Dommernes bok 21:17
Og de sa: De som er sluppet unna i Benjamin må få et arvelodd, så ikke en stamme blir utslettet av Israel.
Og de sa: De som er sluppet unna i Benjamin må få et arvelodd, så ikke en stamme blir utslettet av Israel.
En arvedel må sikres for de overlevende i Benjamin, så en stamme ikke blir utslettet fra Israel.
Vi må sikre en arvelodd for dem som har sluppet unna i Benjamin, så ikke en stamme blir utslettet fra Israel.
De sa: Det må være en arv for dem som er unnsluppet fra Benjamin, så ikke en stamme blir utslettet fra Israel.
De sa: 'Overlevningen av Benjamin må ha en arv, og ingen av Israels stammer må utryddes.'
De sa: Det må være en arv for de som unnslapp av Benjamin, så en stamme ikke utryddes fra Israel.
De sa: Det må være en arv for dem som er berget fra Benjamin, så ikke en stamme blir ødelagt fra Israel.
De sa: De overlevendes eiendom skal tilhøre Benjamin, så en stamme ikke blir utslettet fra Israel.
De sa: Arven må finnes for dem som er igjen av Benjamin, for at ikke en stamme skal bli utslettet fra Israel.
Og de sa: Det må finnes en arv for de som unnslapp fra Benjamin, slik at en stamme ikke blir utslettet fra Israel.
De svarte: «Det må være en arv for dem som har overlevd i Benjamin, så ingen stamme i Israel går tapt.»
Og de sa: Det må finnes en arv for de som unnslapp fra Benjamin, slik at en stamme ikke blir utslettet fra Israel.
Og de sa: En arv må forbli for flyktningene av Benjamin, for at en stamme ikke skal bli utryddet fra Israel.
They said, 'The inheritance of the survivors of Benjamin must be preserved, so that a tribe will not be wiped out from Israel.'
De sa: 'Benjamin må få arvinger, slik at en stamme i Israel ikke blir slettet ut.'
Og de sagde: De Undkomnes Eiendom skal høre Benjamin til, at der skal ikke blive en Stamme udslettet af Israel.
And they said, There must be an inheritance for them that be escaped of Benjamin, that a tribe be not destroyed out of Israel.
De sa: De som har overlevd fra Benjamin, må få en arv, så det ikke blir utslettet en stamme fra Israel.
And they said, There must be an inheritance for those who escaped from Benjamin, that a tribe not be destroyed out of Israel.
De sa: Det må være en arv for dem som er unnsluppet av Benjamin, slik at ikke en stamme blir utslettet fra Israel.
Og de sa: «En eiendom må bli for den som unnslapp av Benjamin, for at en stamme ikke skal utslettes fra Israel.
De sa: Det må bli en arv for dem som har overlevd av Benjamin, så en stamme ikke blir slettet fra Israel.
De sa: Hvordan kan vi sikre at de gjenværende blant Benjamin får etterslekt, så en israelsk stamme ikke utryddes?
And they said, There must be an inheritance for them that are escaped of Benjamin, that a tribe be not blotted out from Israel.
And they said, There must be an inheritance for them that be escaped of Benjamin, that a tribe be not destroyed out of Israel.
and they sayde: The enheritaunce of them of BenIamin that are escaped, must nedes remayne, that there be not a trybe destroyed out of Israel:
And they saide, there must be an inheritance for them that be escaped of Beniamin, that a tribe be not destroyed out of Israel.
And they sayde: There must be an inheritaunce for them that be escaped of Beniamin, that a tribe be not destroyed out of Israel.
And they said, [There must be] an inheritance for them that be escaped of Benjamin, that a tribe be not destroyed out of Israel.
They said, There must be an inheritance for those who are escaped of Benjamin, that a tribe not be blotted out from Israel.
And they say, `A possession of an escaped party `is' to Benjamin, and a tribe is not blotted out from Israel;
And they said, There must be an inheritance for them that are escaped of Benjamin, that a tribe be not blotted out from Israel.
And they said, There must be an inheritance for them that are escaped of Benjamin, that a tribe be not blotted out from Israel.
And they said, How is the rest of Benjamin to be given offspring so that one tribe of Israel may not be put out of existence,
They said, "There must be an inheritance for those who are escaped of Benjamin, that a tribe not be blotted out from Israel.
The remnant of Benjamin must be preserved. An entire Israelite tribe should not be wiped out.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12De fant blant innbyggerne i Jabesj i Gilead fire hundre unge jomfruer som ikke hadde kjent noen mann ved å ligge med en mann. Dem førte de til leiren i Silo, som er i Kanaans land.
13Hele forsamlingen sendte så noen for å tale til Benjamins sønner som var ved Rimmon-klippen, og for å tilby dem fred.
14Da kom Benjamin tilbake på den tiden, og de ga dem konene de hadde spart i live av kvinnene fra Jabesj i Gilead. Men det var likevel ikke nok for dem.
15Folket angret for Benjamin, fordi Herren hadde gjort et brudd i Israels stammer.
16Da sa de eldste i forsamlingen: Hva skal vi gjøre for koner til dem som er igjen, siden kvinnene er utryddet blant Benjamin?
5Og israelittene sa: Hvem blant alle Israels stammer kom ikke opp sammen med forsamlingen til Herren? For de hadde avlagt en stor ed angående den som ikke kom opp til Herren i Mispa og sagt: Han skal visselig dø.
6Da angret israelittene det som hadde hendt Benjamin, deres bror, og sa: I dag er én stamme skåret av fra Israel.
7Hva skal vi gjøre for koner til dem som er igjen, siden vi har sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem noen av våre døtre til koner?
8Så sa de: Hvilken av Israels stammer er det som ikke kom opp til Herren i Mispa? Og se, det kom ingen til leiren fra Jabesj i Gilead til forsamlingen.
18Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for israelittene har sverget: Forbannet være den som gir en kone til Benjamin.
20De bød Benjamins sønner: Gå og legg dere på lur i vinmarkene.
21Se etter: Når Silo-døtrene kommer ut for å danse, så skal dere komme fram fra vinmarkene, og hver mann skal gripe seg en kone blant Silo-døtrene og dra til Benjamins land.
22Når så deres fedre eller brødre kommer til oss for å klage, skal vi si til dem: Vær nå vennlige mot dem for vår skyld. For vi skaffet ikke hver av dem en kone i krigen; og dere ga dem ikke deres døtre nå, så dere blir ikke skyldige.
23Benjamins sønner gjorde slik og tok seg, etter tallet, koner blant dem som danset, som de grep. Så dro de av sted og vendte tilbake til sin arvelodd, bygde opp igjen byene og bosatte seg der.
24På den tiden dro israelittene derfra, hver til sin stamme og sin slekt, og de dro ut derfra, hver til sin arvelodd.
1Israels menn hadde avlagt ed i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.
12Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er dette for en ugjerning som er gjort blant dere?
13Overgi nå de mennene, de lovløse, som er i Gibea, til oss, så vi kan avlive dem og rydde det onde bort fra Israel. Men benjaminittene ville ikke høre på sine brødre, israelittene.
14Benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å dra ut til kamp mot israelittene.
15Den dagen ble benjaminittene fra byene talt til 26 000 menn som bar sverd, i tillegg til innbyggerne i Gibea, som var 700 utvalgte menn.
31Benjaminittene rykket ut mot folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å slå og drepe av folket, som før, ute på veiene – den ene veien går opp til Guds hus, den andre til Gibea på sletten – omkring tretti israelitter.
32Benjaminittene sa: De er slått foran oss, som første gang. Men israelittene sa: La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene.
3De sa: Å, Herre, Israels Gud, hvorfor har dette hendt i Israel, at det i dag skulle mangle én stamme i Israel?
7Slik skal ikke israelittenes arvelodd flyttes fra stamme til stamme. Hver og en av israelittene skal holde seg til arvelodden i sine fedres stamme.
8Hver datter som eier en arvelodd i en av israelittenes stammer, skal gifte seg med en mann fra familien i sin fars stamme, for at hver israelitt kan beholde sine fedres arvelodd.
9Ingen arvelodd skal flyttes fra én stamme til en annen; hver av israelittenes stammer skal holde seg til sin egen arvelodd.
25Den andre dagen rykket Benjamin ut fra Gibea mot dem og felte ytterligere 18 000 av israelittene; alle disse bar sverd.
3(Benjaminittene hadde fått høre at israelittene hadde dratt opp til Mispa.) Da sa israelittene: Fortell oss: Hvordan skjedde denne ugjerningen?
4Hvorfor skal navnet til vår far bli utslettet fra hans slekt fordi han ikke hadde sønn? Gi oss derfor en arvelodd blant vår fars brødre.
39Da israelittene trakk seg tilbake i striden, begynte Benjamin å slå og drepe omkring tretti mann av Israel og sa: Sannelig, de er slått foran oss som i det første slaget.
10Vi vil ta ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen og tusen av ti tusen, for å skaffe proviant til folket, så de, når de kommer til Benjamins Gibea, kan gjøre med byen etter all den dårskapen som er gjort i Israel.
3Men dersom de gifter seg med noen av mennene fra de andre stammene blant israelittene, vil arvelodden deres bli tatt fra våre fedres arvelodd og ført over til arvelodden til den stammen de blir opptatt i; slik vil det bli tatt fra vår arvelodd.
4Og når israelittene feirer jubelåret, blir arvelodden deres også ført over til arven til den stammen de er blitt opptatt i; slik blir arvelodden deres tatt bort fra arven til våre fedres stamme.
35Herren slo Benjamin foran Israel, og israelittene drepte den dagen 25 100 menn av benjaminittene; alle disse bar sverd.
36Da forsto benjaminittene at de var slått. Israels menn hadde trukket seg tilbake for benjaminittene, fordi de stolte på bakholdet de hadde lagt ved Gibea.
4De gikk fram for Eleasar presten og for Josva, Nuns sønn, og for høvdingene og sa: Herren befalte Moses å gi oss en arv blant våre brødre. Derfor, etter Herrens befaling, ga han dem en arv blant farens brødre.
37De som ble talt av Benjamins stamme, var 35 400.
20Samuel lot alle Israels stammer tre fram, og Benjamins stamme ble trukket ut.
17Israels menn, utenom Benjamin, ble talt til 400 000 menn som bar sverd; alle var krigere.
42De vendte ryggen til israelittene og flyktet på veien mot ørkenen. Men kampen innhentet dem, og de som kom ut fra byene, ble utryddet midt iblant dem.
2Blant israelittene var det sju stammer som ennå ikke hadde fått sin arv.
17Og fra Benjamins stamme: Gibeon med beitemarkene rundt, Geba med beitemarkene rundt,
6For Manasses døtre fikk arv blant hans sønner, og de øvrige sønnene av Manasse fikk Gilead-landet.
21Da svarte rubenittene, gadittene og halvstammen Manasse og sa til høvdingene for Israels tusener:
20Israels menn dro ut til kamp mot Benjamin og stilte seg opp til strid mot dem ved Gibea.
21Benjaminittene rykket ut fra Gibea og felte den dagen 22 000 israelitter.
6Og den førstefødte hun føder, skal føre sin døde brors navn videre, for at hans navn ikke skal bli utslettet i Israel.
9Og hvis han ikke har noen datter, skal dere gi arven hans til hans brødre.
2Derfor skal de ikke ha arv blant sine brødre. Herren er deres arv, slik han har sagt til dem.