Esters bok 8:6
For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykke som vil ramme mitt folk? Hvordan kan jeg holde ut å se undergangen for mine slektninger?
For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykke som vil ramme mitt folk? Hvordan kan jeg holde ut å se undergangen for mine slektninger?
For hvordan skulle jeg kunne se på den ulykken som vil ramme mitt folk? Hvordan skulle jeg kunne se på ødeleggelsen av min slekt?
For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykken som vil ramme mitt folk? Hvordan kan jeg tåle å se min slekts undergang?
For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykken som rammer mitt folk? Og hvordan kan jeg holde ut å se min slekts undergang?»
«For hvordan kan jeg være vitne til ulykke som vil ramme mitt folk? Og hvordan kan jeg se ødeleggelsen av min slekt?»
For hvordan kan jeg holde ut å se det onde som skal ramme mitt folk, eller hvordan kan jeg se ødeleggelsen av mitt folk?»
For hvordan kan jeg bære å se det onde som skal komme over mitt folk? Og hvordan kan jeg tåle å se ødeleggelsen av mitt folk?
For hvordan kan jeg bære å se den ulykke som vil ramme mitt folk? Hvordan kan jeg bære å se undergangen til min slekt?
For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykke som skal ramme mitt folk? Og hvordan kan jeg holde ut å se ødeleggelsen av min slekt?
Hvordan kan jeg tåle å se det onde som skal komme over mitt folk? Eller hvordan kan jeg bære å se ødeleggelsen av min slekt?»
For hvordan kan jeg tåle å se den ulykke som vil ramme mitt folk? Eller hvordan kan jeg tåle å se min slekts undergang?
Hvordan kan jeg tåle å se det onde som skal komme over mitt folk? Eller hvordan kan jeg bære å se ødeleggelsen av min slekt?»
For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykke som rammer mitt folk? Og hvordan kan jeg stå imot å se undergangen til min slekt?
For how can I bear to see the disaster that will fall on my people? How can I endure the destruction of my kindred?
For hvordan kan jeg se på denne ulykke som vil ramme mitt folk? Og hvordan kan jeg se på mine slektningers ødeleggelse?
Thi hvorledes formaaer jeg at see paa det Onde, som skulde ramme mit Folk? og hvorledes formaaer jeg at see paa min Slægts Fordærvelse?
For how can I endure to see the evil that shall come unto my people? or how can I endure to see the dtruction of my kindred?
For hvordan kan jeg tåle å se ondskapen komme over mitt folk? Eller hvordan kan jeg tåle å se ødeleggelsen av min slekt?
For how can I endure to see the disaster that will come to my people? Or how can I endure to see the destruction of my family?
For hvordan kan jeg utholde å se det onde som skal ramme mitt folk? Eller hvordan kan jeg utholde å se ødeleggelsen av mine slektninger?
hvordan kan jeg bære å se på det onde som rammer mitt folk? Og hvordan kan jeg bære å se på ødeleggelsen av min slekt?"
For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykke som skal ramme mitt folk? Eller hvordan kan jeg utholde ødeleggelsen av mine slektninger?
For hvordan kan jeg utholde det onde som skal ramme mitt folk? Hvordan kan jeg se ødeleggelsen av min slekt?
For how can I se the euell that shal happe vnto my people? and how can I loke vpon the destruction of my kynred?
For how can I suffer and see the euil, that shall come vnto my people? Or howe can I suffer and see the destruction of my kinred?
For how can I suffer and see the euill that shall come vnto my people? or how can I beare and loke vpon the destruction of my kindred?
For how can I endure to see the evil that shall come unto my people? or how can I endure to see the destruction of my kindred?
for how can I endure to see the evil that shall come to my people? or how can I endure to see the destruction of my relatives?
for how do I endure when I have looked on the evil that doth find my people? and how do I endure when I have looked on the destruction of my kindred?'
for how can I endure to see the evil that shall come unto my people? or how can I endure to see the destruction of my kindred?
for how can I endure to see the evil that shall come unto my people? or how can I endure to see the destruction of my kindred?
For how is it possible for me to see the evil which is to overtake my nation? how may I see the destruction of my people?
For how can I endure to see the evil that would come to my people? How can I endure to see the destruction of my relatives?"
For how can I watch the calamity that will befall my people, and how can I watch the destruction of my relatives?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Samme dag gav kong Ahasverus Hamans hus, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok ringen sin av hånden, den han hadde tatt fra Haman, og gav den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester talte igjen for kongen, hun falt ned for føttene hans og bønnfalt ham med tårer om å avverge den ondskap Haman agagitten hadde pønsket ut, planen han hadde lagt mot jødene.
4Da rakte kongen gullsepteret ut mot Ester. Så reiste Ester seg og stod fram for kongen.
5Hun sa: Dersom det behager kongen, og jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken synes rett for kongen, og jeg er til behag i hans øyne, la det da bli skrevet for å oppheve de brevene Haman, Hammedatas sønn, agagitten, hadde utferdiget, som han skrev for å tilintetgjøre jødene i alle kongens provinser.
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, jeg har gitt Ester Hamans hus, og ham har de hengt på galgen, fordi han la hånd på jødene.
8Skriv også på jødenes vegne det dere finner for godt, i kongens navn, og forsegl det med kongens signetring. For en skrivelse som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens ring, kan ingen oppheve.
6Han syntes det var for lite å legge hånd på bare Mordekai; for de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte. Derfor søkte Haman å utrydde alle jødene i hele Ahasverus' rike, Mordekais folk.
3Da svarte dronning Ester: Har jeg funnet nåde for dine øyne, konge, og om det behager kongen, så gi meg mitt liv som svar på min bønn, og skån folket mitt som svar på min anmodning.
4For vi er solgt, jeg og folket mitt, til å bli tilintetgjort, drept og utryddet. Hadde vi derimot vært solgt som slaver, menn og kvinner, ville jeg tiet, selv om fienden ikke kunne oppveie den skaden kongen ville lide.
5Da svarte kong Ahasverus og sa til dronning Ester: Hvem er han, og hvor er han, som har våget i sitt hjerte å gjøre noe slikt?
6Ester sa: Motstanderen og fienden er denne onde Haman. Da ble Haman forferdet foran kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i vrede fra vinselskapet og gikk ut i slottshagen. Haman sto igjen for å be dronning Ester om nåde for sitt liv, for han skjønte at kongen hadde bestemt hans undergang.
8Da kongen kom tilbake fra slottshagen til stedet der vinselskapet ble holdt, var Haman falt ned på sengen hvor Ester var. Da sa kongen: Skal han også krenke dronningen her i huset, og det for mine øyne? I samme øyeblikk ordet gikk ut av kongens munn, dekket de Haman til i ansiktet.
9Da sa Harbona, en av hoffmennene, i kongens nærvær: Se, også galgen, femti alen høy, som Haman har laget for Mordekai, han som hadde talt godt for kongen, står i Hamans hus. Da sa kongen: Heng ham på den.
10Så hengte de Haman på galgen som han hadde gjort i stand for Mordekai. Da la kongens vrede seg.
13Likevel betyr alt dette ingenting for meg, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens port.
24fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende, hadde lagt plan mot jødene for å ødelegge dem og hadde kastet Pur, det vil si lodd, for å knuse og utrydde dem.
25Men da Ester kom fram for kongen, befalte han i brev at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og sønnene hans skulle henges på galgen.
26Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet Pur. På grunn av alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett i denne saken, og det som hadde hendt dem:
11I dem gav kongen jødene i hver by rett til å samle seg og forsvare livet, til å ødelegge, drepe og utrydde hele styrken hos ethvert folk og i enhver provins som ville angripe dem, også barn og kvinner, og til å ta deres eiendeler som bytte.
4Kongen sa: Hvem er i forgården? Haman var nettopp kommet inn i den ytre forgården i kongens hus for å be kongen om å henge Mordekai på pålen som han hadde satt opp for ham.
5Kongens tjenere sa til ham: Se, Haman står i forgården. Kongen sa: La ham komme inn.
6Da kom Haman inn. Kongen sa til ham: Hva skal gjøres med den mannen som kongen ønsker å hedre? Haman tenkte ved seg selv: Hvem skulle kongen ha mer lyst til å hedre enn meg?
12De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
13Da ba Mordekai dem svare Ester: Tro ikke at du skal slippe unna i kongens hus mer enn alle de andre jødene.
14For hvis du tier helt stille nå, vil hjelp og redning komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal gå til grunne; og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har nådd kongelig verdighet?
15Da ba Ester dem gi Mordekai dette svaret:
16Gå, samle alle jødene som finnes i Susa, og fast for meg; verken spis eller drikk i tre dager, natt eller dag. Jeg og tjenestekvinnene mine skal også faste på samme måte; deretter vil jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven. Går jeg til grunne, så går jeg til grunne.
8Da sa Haman til kong Ahasverus: Det finnes et folk som er spredt og adskilt blant andre folk i alle provinsene i ditt rike. Lovene deres er annerledes enn alle andres, og kongens lover følger de ikke. Derfor lønner det seg ikke for kongen å tåle dem.
9Dersom det behager kongen, la det skrives at de skal utryddes. Jeg vil betale ti tusen talenter sølv til dem som har ansvaret for saken, så det kan bringes inn i kongens skattkamre.
7Mordekai fortalte ham om alt som hadde hendt ham, og om summen av de pengene Haman hadde lovet å betale inn i kongens skattkamre for jødene, for å utrydde dem.
8Han ga ham også en avskrift av skrivelsen med dekretet som var utstedt i Susa om å utrydde dem, for at han skulle vise den til Ester, forklare det for henne og pålegge henne å gå inn til kongen for å bønnfalle ham og be om nåde for sitt folk.
12Da sa kongen til dronning Ester: Jødene har drept og utryddet fem hundre menn i borgen i Susa, og Hamans ti sønner. Hva har de da gjort i resten av kongens provinser? Nå, hva er din bønn? Den skal innfris. Og hva mer begjærer du? Det skal bli gjort.
13Da sa Ester: Dersom det behager kongen, la også i morgen bli gitt jødene som er i Susa lov til å gjøre etter dagens befaling, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
8Hvis jeg har funnet nåde for kongens øyne, og om det behager kongen å innvilge min bønn og oppfylle mitt ønske, så la kongen og Haman komme til gjestebudet jeg vil stelle i stand for dem, så skal jeg i morgen gjøre som kongen har sagt.
10Da sa kongen til Haman: Skynd deg, ta drakten og hesten, slik du har sagt, og gjør nettopp dette med jøden Mordekai, som sitter ved kongens port. La ikke noe av alt du har sagt, bli forsømt.
16For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne ut av hånden på den som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arvelodd.
12Så vendte Mordekai tilbake til kongens port. Men Haman skyndte seg hjem, sørgende og med tildekket hode.
2Jødene samlet seg i byene sine i alle provinsene i kong Ahasverus' rike for å legge hånd på dem som søkte å skade dem. Ingen kunne stå dem imot, for frykten for dem falt over alle folk.
11Kongen sa til Haman: Sølvet gir jeg deg, og folket også, så du kan gjøre med dem som du finner for godt.
12På den trettende dagen i den første måneden ble kongens skrivere kalt inn, og det ble skrevet etter alt det Haman hadde befalt, til kongens befalingsmenn, til landshøvdingene som hadde ansvar for hver provins, og til lederne for hvert folk i hver provins, etter skriften i hver provins og på hvert folks eget språk. Det ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens ring.
13Brevene ble sendt med sendebud til alle kongens provinser om å ødelegge, drepe og utrydde alle jøder, både unge og gamle, små barn og kvinner, på én og samme dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden adar, og om å ta byttet fra dem.
4Ester svarte: Hvis det er godt i kongens øyne, så la kongen og Haman komme i dag til gjestebudet som jeg har gjort i stand for ham.
11Mordekai gikk hver dag fram og tilbake foran gårdsplassen ved kvinnerhuset for å få vite hvordan det gikk med Ester, og hva som ville hende henne.
31for å stadfeste disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik jøden Mordekai og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de selv hadde fastsatt for seg og sine etterkommere, om fastene og deres klagerop.
6Jeg ble svært vred da jeg hørte klageropet deres og disse ordene.
2Derfor sa kongen til meg: Hvorfor er du så nedstemt, når du ikke er syk? Dette er ikke annet enn hjertesorg. Da ble jeg svært redd.
3Jeg sa til kongen: Kongen leve evig! Hvordan skulle jeg ikke være nedstemt når byen, stedet der mine fedres graver er, ligger i ruiner, og portene er brent opp?
13En avskrift av skrivelsen skulle kunngjøres som forordning i hver provins for alle folk, og at jødene skulle være rede den dagen til å hevne seg på sine fiender.