gjøre en pakt med vår Gud om å skille oss fra alle hustruene og barna som de har født, etter min herres og de som skjelver for vår Guds bud, råd, og la det skje etter loven.
La oss derfor lage en avtale med vår Gud om å skille oss fra våre koner og deres barn, i samsvar med rådet fra min herre og dem som frykter Guds befaling; og la det bli gjort etter loven.
La oss nå gjøre en avtale med vår Gud om å sende bort alle disse kvinnene og barna de har fått, i samsvar med Herrens vilje og de som er skrekkslagne for Guds bud, og la oss gjøre det ifølge loven.
La oss nå inngå en avtale med vår Gud om å sende bort alle kvinnene og barna som er født av dem, i samsvar med din befaling, Herre, og dem som frykter vår Guds bud, så vi kan handle i samsvar med loven.
La oss nå inngå en avtale med vår Gud om å sende bort alle disse kvinnene og barna som er født av dem, i samsvar med råd fra min herre og de som skjelver for vår Guds bud. La dette bli gjort etter loven.
La oss derfor inngå en pakt med vår Gud om å skille oss fra alle hustruene og de barn som er født av dem, etter råd fra min herre og de som skjelver for Guds bud, og la dette skje i samsvar med loven.
La oss nå inngå en avtale med vår Gud om å sende bort alle disse kvinnene og barna som er født av dem, i samsvar med råd fra min herre og de som skjelver for vår Guds bud. La dette bli gjort etter loven.
«La oss nå inngå en pakt med vår Gud om å sende bort alle disse kvinnene og barna som er født av dem, etter råd fra Herren og de som frykter vår Guds bud. La oss gjøre etter loven.»
So now, let us make a covenant with our God to send away all these women and their children, according to the counsel of my lord and those who tremble at the command of our God. Let it be done in accordance with the Law.
La oss nå inngå en pakt med vår Gud om å sende bort alle disse kvinnene og deres barn, i samsvar med råd fra Herren og de som skjelver for vår Guds bud. La oss gjøre det som står skrevet i loven.
Saa lader os nu gjøre en Pagt for vor Gud, at lade udgaae alle Hustruer og de Fødte af dem, efter Herrens Raad og deres, som ere forfærdede for vor Guds Bud, og lad det gjøres efter Loven.
Now therefore let us make a covenant with our God to put away all the wives, and such as are born of them, according to the counsel of my lord, and of those that tremble at the commandment of our God; and let it be done according to the law.
La oss nå inngå en pakt med vår Gud om å sende bort alle disse kvinnene og de barna som er født av dem, etter råd fra min herre og de som skjelver for Guds bud. La det gjøres i samsvar med loven.
Therefore, let us make a covenant with our God to put away all these wives and their children, according to the advice of my lord and those who tremble at the command of our God. Let it be done according to the law.
La oss nå inngå en pakt med vår Gud om å skille oss fra alle disse kvinnene og dem som er født av dem, ifølge råd fra min herre og dem som skjelver for vår Guds bud; la det gjøres etter loven.
La oss nå inngå en pakt med vår Gud om å sende bort alle disse kvinnene og barna som er født av dem, etter Herrens råd og de som skjelver for vår Guds bud. La oss handle i samsvar med loven.
La oss nå inngå en pakt med vår Gud om å sende bort alle konene og barna som er født med dem, etter råd fra min herre og de som skjelver ved vår Guds bud; og la det gjøres etter loven.
La oss nå inngå en avtale med vår Gud om å sende bort alle disse kvinnene og barna deres, som det synes rett for min herre og for de som frykter vår Guds ord; og la det skje i samsvar med loven.
therfore let vs make a couenaut now with oure God, that we shal put awaye all the wyues (and soch as are borne of them) acordynge to the councell of ye LORDE, and of them that feare the commaundement of oure God, yt we maye do acordynge to the lawe.
Now therfore let vs make a couenant with our God, to put away all the wiues (and such as are borne of them) according to the counsell of the Lord, and of those that feare the commandements of our God, and let it be done according to the Lawe.
For nowe we will make a couenaunt with our God, and put away all the wiues and such as are borne of them, according to the counsel of the Lorde: and we wil be in the feare of the commaundementes of our God, that we may do according to the lawe.
Now therefore let us make a covenant with our God to put away all the wives, and such as are born of them, according to the counsel of my lord, and of those that tremble at the commandment of our God; and let it be done according to the law.
Now therefore let us make a covenant with our God to put away all the wives, and such as are born of them, according to the counsel of my lord, and of those who tremble at the commandment of our God; and let it be done according to the law.
and now, let us make a covenant with our God, to cause all the women to go out, and that which is born of them, by the counsel of the Lord, and of those trembling at the command of our God, and according to law it is done;
Now therefore let us make a covenant with our God to put away all the wives, and such as are born of them, according to the counsel of my lord, and of those that tremble at the commandment of our God; and let it be done according to the law.
Now therefore let us make a covenant with our God to put away all the wives, and such as are born of them, according to the counsel of my lord, and of those that tremble at the commandment of our God; and let it be done according to the law.
Let us now make an agreement with our God to put away all the wives and all their children, if it seems right to my lord and to those who go in fear of the words of our God; and let it be done in keeping with the law.
Now therefore let us make a covenant with our God to put away all the wives, and such as are born of them, according to the counsel of my lord, and of those who tremble at the commandment of our God. Let it be done according to the law.
Therefore let us enact a covenant with our God to send away all these women and their offspring, in keeping with your counsel, my lord, and that of those who respect the commandments of our God. And let it be done according to the law.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Det ble gjort kunngjøring i hele Juda og Jerusalem til alle dem som var kommet tilbake fra fangenskapet, at de skulle samle seg i Jerusalem.
8Og den som ikke kom innen tre dager, etter råd fra lederne og de eldste, skulle få all sin eiendom inndratt, og han selv skulle skilles fra forsamlingen av dem som var kommet tilbake fra fangenskapet.
9Da samlet alle mennene av Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Hele folket satt på plassen ved Guds hus, skjelvende på grunn av denne saken og på grunn av det kraftige regnet.
10Da sto Esra, presten, fram og sa til dem: Dere har syndet og tatt fremmede hustruer og dermed økt Israels skyld.
11Gjør nå bekjennelse for Herren, deres fedres Gud, og gjør det som behager ham. Skil dere fra folket i landet og fra de fremmede hustruene.
12Da svarte hele forsamlingen med høy røst: Slik du har sagt, slik må vi gjøre.
13Men folket er mange, og det er regntid; vi kan ikke stå ute. Dessuten er dette ikke arbeid for én eller to dager, for mange av oss har syndet i denne saken.
14La nå våre ledere for hele forsamlingen tre fram, og la alle i byene våre som har tatt fremmede hustruer, komme på fastsatte tider, sammen med de eldste i hver by og dommerne der, til vår Guds brennende vrede i denne saken vender seg fra oss.
15Bare Jonatan, Asaels sønn, og Jahseja, Tikvas sønn, var satt til å ta seg av denne saken, og Mesjullam og levitten Sjabbetai hjalp dem.
16De som var kommet tilbake fra fangenskapet, gjorde slik. Esra presten, sammen med noen av familieoverhodene, etter sine familier, alle nevnt ved navn, ble skilt ut og satte seg den første dagen i den tiende måneden for å undersøke saken.
17Og de ble ferdige med alle mennene som hadde tatt fremmede hustruer, innen den første dagen i den første måneden.
18Blant prestene ble det funnet noen som hadde tatt fremmede hustruer: av sønnene til Jesjua, Josedaks sønn, og hans brødre: Maaseja, Elieser, Jarib og Gedalja.
19De ga sin hånd på at de skulle skille seg fra sine hustruer, og fordi de var skyldige, bar de fram en vær av småfeet som skyldoffer.
1Mens Esra ba og bekjente, gråt han og kastet seg ned foran Guds hus. Da samlet det seg rundt ham en meget stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel, for folket gråt bittert.
2Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, til orde og sa til Esra: Vi har handlet troløst mot vår Gud ved å ta fremmede hustruer fra folket i landet. Likevel er det nå håp for Israel i denne saken.
27Skulle vi da høre på dere og gjøre all denne store ondskapen, å bryte mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner?
28En av sønnene til Jojada, sønn av Eljasjib, ypperstepresten, var svigersønn til Sanballat horonitten. Derfor drev jeg ham bort fra meg.
29Kom dem i hu, min Gud, fordi de har gjort presteskapet urent og krenket pakten for presteskapet og for levittene.
30Slik renset jeg dem for alle fremmede og ordnet tjenestene for prestene og levittene, hver og én i sin oppgave.
4Reis deg; for dette er din sak. Vi skal også være med deg. Vær modig og gjør det.
5Da reiste Esra seg og lot de øverste prestene, levittene og hele Israel sverge at de skulle gjøre etter dette ordet. Og de sverget.
28Resten av folket – prestene, levittene, portvaktene, sangerne, netinimene – og alle som hadde skilt seg fra folkene i landet for å følge Guds lov, sammen med konene, sønnene og døtrene, alle som var gamle nok til å forstå,
29sluttet seg til sine brødre, stormennene, og bandt seg med forbannelse og ed til å vandre etter Guds lov, som ble gitt ved Moses, Guds tjener, og til å holde og gjøre alle budene fra Herren, vår Herre, hans lovbud og forskrifter:
30at vi ikke vil gi døtrene våre til folkene i landet, og ikke ta deres døtre til våre sønner;
10Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra oss.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
23Alt som er påbudt av himmelens Gud, skal nøye gjøres for huset til himmelens Gud. For hvorfor skulle det komme vrede over kongens rike og hans sønner?
24Vi gjør også kjent for dere at det ikke er tillatt å pålegge noen av prestene og levittene, sangerne, dørvokterne, tempeltjenerne eller andre som gjør tjeneste ved dette Guds hus, toll, skatt eller andre avgifter.
25Og du, Esra, etter visdommen fra din Gud, som du har, skal du sette inn rettsforstandere og dommere som kan dømme hele folket i området vest for Eufrat, alle som kjenner din Guds lover; og lær opp dem som ikke kjenner dem.
26Og hver den som ikke vil følge din Guds lov og kongens lov, la dommen straks fullbyrdes over ham, enten det er dødsstraff, eller landsforvisning, eller beslagleggelse av eiendom, eller fengsling.
14Skulle vi på nytt bryte dine bud og knytte slektskapsbånd med folkene som gjør disse styggedommene? Vil du ikke da bli vred på oss til du har gjort ende på oss, så det ikke blir noen rest og ingen som slipper unna?
10For Esra hadde satt seg fore å søke Herrens lov, å gjøre etter den og å lære i Israel lover og forskrifter.
11Dette er avskriften av brevet som kong Artaxerxes gav til presten Esra, skriftlærd, en skriftlærd i Herrens budord og i hans forskrifter for Israel:
1Da dette var gjort, kom fyrstene til meg og sa: Israels folk, prestene og levittene har ikke skilt seg fra folkene i landene, men gjør etter deres styggedommer, ja, etter kanaaneernes, hetittenes, perisittenes, jebusittenes, ammonittenes, moabittenes, egypternes og amorittenes.
2For de har tatt av deres døtre til seg selv og til sine sønner, så den hellige ætten har blandet seg med folkene i disse landene. Ja, fyrstene og lederne har vært de fremste i dette bruddet.
21Og jeg, kong Artaxerxes, gir et dekret til alle skattmestere i området vest for Eufrat: Alt som presten Esra, skriftlærd i loven til himmelens Gud, krever av dere, skal straks bli gjort,
3Da de hadde hørt loven, skilte de alle som var av blandet herkomst fra Israel.
44Alle disse hadde tatt fremmede hustruer, og noen av dem hadde hustruer som de hadde barn med.
38På grunn av alt dette slutter vi en bindende pakt og skriver den ned. Våre fyrster, levitter og prester setter segl på den.
25Jeg tok dem hardt i rette, forbannet dem, slo noen av dem og rev dem i håret. Jeg fikk dem til å sverge ved Gud og sa: Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, og dere skal ikke ta deres døtre til sønnene deres eller til dere selv.
32Vi fastsatte også bestemmelser for oss selv om å pålegge oss årlig en tredjedels sjekel til tjenesten ved vår Guds hus,
23I de dagene så jeg også jøder som hadde tatt seg koner fra Asjdod, fra Ammon og fra Moab.
12Da sa de: Vi skal gi det tilbake og ikke kreve noe av dem; vi vil gjøre som du sier. Jeg kalte da prestene og tok ed av dem på at de skulle gjøre i samsvar med dette løftet.
13Jeg utsteder et dekret: Alle av Israels folk, og deres prester og levitter i mitt rike, som av egen fri vilje ønsker å dra opp til Jerusalem, kan dra sammen med deg.
3Men Serubabel, Jesjua og de andre overhodene for Israels familier sa til dem: Dere har ingen del med oss i å bygge et hus for vår Gud; vi skal selv, sammen, bygge for Herren, Israels Gud, slik kong Kyros av Persia har pålagt oss.