Nehemja 10:30
at vi ikke vil gi døtrene våre til folkene i landet, og ikke ta deres døtre til våre sønner;
at vi ikke vil gi døtrene våre til folkene i landet, og ikke ta deres døtre til våre sønner;
Vi sluttet oss til våre brødre, våre stormenn, og bandt oss med ed og forbannelse til å vandre etter Guds lov, den som ble gitt ved Moses, Guds tjener, og til å holde og gjøre alle budene fra Herren, vår Herre, hans dommer og forskrifter.
De sluttet seg til sine brødre, stormennene, og bandt seg med forbannelse og ed til å leve etter Guds lov, den som ble gitt ved Moses, Guds tjener, og til å holde og gjøre alle budene til Herren, vår Herre, hans lover og forskrifter.
Vi skal ikke gi våre døtre til folkene i landet og ikke ta deres døtre til våre sønner.
slutter seg til sine brødre og ledere, og gir sitt samtykke til en forbannelse og en ed om å følge Guds lov, som ble gitt ved Moses, Guds tjener. De forplikter seg til å holde og gjøre alle Herrens, vår Guds, bud og Hans lover og regler.
og at vi ikke ville gi våre døtre til folkene i landet eller ta deres døtre til våre sønner.
Og at vi ikke ville gi våre døtre til folkene i landet, eller ta deres døtre til våre sønner.
og at vi ikke skulle gi våre døtre til folkene i landet, heller ikke ta deres døtre til våre sønner.
sluttet seg til sine høvdinger og avga en ed, forpliktet seg til å følge Guds lov, som var gitt ved Moses, Guds tjener, og å holde og gjøre alle Herrens, vår Guds, bud, dommer og forskrifter.
Vi lovet å ikke gi våre døtre til folket i landet, og heller ikke ta deres døtre for våre sønner.
Og de forpliktet seg til ikke å gi sine døtre til landets folk, eller ta deres døtre til sine sønner.
Vi lovet å ikke gi våre døtre til folket i landet, og heller ikke ta deres døtre for våre sønner.
de slutter seg til sine brødre og deres edle, og forplikter seg med en ed til å følge Guds lov som ble gitt ved Moses' hånd, Guds tjener, og å holde alle Herrens bud, våre Guds bud, hans forskrifter og lover.
joined together with their relatives and nobles, committing themselves with a curse and an oath to follow the Law of God, given through Moses, the servant of God, and to obey carefully all the commands, regulations, and decrees of the LORD our Lord.
holder fast ved sine brødre, sine edle ledere, og gir sin ed til å følge Guds lov, gitt ved Moses, Guds tjener, og til å følge og gjøre alle Herrens, vår Guds, bud, dommer og forskrifter.
og at vi ikke skulde give Folkene i Landet vore Døttre, ei heller tage deres Døttre til vore Sønner,
And that we would not give our daughters unto the people of the land, nor take their daughters for our sons:
og vi lovet at vi ikke ville gi våre døtre til folkene i landet, eller ta deres døtre til våre sønner;
And that we would not give our daughters to the people of the land, nor take their daughters for our sons:
og at vi ikke skulle gifte bort våre døtre til folkene i landet, og ikke ta deres døtre til våre sønner;
og at vi ikke skal gi våre døtre til landets folk, og ikke ta deres døtre til våre sønner;
og at vi ikke ville gi våre døtre til folkeslagene i landet, ei heller ta deres døtre til våre sønner;
Og at vi ikke skulle gi våre døtre til landenes folk, eller ta deres døtre til våre sønner;
and that we wolde not geue oure doughters vnto the people in the lode, nether to take their doughters for oure sonnes.
And that we would not giue our daughters to the people of the lande, neither take their daughters for our sonnes.
And that we woulde not geue our daughters vnto the people of the lande, neither to take their daughters for our sonnes.
And that we would not give our daughters unto the people of the land, nor take their daughters for our sons:
and that we would not give our daughters to the peoples of the land, nor take their daughters for our sons;
and that we give not our daughters to the peoples of the land, and their daughters we take not to our sons;
and that we would not give our daughters unto the peoples of the land, nor take their daughters for our sons;
and that we would not give our daughters unto the peoples of the land, nor take their daughters for our sons;
And that we would not give our daughters to the peoples of the lands, or take their daughters for our sons;
and that we would not give our daughters to the peoples of the land, nor take their daughters for our sons;
“We will not give our daughters in marriage to the neighboring peoples, and we will not take their daughters in marriage for our sons.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Derfor skal dere ikke gi døtrene deres til deres sønner, og dere skal ikke ta deres døtre til deres egne sønner. Søk heller aldri deres fred eller deres velstand, så dere kan være sterke og spise av landets gode og etterlate det som arv til deres barn til evig tid.
31og at dersom folkene i landet kom med varer eller mat på sabbatsdagen for å selge, ville vi ikke kjøpe av dem på sabbaten eller på helligdagen; og at vi ville la det sjuende året være hvileår og avstå fra å inndrive noen gjeld.
3Dere skal heller ikke inngå ekteskap med dem; dere skal ikke gi døtrene deres til disse folks sønner, og dere skal ikke ta disse folks døtre til sønnene deres.
14De sa til dem: Vi kan ikke gjøre dette – å gi søsteren vår til en som er uomskåret – for det ville være en skam for oss.
15Bare på dette vil vi gå med på det: Hvis dere blir som oss, at hver mann blant dere blir omskåret,
16da vil vi gi dere våre døtre, og vi vil ta deres døtre til oss. Vi vil bo hos dere og bli ett folk.
17Men hvis dere ikke vil høre på oss og bli omskåret, da tar vi datteren vår og drar.
28Resten av folket – prestene, levittene, portvaktene, sangerne, netinimene – og alle som hadde skilt seg fra folkene i landet for å følge Guds lov, sammen med konene, sønnene og døtrene, alle som var gamle nok til å forstå,
29sluttet seg til sine brødre, stormennene, og bandt seg med forbannelse og ed til å vandre etter Guds lov, som ble gitt ved Moses, Guds tjener, og til å holde og gjøre alle budene fra Herren, vår Herre, hans lovbud og forskrifter:
25Jeg tok dem hardt i rette, forbannet dem, slo noen av dem og rev dem i håret. Jeg fikk dem til å sverge ved Gud og sa: Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, og dere skal ikke ta deres døtre til sønnene deres eller til dere selv.
7Hva skal vi gjøre for koner til dem som er igjen, siden vi har sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem noen av våre døtre til koner?
27Skulle vi da høre på dere og gjøre all denne store ondskapen, å bryte mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner?
2Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, til orde og sa til Esra: Vi har handlet troløst mot vår Gud ved å ta fremmede hustruer fra folket i landet. Likevel er det nå håp for Israel i denne saken.
3La oss derfor slutte en pakt med vår Gud om å skille oss fra alle disse hustruene og barna som er født av dem, etter råd fra deg, min herre, og fra dem som skjelver for vår Guds bud. La det skje etter loven.
1Da dette var gjort, kom fyrstene til meg og sa: Israels folk, prestene og levittene har ikke skilt seg fra folkene i landene, men gjør etter deres styggedommer, ja, etter kanaaneernes, hetittenes, perisittenes, jebusittenes, ammonittenes, moabittenes, egypternes og amorittenes.
2For de har tatt av deres døtre til seg selv og til sine sønner, så den hellige ætten har blandet seg med folkene i disse landene. Ja, fyrstene og lederne har vært de fremste i dette bruddet.
18Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for israelittene har sverget: Forbannet være den som gir en kone til Benjamin.
16Og du tar deres døtre til dine sønner, og deres døtre driver hor med sine guder og får dine sønner til å drive hor med deres guder.
9La oss inngå ekteskap med hverandre: Gi deres døtre til oss, og ta våre døtre til dere.
14La nå våre ledere for hele forsamlingen tre fram, og la alle i byene våre som har tatt fremmede hustruer, komme på fastsatte tider, sammen med de eldste i hver by og dommerne der, til vår Guds brennende vrede i denne saken vender seg fra oss.
6De tok deres døtre til koner, gav sine døtre til deres sønner og tjente deres guder.
21Disse mennene vil leve fredelig med oss. La dem derfor bo i landet og drive handel der, for landet er sannelig stort nok for dem. La oss ta døtrene deres til hustruer, og la oss gi dem våre døtre.
22Bare på dette vil mennene gå med på å bo hos oss og bli ett folk: at hver mann blant oss blir omskåret, slik de er omskåret.
1Israels menn hadde avlagt ed i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.
2Du skal ikke ta deg en hustru, og du skal heller ikke få sønner eller døtre på dette stedet.
5Og nå er vi like mye av samme kjøtt og blod som våre brødre, våre barn som deres barn. Likevel må vi føre våre sønner og døtre i trelldom for å være tjenere, og noen av døtrene våre er allerede ført i trelldom. Vi har ikke makt til å løse dem ut, for andre menn har jordene og vingårdene våre.
14Skulle vi på nytt bryte dine bud og knytte slektskapsbånd med folkene som gjør disse styggedommene? Vil du ikke da bli vred på oss til du har gjort ende på oss, så det ikke blir noen rest og ingen som slipper unna?
10Da sto Esra, presten, fram og sa til dem: Dere har syndet og tatt fremmede hustruer og dermed økt Israels skyld.
11Gjør nå bekjennelse for Herren, deres fedres Gud, og gjør det som behager ham. Skil dere fra folket i landet og fra de fremmede hustruene.
12Men dersom dere på noen måte vender dere bort og holder dere til resten av disse folkeslagene, de som er igjen blant dere, og inngår ekteskap med dem, at dere går inn til dem og de til dere,
29Gjør ikke datteren din uren ved å gjøre henne til prostituert, så ikke landet faller i hor og landet blir fullt av ondskap.
29Det være langt fra oss å gjøre opprør mot HERREN og i dag vende oss bort fra å følge HERREN ved å bygge et alter for brennoffer, grødeoffer eller slaktoffer ved siden av HERREN vår Guds alter som står foran hans tabernakel.
22Når så deres fedre eller brødre kommer til oss for å klage, skal vi si til dem: Vær nå vennlige mot dem for vår skyld. For vi skaffet ikke hver av dem en kone i krigen; og dere ga dem ikke deres døtre nå, så dere blir ikke skyldige.
2Noen sa: Vi, våre sønner og våre døtre, er mange. Derfor må vi skaffe korn til dem, så vi kan spise og leve.
37og at vi skulle bringe det første av vår deig, våre offergaver, frukten av alle slags trær, vin og olje til prestene, til kamrene i vår Guds hus, og tienden av vår jord til levittene – for de samme levittene tar imot tienden i alle byene der vi dyrker jorden.
9og å ikke bygge hus å bo i; vi har heller ikke vinmark, åker eller såkorn.
19Men alle fyrstene sa til hele forsamlingen: Vi har sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Derfor kan vi nå ikke røre dem.
20Dette vil vi gjøre med dem: Vi lar dem leve, for at ikke vrede skal komme over oss på grunn av eden vi har sverget dem.
37Min herre lot meg sverge og sa: Du skal ikke ta en hustru til min sønn av døtrene til kanaaneerne, i hvis land jeg bor.
3så vil jeg la deg sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal ta en hustru til min sønn fra døtrene til kanaaneerne, som jeg bor blant,
12Da sa de: Vi skal gi det tilbake og ikke kreve noe av dem; vi vil gjøre som du sier. Jeg kalte da prestene og tok ed av dem på at de skulle gjøre i samsvar med dette løftet.
44Alle disse hadde tatt fremmede hustruer, og noen av dem hadde hustruer som de hadde barn med.