Dommernes bok 21:18
Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for israelittene har sverget: Forbannet være den som gir en kone til Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for israelittene har sverget: Forbannet være den som gir en kone til Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem kvinner av døtrene våre, for Israels sønner har sverget: Forbannet er den som gir en kvinne til Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for israelittene har sverget og sagt: Forbannet er den som gir en kvinne til Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem våre døtre til hustruer, for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet være den som gir en hustru til Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem kvinner fra våre døtre, for Israels barn har sverget at enhver som gir en kvinne til Benjamin, vil bli forbannet.
Men vi kan ikke gi dem hustruer av våre døtre, for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet være den som gir kvinne til Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for folket i Israel har sverget og sagt: Forbannet være den som gir en kvinne til Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem våre døtre som hustruer; for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet er den som gir Benjamin en hustru!
Men vi kan ikke gi dem hustruer av våre egne døtre, for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet være den som gir en hustru til Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem koner fra våre døtre, for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet er den som gir en kone til Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem våre døtre som hustruer, for israelittene har sverget: 'Forbannet den som gir en hustru til Benjamin.'
Men vi kan ikke gi dem koner fra våre døtre, for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet er den som gir en kone til Benjamin.
Vi kan ikke gi dem koner fra våre døtre, for israelittene har sverget og sagt: Forbannet være den som gir en kvinne til Benjamin.
'But we cannot give them wives from our own daughters, for we have sworn with a curse that anyone who gives a wife to Benjamin will be cursed.'
Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for Israels barn har sverget og sagt: 'Forbannet være den som gir en kone til Benjamin.'
Men vi, vi kunne ikke give dem Hustruer af vore Døttre; thi Israels Børn have svoret og sagt: Forbandet være den, som giver Benjamin en Hustru!
Howbeit we may not give them wives of our daughters: for the children of Israel have sworn, saying, Cursed be he that giveth a wife to Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem hustruer fra våre døtre, for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet være den som gir en hustru til Benjamin.
However, we cannot give them wives from our daughters, for the children of Israel have sworn, saying, Cursed be he that gives a wife to Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for Israels barn hadde sverget og sagt: Forbannet være den som gir en kone til Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem våre døtre som hustruer. For Israels sønner har sverget og sagt: 'Forbannet er den som gir en hustru til Benjamin.'»
Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for Israels barn hadde sverget og sagt: Forbannet være den som gir en kone til Benjamin.
Siden vi ikke kan gi dem våre døtre til koner? For Israels barn hadde avlagt en ed: Forbannet er den som gir en hustru til Benjamin.
& we cannot geue them oure doughters to wiues. For the children of Israel haue sworne and sayde: Cursed be he that geueth a wyfe to the BenIamites.
Howbeit we may not giue them wiues of our daughters: for the childre of Israel had sworne, saying, Cursed be he that giueth a wise to Beniamin.
Howbeit, we may not geue the wyues of our daughters. For the children of Israel had sworne, saying: Cursed be he that geueth a wyfe to Beniamin.
Howbeit we may not give them wives of our daughters: for the children of Israel have sworn, saying, Cursed [be] he that giveth a wife to Benjamin.
However we may not give them wives of our daughters, for the children of Israel had sworn, saying, Cursed be he who gives a wife to Benjamin.
and we -- we are not able to give to them wives out of our daughters, for the sons of Israel have sworn, saying, Cursed `is' he who is giving a wife to Benjamin.'
Howbeit we may not give them wives of our daughters, for the children of Israel had sworn, saying, Cursed be he that giveth a wife to Benjamin.
Howbeit we may not give them wives of our daughters, for the children of Israel had sworn, saying, Cursed be he that giveth a wife to Benjamin.
Seeing that we may not give them our daughters as wives? For the children of Israel had taken an oath, saying, Cursed is he who gives a wife to Benjamin.
However we may not give them wives of our daughters, for the children of Israel had sworn, saying, 'Cursed is he who gives a wife to Benjamin.'"
But we can’t allow our daughters to marry them, for the Israelites took an oath, saying,‘Whoever gives a woman to a Benjaminite will be destroyed!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Og israelittene sa: Hvem blant alle Israels stammer kom ikke opp sammen med forsamlingen til Herren? For de hadde avlagt en stor ed angående den som ikke kom opp til Herren i Mispa og sagt: Han skal visselig dø.
6Da angret israelittene det som hadde hendt Benjamin, deres bror, og sa: I dag er én stamme skåret av fra Israel.
7Hva skal vi gjøre for koner til dem som er igjen, siden vi har sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem noen av våre døtre til koner?
1Israels menn hadde avlagt ed i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.
12De fant blant innbyggerne i Jabesj i Gilead fire hundre unge jomfruer som ikke hadde kjent noen mann ved å ligge med en mann. Dem førte de til leiren i Silo, som er i Kanaans land.
13Hele forsamlingen sendte så noen for å tale til Benjamins sønner som var ved Rimmon-klippen, og for å tilby dem fred.
14Da kom Benjamin tilbake på den tiden, og de ga dem konene de hadde spart i live av kvinnene fra Jabesj i Gilead. Men det var likevel ikke nok for dem.
15Folket angret for Benjamin, fordi Herren hadde gjort et brudd i Israels stammer.
16Da sa de eldste i forsamlingen: Hva skal vi gjøre for koner til dem som er igjen, siden kvinnene er utryddet blant Benjamin?
17Og de sa: De som er sluppet unna i Benjamin må få et arvelodd, så ikke en stamme blir utslettet av Israel.
19Da sa de: Se, det er hvert år en Herrens høytid i Silo, et sted nord for Betel, øst for veien som går opp fra Betel til Sikem, og sør for Lebona.
20De bød Benjamins sønner: Gå og legg dere på lur i vinmarkene.
21Se etter: Når Silo-døtrene kommer ut for å danse, så skal dere komme fram fra vinmarkene, og hver mann skal gripe seg en kone blant Silo-døtrene og dra til Benjamins land.
22Når så deres fedre eller brødre kommer til oss for å klage, skal vi si til dem: Vær nå vennlige mot dem for vår skyld. For vi skaffet ikke hver av dem en kone i krigen; og dere ga dem ikke deres døtre nå, så dere blir ikke skyldige.
23Benjamins sønner gjorde slik og tok seg, etter tallet, koner blant dem som danset, som de grep. Så dro de av sted og vendte tilbake til sin arvelodd, bygde opp igjen byene og bosatte seg der.
30at vi ikke vil gi døtrene våre til folkene i landet, og ikke ta deres døtre til våre sønner;
37Min herre lot meg sverge og sa: Du skal ikke ta en hustru til min sønn av døtrene til kanaaneerne, i hvis land jeg bor.
38Men du skal gå til min fars hus og til min slekt og hente en hustru til min sønn.
3så vil jeg la deg sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal ta en hustru til min sønn fra døtrene til kanaaneerne, som jeg bor blant,
25Jeg tok dem hardt i rette, forbannet dem, slo noen av dem og rev dem i håret. Jeg fikk dem til å sverge ved Gud og sa: Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, og dere skal ikke ta deres døtre til sønnene deres eller til dere selv.
18Israelittene slo dem ikke, fordi forsamlingens fyrster hadde sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Hele forsamlingen knurret mot fyrstene.
19Men alle fyrstene sa til hele forsamlingen: Vi har sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Derfor kan vi nå ikke røre dem.
20Dette vil vi gjøre med dem: Vi lar dem leve, for at ikke vrede skal komme over oss på grunn av eden vi har sverget dem.
14De sa til dem: Vi kan ikke gjøre dette – å gi søsteren vår til en som er uomskåret – for det ville være en skam for oss.
6De tok deres døtre til koner, gav sine døtre til deres sønner og tjente deres guder.
12Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er dette for en ugjerning som er gjort blant dere?
13Overgi nå de mennene, de lovløse, som er i Gibea, til oss, så vi kan avlive dem og rydde det onde bort fra Israel. Men benjaminittene ville ikke høre på sine brødre, israelittene.
14Benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å dra ut til kamp mot israelittene.
16da vil vi gi dere våre døtre, og vi vil ta deres døtre til oss. Vi vil bo hos dere og bli ett folk.
8Hver datter som eier en arvelodd i en av israelittenes stammer, skal gifte seg med en mann fra familien i sin fars stamme, for at hver israelitt kan beholde sine fedres arvelodd.
12Derfor skal dere ikke gi døtrene deres til deres sønner, og dere skal ikke ta deres døtre til deres egne sønner. Søk heller aldri deres fred eller deres velstand, så dere kan være sterke og spise av landets gode og etterlate det som arv til deres barn til evig tid.
21Disse mennene vil leve fredelig med oss. La dem derfor bo i landet og drive handel der, for landet er sannelig stort nok for dem. La oss ta døtrene deres til hustruer, og la oss gi dem våre døtre.
3Dere skal heller ikke inngå ekteskap med dem; dere skal ikke gi døtrene deres til disse folks sønner, og dere skal ikke ta disse folks døtre til sønnene deres.
2Du skal ikke ta deg en hustru, og du skal heller ikke få sønner eller døtre på dette stedet.
22De skal ikke ta til hustru en enke eller en fraskilt kvinne, men de skal ta jomfruer av Israels hus, eller en enke som tidligere var gift med en prest.
9La oss inngå ekteskap med hverandre: Gi deres døtre til oss, og ta våre døtre til dere.
3(Benjaminittene hadde fått høre at israelittene hadde dratt opp til Mispa.) Da sa israelittene: Fortell oss: Hvordan skjedde denne ugjerningen?
50Hvis du gjør døtrene mine noe vondt, eller hvis du tar andre koner ved siden av døtrene mine – selv om ingen andre er her – så se: Gud er vitne mellom meg og deg.»
25Den andre dagen rykket Benjamin ut fra Gibea mot dem og felte ytterligere 18 000 av israelittene; alle disse bar sverd.
1Isak kalte på Jakob, velsignet ham, ga ham et påbud og sa: Du skal ikke ta deg en kone blant kanaanittenes døtre.
7De skal ikke ta til ekte en kvinne som er prostituert eller vanhelliget; heller ikke skal de ta en kvinne som er skilt fra sin mann. For han er hellig for sin Gud.