Nehemja 4:3
Tobia, ammonitten, sto ved siden av ham og sa: Det de bygger – om en rev skulle gå opp på det, ville den bryte ned steinmuren deres.
Tobia, ammonitten, sto ved siden av ham og sa: Det de bygger – om en rev skulle gå opp på det, ville den bryte ned steinmuren deres.
Men vi ba til vår Gud og satte ut vakt mot dem dag og natt.
Men vi ba til vår Gud og satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
Tobias, ammonitten, stod ved siden av ham og sa: Selv det de bygger — om en rev hopper opp på det, vil den rive ned steinmuren deres!
Men vi ba til vår Gud og satte opp vakter mot dem, dag og natt, på grunn av trusselen de utgjorde.
Tobia amonitten sto ved siden av ham, og han sa: Selv det de bygger, om en rev går opp der, vil han bryte ned deres steinmur.
Nå satt Tobiah ammonitten ved siden av ham og sa: Selv om de bygger, hvis en rev går opp på det, vil han rive ned muren deres.
Tobja, ammonitten, var ved hans side og sa: Selv om de bygger, skal en rev komme opp og rive ned steinmuren deres.
Men vi ba til vår Gud, og vi satte vakter både dag og natt for å forsvare oss mot dem.
Nå var Tobia ammonitten ved hans side, og han sa: Selv det de bygger, hvis en rev går opp, vil han bryte ned steinmuren deres.
Nå var Tobija, ammonitten, nær ham, og han sa: Selv det de bygger, om en rev skulle kravle opp, skal den knekke muren deres ned.
Nå var Tobia ammonitten ved hans side, og han sa: Selv det de bygger, hvis en rev går opp, vil han bryte ned steinmuren deres.
Vi ba til vår Gud og satte ut vaktpost mot dem dag og natt på grunn av dem.
So we prayed to our God and set a guard against them day and night because of their threats.
Men vi ba til vår Gud og satte vakter mot dem både dag og natt for å beskytte oss mot dem.
Og Tobia, den Ammoniter, var hos ham, og han sagde: Om de end bygge, (dog) dersom en Ræv drog op, da skal den nedrive deres Steenmuur.
Now Tobiah the Ammonite was by him, and he said, Even that which they build, if a fox go up, he shall even break down their sto wall.
Tobia ammonitten stod ved siden av ham og sa: Selv det de bygger, hvis en rev hopper opp på det, vil den bryte ned steinmuren deres.
Now Tobiah the Ammonite was beside him, and he said, Even what they build, if a fox goes up, he will break down their stone wall.
Tobias ammonitten som sto ved siden av ham, sa: Selv det de bygger, hvis en rev går opp på det, vil han rive ned steinmuren deres.
Tobia ammonitten som sto ved siden av ham, sa: Det de bygger – hvis en rev skulle gå opp på det, ville den bryte ned steinmuren deres.
Tobia ammonitten sto ved siden av ham og sa: Det de bygger, kan til og med en rev rive ned når den løper opp på deres steinmur.
Tobia ammonitten sto ved siden av ham og sa: Bygningen deres er så svak at hvis en rev går opp på den, vil steinmuren rase sammen.
And Tobias the Ammonite beside him saide: Let the builde on, yf a foxe go vp, he shall breake downe their stonye wall.
And Tobiah the Ammonite was beside him, and said, Although they buylde, yet if a foxe goe vp, he shall euen breake downe their stonie wall.
And Tobiah the Ammonite was beside him, and sayde: Though they buyld, yet if a foxe go vp, he shall breake downe their stony wall.
Now Tobiah the Ammonite [was] by him, and he said, Even that which they build, if a fox go up, he shall even break down their stone wall.
Now Tobiah the Ammonite was by him, and he said, Even that which they are building, if a fox go up, he shall break down their stone wall.
And Tobiah the Ammonite `is' by him and saith, `Also, that which they are building -- if a fox doth go up, then it hath broken down their stone wall.'
Now Tobiah the Ammonite was by him, and he said, Even that which they are building, if a fox go up, he shall break down their stone wall.
Now Tobiah the Ammonite was by him, and he said, Even that which they are building, if a fox go up, he shall break down their stone wall.
Now Tobiah the Ammonite was by him, and he said, Such is their building that if a fox goes up it, their stone wall will be broken down.
Now Tobiah the Ammonite was by him, and he said, "What they are building, if a fox climbed up it, he would break down their stone wall."
Then Tobiah the Ammonite, who was close by, said,“If even a fox were to climb up on what they are building, it would break down their wall of stones!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Men da Sanballat hørte at vi holdt på å bygge muren, ble han rasende og svært opprørt, og han spottet jødene.
2Han sa foran sine brødre og Samarias hær: Hva er det disse svake jødene driver med? Skal de befeste seg? Skal de ofre? Skal de bli ferdige på én dag? Skal de gjenreise steinene av haugene med ruiner og rusk, som er brent?
4Hør, vår Gud, for vi er foraktet. La deres spott ramme deres eget hode, og gi dem som bytte i et land i fangenskap.
5Skjul ikke deres misgjerning, og la ikke deres synd bli utslettet for ditt ansikt, for de har egget deg til vrede for øynene på dem som bygger.
6Så bygde vi muren, og hele muren ble sammenføyd opp til halv høyde, for folket hadde hjerte for arbeidet.
7Men da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble gjenreist, og at bruddene begynte å tettes, ble de svært rasende.
8De sammensverget seg alle om å komme og kjempe mot Jerusalem og skape uorden der.
9Likevel ba vi til vår Gud, og vi satte ut vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
10Juda sa: Kraften hos dem som bærer byrder, svikter, og det er mye rusk; vi makter ikke å bygge muren.
11Våre fiender sa: De skal verken vite eller se noe før vi er midt iblant dem og dreper dem og stanser arbeidet.
12Da jødene som bodde nær dem, kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder der dere vender dere, vil de falle over dere.
17Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.
18Så fortalte jeg dem hvordan min Guds gode hånd hadde vært over meg, og også om kongens ord som han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge. Og de styrket hendene sine for dette gode arbeidet.
19Men da Sanballat horonitten, Tobia tjeneren, ammonitten, og Geshem araberen hørte det, lo de oss til skamme og foraktet oss og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
20Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil la det lykkes for oss; vi, hans tjenere, vil derfor reise oss og bygge. Men dere har ingen del, ingen rett og ingen minnerett i Jerusalem.
1Det hendte at da Sanballat og Tobia og Gesjem araberen og resten av våre fiender fikk høre at jeg hadde bygd muren, og at det ikke var noen åpning igjen i den (selv om jeg på den tiden ennå ikke hadde satt inn dørene i portene),
2da sendte Sanballat og Gesjem til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på Ono-sletten. De tenkte å gjøre meg ondt.
12Da skjønte jeg at Gud ikke hadde sendt ham; han kom med denne profetien mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde leid ham.
13Han var leid for at jeg skulle bli redd og gjøre dette og dermed synde, så de kunne få noe å anklage meg for og håne meg.
14Min Gud, tenk på Tobia og Sanballat etter disse gjerningene deres, og på profetinnen Noadja og de andre profetene som ville skremme meg.
15Slik ble muren ferdig den tjuefemte dagen i måneden Elul, på femtito dager.
16Da alle fiendene våre hørte det, og alle folkene rundt oss så det, ble de svært nedslåtte, for de forsto at dette arbeidet var gjort av vår Gud.
17I de dagene sendte Judas stormenn mange brev til Tobia, og Tobias brev kom til dem.
12La kongen vite at jødene som kom opp fra deg til oss, har kommet til Jerusalem. De bygger den opprørske og onde byen, de har satt opp murene og lagt grunnvollene.
13La det nå være kjent for kongen at hvis denne byen blir bygd opp og murene reist på nytt, vil de ikke betale toll, skatt og avgift, og dermed vil du skade kongenes inntekter.
10Da Sanballat horonitten og Tobia tjeneren, ammonitten, hørte dette, ble de svært opprørt over at det var kommet en mann for å søke det som var til beste for Israels barn.
3På samme tid kom Tatnai, stattholderen i landet på den andre siden av elven, Sjetar-Bosnai og deres medarbeidere til dem og sa: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og fullføre dette murverket?
4Da sa vi til dem: Hva heter de mennene som reiser denne bygningen?
6I det sto det skrevet: Blant hedningene går det rykter, og Gesjem sier det, at du og jødene planlegger opprør. Derfor bygger du muren, for at du skal bli deres konge, slik det sies.
15Da våre fiender hørte at vi hadde fått vite det, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
17De som bygde på muren, og de som bar og lastet, gjorde arbeidet med den ene hånden og holdt våpen i den andre.
18Byggerne hadde hver sitt sverd festet ved hoften mens de bygde. Og han som blåste i hornet, sto ved min side.
19Jeg sa til stormennene, lederne og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt utover muren, langt fra hverandre.
1Da Juda og Benjamins motstandere fikk høre at de som var kommet tilbake fra fangenskapet, bygde tempelet for Herren, Israels Gud,
8La det bli kjent for kongen at vi dro inn i provinsen Juda, til huset til den store Gud. Det bygges med store steinblokker, og tømmerbjelker legges inn i murene. Arbeidet skrider raskt fram og lykkes under deres hånd.
9Da spurte vi disse eldste og sa til dem: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og fullføre disse murene?
4Da svekket landets folk motet hos Judas folk og hindret dem i byggingen.
4Før dette hadde presten Eljasjib, som hadde tilsyn med kammeret i vår Guds hus, vært i slekt med Tobia.
3De sa til meg: Resten, de som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent opp.
16Vi gjør kongen kjent med at hvis denne byen blir bygd opp igjen og murene reist, vil du ikke ha noen del på denne siden av elven.
19De fortalte også om hans gode gjerninger for meg og bar mine ord videre til ham. Og Tobia sendte brev for å skremme meg.
7Da kom jeg til Jerusalem og fikk vite om det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia, ved å gjøre i stand et kammer til ham i forgårdene til Guds hus.
1Da sto Eljasib, ypperstepresten, opp sammen med sine brødre, prestene, og de bygde Saueporten. De vigslet den og satte inn dørene; helt til Mea-tårnet vigslet de den, fram til Hananel-tårnet.
10Dere talte husene i Jerusalem, og husene rev dere ned for å styrke muren.
15Så gikk jeg opp om natten langs bekken og så på muren. Deretter vendte jeg om, gikk inn gjennom Dalporten og kom tilbake.
19Ved siden av ham satte Eser, sønn av Josjua, lederen for Mispa, i stand et annet avsnitt, rett overfor oppgangen til våpenhuset ved mursvingen.
5Han kaller sammen sine stormenn; de snubler på sin vei. De skynder seg til muren, og forsvaret blir gjort klart.
11For steinen i muren skal rope, og bjelken i treverket skal svare den.
12Se, når muren er falt, blir det ikke da sagt til dere: Hvor er kalkingen dere smurte den med?
18Sions fjell ligger øde; rever vandrer der.