Nehemja 13:8
Dette gjorde meg dypt bedrøvet, og jeg kastet alt husgerådet til Tobia ut av kammeret.
Dette gjorde meg dypt bedrøvet, og jeg kastet alt husgerådet til Tobia ut av kammeret.
Dette mislikte jeg svært, og jeg kastet alt inventaret fra Tobias hus ut av rommet.
Dette mishaget meg svært, og jeg kastet alt inventaret til Tobias hus ut av kammeret.
Det gjorde meg svært opprørt. Jeg kastet alt Tobias husgeråd ut av kammeret.
Jeg ble meget opprørt og kastet ut alle Tobias eiendeler fra rommet.
Dette såret meg sterkt, og jeg kastet alle Tobias eiendeler ut av kammeret.
Og jeg ble dypt bekymret; derfor kastet jeg ut alt som tilhørte Tobiah fra rommet.
Dette gjorde meg meget opprørt, og jeg kastet alle Tobias ting ut av kammeret.
Jeg ble svært opprørt og kastet ut alle Tobias eiendeler fra rommet.
Dette gjorde meg svært vondt, så jeg kastet ut alle eiendelene til Tobia fra kammeret.
Dette gjorde meg dypt bedrøvet; derfor fjernede jeg alt Tobias husholdningsartikler fra kammeret.
Dette gjorde meg svært vondt, så jeg kastet ut alle eiendelene til Tobia fra kammeret.
Jeg ble svært opprørt, og jeg kastet ut alle Tobias ting fra kammeret.
I was greatly displeased, and I threw all of Tobiah’s household belongings out of the room.
Jeg ble meget opprørt, og jeg kastet alle Tobias husgeråd ut av kammeret.
Og det gjorde mig meget ondt, og jeg kastede alle Redskaber af Tobias Huus hen udenfor af Kammeret.
And it grieved me sore: therefore I cast forth all the household stuff of Tobiah out of the chamber.
Og jeg ble svært bedrøvet og kastet alt Tobias husgeråd ut av kammeret.
This upset me very much; so I threw all of Tobiah’s household goods out of the room.
Dette gjorde meg veldig ergerlig, så jeg kastet alt husgerådet til Tobia ut av rommet.
Det var svært ubehagelig for meg, og jeg kastet alle Tobias’ eiendeler ut av kammeret.
Dette gjorde meg veldig opprørt. Jeg kastet alle Tobias husgeråd ut av rommet.
Og det var ondt i mine øyne; så jeg kastet alle Tobias ting ut av rommet.
and it greued me sore, and I cast forth all the vessels of Tobias house out of the chest,
And it grieued me sore: therefore I cast forth all the vessels of the house of Tobiah out of the chamber.
And it greeued me sore: therefore I cast foorth all the vessels of the house of Tobia out of the chamber:
And it grieved me sore: therefore I cast forth all the household stuff of Tobiah out of the chamber.
It grieved me sore: therefore I cast forth all the household stuff of Tobiah out of the chamber.
and it is very displeasing to me, and I cast all the vessels of the house of Tobiah without, out of the chamber,
And it grieved me sore: therefore I cast forth all the household stuff of Tobiah out of the chamber.
And it grieved me sore: therefore I cast forth all the household stuff of Tobiah out of the chamber.
And it was evil in my eyes: so I had all Tobiah's things put out of the room.
It grieved me severely: therefore I cast forth all the household stuff of Tobiah out of the room.
I was very upset, and I threw all of Tobiah’s household possessions out of the storeroom.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Da kom jeg til Jerusalem og fikk vite om det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia, ved å gjøre i stand et kammer til ham i forgårdene til Guds hus.
9Så ga jeg ordre, og de renset kamrene. Dit førte jeg igjen karene til Guds hus, sammen med matofferet og røkelsen.
10Jeg merket også at levittenes andeler ikke var blitt gitt dem. For levittene og sangerne, som gjorde tjenesten, hadde hver og en dratt tilbake til sine marker.
11Da tok jeg lederne hardt i rette og sa: Hvorfor er Guds hus blitt forsømt? Jeg samlet dem og satte dem tilbake i deres stillinger.
4Før dette hadde presten Eljasjib, som hadde tilsyn med kammeret i vår Guds hus, vært i slekt med Tobia.
5Han hadde gjort i stand for ham et stort kammer, der de tidligere la matofferet, røkelsen og karene, og tienden av kornet, den nye vinen og oljen, som var pålagt å gis til levittene, sangerne og dørvokterne, og offergavene til prestene.
11Men jeg sa: Skulle en mann som jeg flykte? Og hvem som er som jeg, ville gå inn i tempelet for å berge livet? Jeg går ikke inn.
12Da skjønte jeg at Gud ikke hadde sendt ham; han kom med denne profetien mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde leid ham.
13Han var leid for at jeg skulle bli redd og gjøre dette og dermed synde, så de kunne få noe å anklage meg for og håne meg.
14Min Gud, tenk på Tobia og Sanballat etter disse gjerningene deres, og på profetinnen Noadja og de andre profetene som ville skremme meg.
10Da Sanballat horonitten og Tobia tjeneren, ammonitten, hørte dette, ble de svært opprørt over at det var kommet en mann for å søke det som var til beste for Israels barn.
11Så kom jeg til Jerusalem og var der i tre dager.
19De fortalte også om hans gode gjerninger for meg og bar mine ord videre til ham. Og Tobia sendte brev for å skremme meg.
28En av sønnene til Jojada, sønn av Eljasjib, ypperstepresten, var svigersønn til Sanballat horonitten. Derfor drev jeg ham bort fra meg.
29Kom dem i hu, min Gud, fordi de har gjort presteskapet urent og krenket pakten for presteskapet og for levittene.
30Slik renset jeg dem for alle fremmede og ordnet tjenestene for prestene og levittene, hver og én i sin oppgave.
6Jeg ble svært vred da jeg hørte klageropet deres og disse ordene.
7Jeg tenkte nøye over det, og jeg irettesatte stormennene og lederne og sa til dem: Dere tar rente av hver deres bror! Så kalte jeg sammen en stor forsamling mot dem.
3De sa til meg: Resten, de som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent opp.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, fastet og ba for himmelens Gud.
20Da overnattet kjøpmennene og selgerne av alle slags varer utenfor Jerusalem en gang eller to.
21Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere ved muren? Gjør dere dette igjen, vil jeg legge hånd på dere. Fra den tiden kom de ikke mer på sabbaten.
22Jeg befalte levittene å rense seg og komme og holde vakt ved portene, for å hellige sabbatsdagen. Kom meg også i hu for dette, min Gud, og spar meg etter din store miskunn.
17I de dagene sendte Judas stormenn mange brev til Tobia, og Tobias brev kom til dem.
13Så ristet jeg ut skjøtet på kappen min og sa: Slik må Gud riste hver mann ut av hans hus og hans arbeid som ikke holder dette løftet; slik må han bli ristet ut og bli tømt. Hele forsamlingen sa: Amen, og de priste Herren. Og folket gjorde i samsvar med dette løftet.
13Da sa Herren til meg: Kast det til pottemakeren – en staselig pris som jeg ble verdsatt til av dem! Jeg tok de tretti sølvstykkene og kastet dem til pottemakeren i Herrens hus.
8Da kom Herrens ord til meg og sa:
3Da jeg hørte dette, flerret jeg kappen og kjortelen min, rev hår av hodet og skjegget mitt og satte meg ned forferdet.
4Da samlet alle seg hos meg som skalv for Israels Guds ord, på grunn av overtredelsen blant de bortførte; og jeg satt forferdet til aftenofferet.
7Men da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble gjenreist, og at bruddene begynte å tettes, ble de svært rasende.
7Jeg gjorde som jeg fikk befaling om: Jeg tok ut mitt flyttegods om dagen, som om det var til fangenskap. Og om kvelden gravde jeg gjennom muren med min hånd; jeg bar det ut i skumringen og bar det på skulderen for øynene på dem.
8Om morgenen kom Herrens ord til meg og sa:
17Da tok jeg Judas stormenn i rette og sa til dem: Hva er det onde dere gjør, at dere vanhelliger sabbatsdagen?
15Og jeg er meget vred på folkeslagene som lever sorgløst; for jeg var bare litt vred, men de bidro til å øke ulykken.
24Så valgte jeg ut tolv av prestenes overhoder: Sjerabja, Hasjabja, og sammen med dem ti av deres brødre.
25Jeg veide opp til dem sølvet, gullet og karene, den gaven til vår Guds hus som kongen og hans rådgivere og stormenn og hele Israel der til stede hadde gitt.
4Hør, vår Gud, for vi er foraktet. La deres spott ramme deres eget hode, og gi dem som bytte i et land i fangenskap.
4Jeg lar den gå ut, sier Herren over hærskarene. Den skal gå inn i tyvens hus og i huset til den som sverger falskt ved mitt navn; den skal bli værende midt i huset hans og fortære det, både tømmeret og steinene.
14Kom meg i hu, min Gud, for dette, og stryk ikke ut de gode gjerningene jeg har gjort for min Guds hus og for tjenestene der.
17Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.
3Dessuten, fordi jeg elsker min Guds hus, har jeg av min egen formue, av gull og sølv, gitt til min Guds hus, i tillegg til alt jeg har gjort i stand for det hellige huset,
16Prestene gikk inn i den indre delen av Herrens hus for å rense den, og de bar all den urenhet de fant i Herrens tempel, ut i forgården til Herrens hus. Levittene tok det og bar det videre ut til Kedronbekken.
18Alle karene i Guds hus, både store og små, og skattene i Herrens hus og kongens skatter og hans fyrsters skatter – alt dette førte han til Babel.
19Han brente Guds hus, rev ned Jerusalems mur, brente alle palassene der med ild og ødela alle de kostelige gjenstandene.
20da vil jeg rykke dem opp med roten fra landet mitt som jeg har gitt dem. Dette huset, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg forkaste fra mitt ansikt, og jeg vil gjøre det til et ordspråk og et spottord blant alle folk.
19Også karene som er gitt deg til tjenesten i din Guds hus, dem skal du levere framfor Gud i Jerusalem.
1Men da Sanballat hørte at vi holdt på å bygge muren, ble han rasende og svært opprørt, og han spottet jødene.
8Da de satte sin terskel ved siden av min terskel og sin dørstolpe ved siden av min dørstolpe, med en vegg mellom meg og dem, vanæret de likevel mitt hellige navn med de avskyelige tingene de gjorde. Derfor har jeg gjort ende på dem i min vrede.
3Det var fordi Herren var vred over Jerusalem og Juda og ville støte dem bort fra sitt ansikt, at Sidkia gjorde opprør mot Babylons konge.
13Han førte ut derfra alle skattene i Herrens hus og skattene i kongens hus, og han hogg i stykker alle karene av gull som Salomo, Israels konge, hadde laget i Herrens tempel, slik Herren hadde sagt.