Dommernes bok 21:3
De sa: Å, Herre, Israels Gud, hvorfor har dette hendt i Israel, at det i dag skulle mangle én stamme i Israel?
De sa: Å, Herre, Israels Gud, hvorfor har dette hendt i Israel, at det i dag skulle mangle én stamme i Israel?
De sa: Hvorfor, Herren, Israels Gud, har dette hendt i Israel, at det i dag mangler én stamme i Israel?
De sa: Hvorfor, Herre, Israels Gud, har dette hendt i Israel, at det i dag mangler en stamme i Israel?
De sa: HERRE, Israels Gud, hvorfor har dette skjedd i Israel, at det i dag mangler en stamme i Israel?
De sa: 'Hvorfor, Herre, Israels Gud, har dette skjedd i Israel? Hvorfor mangler en stamme fra Israel denne dagen?'
De sa: Å, HERRE Gud av Israel, hvorfor har dette hendt i Israel, at det i dag skulle mangle en stamme i Israel?
Og de sa: Å, HERRE, Gud av Israel, hvorfor har dette skjedd i Israel, at det i dag mangler en stamme?
De sa: Herre, Israels Gud! Hvorfor har dette skjedd i Israel, at en stamme mangler i dag?
De sa: Hvorfor, Herre, Israels Gud, har dette skjedd i Israel, at i dag en stamme er manglet i Israel?
Og de sa: Herre, Israels Gud, hvorfor har dette skjedd i Israel, at i dag mangler en stamme i Israel?
Og de sa: «Herre, Israels Gud, hvorfor har dette skjedd i Israel, at det i dag mangler en stamme blant folket?»
Og de sa: Herre, Israels Gud, hvorfor har dette skjedd i Israel, at i dag mangler en stamme i Israel?
De sa: Hvorfor, Herre, Israels Gud, har dette hendt i Israel, at en stamme mangler i dag i Israel?
They said, 'Why, LORD, God of Israel, has this happened in Israel, that one tribe is missing today?'
De sa: 'Hvorfor, Herre, Israels Gud, har dette skjedd i Israel, at i dag mangler Israel en stamme?'
Og de sagde: Herre, Israels Gud! hvorfor er dette skeet i Israel, at idag een Stamme savnes af Israel?
And said, O LORD God of Israel, why is this come to pass in Israel, that there should be to day one tribe lacking in Israel?
De sa: Herre, Israels Gud, hvorfor har dette skjedd i Israel, at det i dag mangler en stamme i Israel?
And said, O LORD God of Israel, why has this happened in Israel, that today one tribe should be missing from Israel?
De sa: Herre, Israels Gud, hvorfor har dette skjedd i Israel, at det i dag er en stamme som mangler i Israel?
Og de sa: «Hvorfor, Herre, Israels Gud, har dette skjedd i Israel, at én stamme mangler i dag?»
De sa: Å Herre, Israels Gud, hvorfor har dette skjedd i Israel, at det i dag mangler en stamme i Israel?
De sa: Herre, Israels Gud, hvorfor har dette skjedd i Israel, at i dag har en stamme blitt avskåret fra Israel?
and sayde: O LORDE God of Israel, wherfore is this come to passe in Israel this daye?
And sayde, O Lorde God of Israel, why is this come to passe in Israel, that this day one tribe of Israel should want?
And sayde: O Lorde God of Israel, why is this come to passe in Israel, that there shoulde be this day one tribe lacking in Israel?
And said, O LORD God of Israel, why is this come to pass in Israel, that there should be to day one tribe lacking in Israel?
They said, Yahweh, the God of Israel, why has this happened in Israel, that there should be today one tribe lacking in Israel?
and say, `Why, O Jehovah, God of Israel, hath this been in Israel -- to be lacking to-day, from Israel, one tribe?'
And they said, O Jehovah, the God of Israel, why is this come to pass in Israel, that there should be to-day one tribe lacking in Israel?
And they said, O Jehovah, the God of Israel, why is this come to pass in Israel, that there should be to-day one tribe lacking in Israel?
And they said, O Lord, the God of Israel, why has this fate come on Israel, that today one tribe has been cut off from Israel?
They said, "Yahweh, the God of Israel, why has this happened in Israel, that there should be today one tribe lacking in Israel?"
They said,“Why, O LORD God of Israel, has this happened in Israel?” An entire tribe has disappeared from Israel today!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Neste dag sto folket tidlig opp, bygde et alter der og bar fram brennoffer og fredsoffer.
5Og israelittene sa: Hvem blant alle Israels stammer kom ikke opp sammen med forsamlingen til Herren? For de hadde avlagt en stor ed angående den som ikke kom opp til Herren i Mispa og sagt: Han skal visselig dø.
6Da angret israelittene det som hadde hendt Benjamin, deres bror, og sa: I dag er én stamme skåret av fra Israel.
7Hva skal vi gjøre for koner til dem som er igjen, siden vi har sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem noen av våre døtre til koner?
8Så sa de: Hvilken av Israels stammer er det som ikke kom opp til Herren i Mispa? Og se, det kom ingen til leiren fra Jabesj i Gilead til forsamlingen.
2Folket kom til Guds hus og ble der for Herrens ansikt til kvelden. De løftet røsten og gråt sårt.
15Folket angret for Benjamin, fordi Herren hadde gjort et brudd i Israels stammer.
16Da sa de eldste i forsamlingen: Hva skal vi gjøre for koner til dem som er igjen, siden kvinnene er utryddet blant Benjamin?
17Og de sa: De som er sluppet unna i Benjamin må få et arvelodd, så ikke en stamme blir utslettet av Israel.
18Derfor ble Herren svært vred på Israel og støtet dem bort fra sitt ansikt. Bare Judas stamme ble igjen.
12Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er dette for en ugjerning som er gjort blant dere?
21Da svarte rubenittene, gadittene og halvstammen Manasse og sa til høvdingene for Israels tusener:
10Da sa Israels konge: Ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd!
32Men én stamme skal han ha for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, byen som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer.
3I lang tid har Israel vært uten den sanne Gud, uten en prest som lærte dem, og uten lov.
14og sammen med ham ti høvdinger, én høvding fra hvert av de fremste fedrehusene i alle Israels stammer; hver av dem var overhode for sitt fedrehus blant Israels tusener.
15De kom til rubenittene, gadittene og halvstammen Manasse, til Gileads land, og talte med dem og sa:
16Så sier hele HERRENS menighet: Hva er dette for en overtredelse dere har gjort mot Israels Gud, at dere i dag vender dere bort fra å følge HERREN, ved at dere har bygd dere et alter, for at dere i dag skulle gjøre opprør mot HERREN?
3(Benjaminittene hadde fått høre at israelittene hadde dratt opp til Mispa.) Da sa israelittene: Fortell oss: Hvordan skjedde denne ugjerningen?
20Samuel lot alle Israels stammer tre fram, og Benjamins stamme ble trukket ut.
21En røst ble hørt på høydene: gråt og ydmyke bønner fra Israels barn, fordi de har forvrengt sin vei og glemt Herren sin Gud.
2Blant israelittene var det sju stammer som ennå ikke hadde fått sin arv.
7Gud mislikte dette, og derfor slo han Israel.
27Israelittene spurte Herren – for Guds paktens ark var der i de dagene,
1I de dagene var det ingen konge i Israel. Og i de samme dagene søkte Danittenes stamme seg en arvelodd å bo i, for inntil den dagen hadde deres arvelodd ikke falt dem til blant Israels stammer.
3Joab svarte: Må Herren gjøre hans folk hundre ganger så mange som de er! Men, min herre konge, er de ikke alle min herres tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor vil du føre skyld over Israel?
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ikke arvelodd hos Isais sønn. Til teltene, Israel! Se nå selv til ditt hus, David! Og Israel dro til teltene sine.
13Gideon sa til ham: Å, Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Og hvor er alle hans under som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.
20Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud og kalte ham til forsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel. Ingen fulgte Davids hus, bare Judas stamme.
1Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, Israels barn, mot hele familien som jeg førte opp fra landet Egypt:
3Så sa David til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg gjøre soning, så dere vil velsigne Herrens arv?
10Når du lar dette folket få høre alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har HERREN kunngjort alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning, og hva er vår synd som vi har begått mot HERREN vår Gud?
17Da sa han: Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre; la hver og én vende tilbake til sitt hus i fred.
7Og Josva sa: Å, Herre Gud! Hvorfor har du i det hele tatt ført dette folket over Jordan, for å overgi oss i amorittenes hånd og utrydde oss? Å, om vi bare hadde nøyd oss med å bli på den andre siden av Jordan!
4For Israels barn skal i mange dager være uten konge og uten fyrste, uten offer og uten avgudsbilde, uten efod og uten terafim.
1Da trådte familieoverhodene blant levittene fram for presten Eleasar, for Josva, Nuns sønn, og for familieoverhodene for Israels stammer.
21Da svarte Saul: Er ikke jeg en benjaminit, fra den minste av Israels stammer? Og er ikke min slekt den ringeste av alle slektene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du da slik til meg?
3Si til Rehabeam, Salomos sønn, Juda-kongen, og til hele Israel i Juda og Benjamin:
15Å HERRE, Israels Gud, du er rettferdig. For vi står igjen som en rest som er sluppet unna, som det er i dag. Se, vi står framfor deg i vår skyld, for på grunn av dette kan vi ikke stå framfor deg.
14I morgen skal dere tre fram stamme for stamme; den stammen HERREN utpeker, skal komme slekt for slekt; den slekten HERREN utpeker, skal komme hus for hus; og det huset HERREN utpeker, skal komme mann for mann.
3Nå skal de si: Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke Herren. Hva kunne vel en konge gjøre for oss?
4Hvorfor skal navnet til vår far bli utslettet fra hans slekt fordi han ikke hadde sønn? Gi oss derfor en arvelodd blant vår fars brødre.
14Da sa Josefs etterkommere til Josva: Hvorfor har du gitt meg bare ett lodd og én del til arv, når jeg er et stort folk? Herren har jo velsignet meg til denne dag.
22Da skal svaret være: Fordi de forlot Herren, fedrenes Gud, som førte dem ut av landet Egypt, og holdt seg til andre guder, tilba dem og tjente dem. Derfor har han ført alt dette onde over dem.
3Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor har Herren i dag slått oss for filisterne? La oss hente Herrens paktkiste fra Sjilo; når den kommer midt iblant oss, vil den frelse oss fra våre fienders hånd.
17Herre, hvorfor har du latt oss gå vill fra dine veier og gjort våre hjerter harde så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for stammene som er din arv.
21Herren skal skille ham ut til ulykke blant alle Israels stammer, i samsvar med alle forbannelsene i pakten, slik de er skrevet i denne lovboken.
21Slik skal dere dele dette landet mellom dere etter Israels stammer.
11Da tok jeg lederne hardt i rette og sa: Hvorfor er Guds hus blitt forsømt? Jeg samlet dem og satte dem tilbake i deres stillinger.
21Og hvilket annet folk på jorden er som ditt folk Israel, som Gud gikk for å løskjøpe til sitt eget folk, for å gjøre deg et navn av storhet og ærefrykt, ved å drive ut folkeslag foran ditt folk, som du løskjøpte fra Egypt?