4 Mosebok 30:14
Men hvis ektemannen helt og holdent forholder seg taus overfor henne fra dag til dag, da stadfester han alle hennes løfter eller alle bånd som ligger på henne; han bekrefter dem, fordi han tidde den dagen han hørte dem.
Men hvis ektemannen helt og holdent forholder seg taus overfor henne fra dag til dag, da stadfester han alle hennes løfter eller alle bånd som ligger på henne; han bekrefter dem, fordi han tidde den dagen han hørte dem.
Hvert løfte og hver ed som binder til selvfornektelse, kan hennes mann stadfeste, og hennes mann kan oppheve det.
Ethvert løfte og enhver ed som binder til selvfornektelse: Mannen hennes kan stadfeste det, og mannen hennes kan oppheve det.
Men om hennes mann tier helt fra dag til dag, da stadfester han alle hennes løfter eller alle hennes forpliktelser som hviler på henne. Han har stadfestet dem, fordi han tidde den dagen han hørte om dem.
Hver forpliktelse og ed som en kvinne avlegger for å ydmyke seg selv, kan hennes ektemann opprettholde eller annullere.
Men hvis mannen holder fred overfor henne fra dag til dag, da stadfester han alle hennes løfter, eller alle bindingene som er på henne; han stadfester dem fordi han holdt fred med henne den dagen han hørte dem.
Men hvis han holder seg taus mot henne fra dag til dag, bekrefter han alle hennes løfter og forpliktelser; han bekrefter dem fordi han holdt seg taus den dagen han hørte dem.
Hvert løfte og hver forpliktelses ed for å ydmyke sjelen kan mannen hennes stadfeste, og mannen hennes kan annullere.
Ethvert løfte og enhver ed som innebærer avholdenhet for å ydmyke hennes sjel, hennes ektemann kan opprette dem, eller hennes ektemann kan annullere dem.
Men hvis hennes mann helt og holdent holder fred med henne fra dag til dag, da stadfester han alle hennes løfter eller alle bindingene som er på henne; han bekrefter dem fordi han holdt fred med henne den dagen han hørte dem.
Men hvis ektemannen forblir taus om henne fra dag til dag, da stadfester han alle hennes edsvøyer og bånd over henne; han bekrefter dem, fordi han holdt taushet den dagen han hørte dem.
Men hvis hennes mann helt og holdent holder fred med henne fra dag til dag, da stadfester han alle hennes løfter eller alle bindingene som er på henne; han bekrefter dem fordi han holdt fred med henne den dagen han hørte dem.
Alle løfter og eder for å ydmyke seg selv kan hennes mann bekrefte eller gjøre ugyldige.
Any vow or binding oath to deny herself can be confirmed or annulled by her husband.
Ethvert løfte og enhver bindende ed for å plage seg selv, kan hennes mann stadfeste eller annullere.
Hvert Løfte og hver Forpligtelses Ed til at ydmyge Sjælen med, det maa hendes Mand stadfæste, og det maa hendes Mand rygge.
But if her husband altogether hold his peace at her from day to day; then he establisheth all her vows, or all her bonds, which are upon her: he confirmeth them, because he held his peace at her in the day that he heard them.
Men hvis ektemannen forholder seg taus med henne dag etter dag, da opprettholder han alle hennes løfter eller forpliktelser som er på henne, fordi han sa ingenting den dagen han hørte dem.
But if her husband altogether holds his peace at her from day to day, then he establishes all her vows or all her bonds which are upon her; he confirms them, because he held his peace at her on the day that he heard them.
Men hvis mannen hennes holder helt fred med henne dag etter dag, stadfester han alle hennes løfter eller alle hennes bindinger som er over henne; han har stadfestet dem fordi han holdt fred med henne den dagen han hørte dem.
og hvis hennes ektemann forblir helt taus overfor henne dag etter dag, da har han godkjent alle hennes løfter eller alle hennes forpliktelser som hun har på seg; han har godkjent dem, fordi han forble taus overfor henne på den dagen han hørte dem;
Men hvis hennes mann holder fred med henne dag etter dag, da stadfester han alle hennes løfter eller bånd som er over henne: han har stadfestet dem fordi han holdt fred med henne den dagen han hørte dem.
Hver ed og hvert løfte hun gir for å holde seg fra glede, kan støttes eller brytes av mannen hennes.
But if her husband altogether hold his peace at her from day to day, then he establisheth all her vows, or all her bonds, which are upon her: he hath established them, because he held his peace at her in the day that he heard them.
But if her husband altogether hold his peace at her from day to day; then he establisheth all her vows, or all her bonds, which are upon her: he confirmeth them, because he held his peace at her in the day that he heard them.
But yf her husbande hold his peace from one daye vnto another then he stablisheth all her vowes and boundes whiche she had vppon her because he helde his peace the same daye that he herde them.
Yf he holde his peace therto fro one daie to another, then stablisheth he all hir vowes & bondes, yt she hath vpon her, because he helde his peace, the same daye yt he herde the.
(30:15) But if her husband holde his peace concerning her from day to day, then he stablisheth al her vowes and all her bondes which shee hath made: hee hath confirmed them because he held his peace concerning her the same day that hee hearde them.
But if her husbande holde his peace from one day to another, then he stablissheth all her vowes & bondes which she had vpon her: he confirmeth them, because he helde his peace concernyng her the same day that he hearde them.
But if her husband altogether hold his peace at her from day to day; then he establisheth all her vows, or all her bonds, which [are] upon her: he confirmeth them, because he held his peace at her in the day that he heard [them].
But if her husband altogether hold his peace at her from day to day, then he establishes all her vows, or all her bonds, which are on her: he has established them, because he held his peace at her in the day that he heard them.
and if her husband certainly keep silent at her, from day unto day, then he hath established all her vows, or all her bonds which `are' upon her; he hath established them, for he hath kept silent at her in the day of his hearing;
But if her husband altogether hold his peace at her from day to day, then he establisheth all her vows, or all her bonds, which are upon her: he hath established them, because he held his peace at her in the day that he heard them.
But if her husband altogether hold his peace at her from day to day, then he establisheth all her vows, or all her bonds, which are upon her: he hath established them, because he held his peace at her in the day that he heard them.
Every oath, and every undertaking which she gives, to keep herself from pleasure, may be supported or broken by her husband.
But if her husband altogether hold his peace at her from day to day, then he establishes all her vows, or all her bonds, which are on her: he has established them, because he held his peace at her in the day that he heard them.
But if her husband remains completely silent about her from day to day, he thus confirms all her vows or all her obligations which she is under; he confirms them because he remained silent about her when he heard them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Om en mann avlegger et løfte til Herren eller sverger en ed og legger bånd på seg, skal han ikke bryte sitt ord; han skal gjøre alt som har gått ut av hans munn.
3Om også en kvinne avlegger et løfte til Herren og binder seg med et løfte mens hun er i sin fars hus i sin ungdom,
4og hennes far hører løftet hennes og båndet hun har bundet seg med, og faren forholder seg taus overfor henne, da skal alle hennes løfter gjelde, og hvert bånd hun har lagt på seg, skal gjelde.
5Men hvis faren, den dagen han hører det, avviser det, skal ingen av hennes løfter eller båndene hun har lagt på seg, gjelde; og Herren skal tilgi henne, fordi faren avviste det.
6Og dersom hun hadde en ektemann da hun avla løftet eller uttalte noe med sine lepper som bandt henne,
7og ektemannen hørte det og forholdt seg taus den dagen han hørte det, da skal løftene hennes gjelde, og båndene hun bandt seg med, skal gjelde.
8Men hvis ektemannen avviste det den dagen han hørte det, da skal han gjøre hennes løfte som hun avla, og det hun uttalte med sine lepper og bandt seg med, ugyldig; og Herren skal tilgi henne.
9Men hvert løfte fra en enke eller en fraskilt kvinne, som de har bundet seg med, skal gjelde for henne.
10Og hvis hun avla et løfte i sin manns hus eller bandt seg med en ed,
11og ektemannen hørte det og forholdt seg taus overfor henne og ikke avviste det, da skal alle hennes løfter gjelde, og hvert bånd hun bandt seg med, skal gjelde.
12Men hvis ektemannen helt har gjort dem ugyldige den dagen han hørte dem, skal ingenting av det som gikk ut av hennes munn om hennes løfter eller om båndet hun la på seg, gjelde; ektemannen har gjort dem ugyldige, og Herren skal tilgi henne.
13Ethvert løfte og enhver bindende ed om å ydmyke seg kan ektemannen stadfeste, eller han kan gjøre det ugyldig.
15Men hvis han på noe vis gjør dem ugyldige etter at han har hørt dem, skal han bære skylden for henne.
16Dette er forskriftene som Herren påla Moses: mellom en mann og hans hustru, og mellom en far og hans datter som fortsatt er ung og bor i sin fars hus.
9Har han forlovet henne med sin sønn, skal han behandle henne som en datter.
10Tar han seg en annen kone, må han ikke redusere hennes mat, klær og ekteskapelige samliv.
11Og dersom han ikke sørger for disse tre for henne, skal hun gå ut fri uten betaling.
13Hvis en mann tar en kone, går inn til henne og så hater henne,
14og legger henne ord til last, og setter ut et dårlig rykte om henne og sier: Jeg tok denne kvinnen, men da jeg gikk inn til henne, fant jeg ikke at hun var jomfru,
13og en mann ligger med henne seksuelt uten at hennes mann ser det, og det holdes skjult, og hun blir uren, og det ikke finnes noe vitne mot henne, og hun heller ikke er grepet på fersk gjerning,
1Når en mann har tatt seg en kone og giftet seg med henne, og det hender at hun ikke finner nåde i hans øyne fordi han har funnet noe usømmelig hos henne, da skal han skrive et skilsmissebrev, gi det i hennes hånd og sende henne ut av huset sitt.
2Når hun så har forlatt huset hans, kan hun gå og bli en annen manns kone.
3Og hvis den andre mannen hater henne, skriver et skilsmissebrev og gir det i hennes hånd og sender henne ut av huset sitt, eller hvis den andre mannen dør, han som tok henne til hustru,
11Men om hun likevel skiller seg, skal hun forbli ugift eller bli forsonet med sin mann; og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
11Hennes mann stoler trygt på henne, og han mangler ikke vinning.
12Hun gjør ham godt og ikke ondt alle sine dager.
5Når en mann har tatt seg en ny kone, skal han ikke dra ut i krig, og han skal ikke bli pålagt noen plikt. Ett år skal han være fri hjemme og glede sin kone som han har tatt.
13og hun skal ta av seg fangeklærne og bli værende i ditt hus og holde sorg over sin far og sin mor i en hel måned. Etter det kan du gå inn til henne og være hennes mann, og hun skal være din hustru.
14Men hvis du ikke lenger finner behag i henne, skal du la henne gå dit hun vil. Du må ikke selge henne for penger og ikke gjøre handel med henne, for du har ydmyket henne.
23Hennes mann er aktet i portene når han sitter blant de eldste i landet.
13Og hvis en kvinne har en mann som ikke tror, og han ønsker å bo sammen med henne, skal hun ikke forlate ham.
14For den ikke-troende mannen blir helliget ved sin kone, og den ikke-troende kvinnen blir helliget ved sin mann; ellers ville barna deres være urene, men nå er de hellige.
3Mannen skal oppfylle sin ekteskapelige plikt overfor sin kone, og på samme måte også kvinnen overfor sin mann.
4Kona rår ikke over sin egen kropp, det gjør mannen; på samme måte rår ikke mannen over sin egen kropp, det gjør kona.
17Men nekter faren hennes å gi henne til ham, skal han betale penger etter brudeprisen for jomfruer.
2For den gifte kvinnen er ved lov bundet til sin mann så lenge han lever; men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.
34La kvinnene deres tie i menighetene, for det er ikke tillatt for dem å tale; de skal underordne seg, som også loven sier.
31Da skal mannen være fri for skyld, og denne kvinnen skal bære sin skyld.
19Så skal presten ta ed av henne og si til kvinnen: Hvis ingen mann har ligget med deg, og hvis du ikke har gått til urenhet med en annen i stedet for din mann, da skal du være fri fra dette bitre vannet som fører forbannelse med seg.
20Men hvis du har gått til en annen i stedet for din mann, og hvis du er blitt uren, og en mann har ligget med deg ved siden av din mann,
21Mannen stod og så på henne i undring og tidde, for å få vite om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke.
20Men hvis dette er sant, og bevisene på jomfruelighet ikke finnes for den unge kvinnen,
29da skal mannen som lå med henne gi den unge kvinnens far femti sjekel sølv, og hun skal bli hans kone. Fordi han har krenket henne, kan han ikke skille seg fra henne så lenge han lever.
37Men den som står fast i sitt hjerte, uten tvang, og har myndighet over sin egen vilje, og har bestemt i sitt hjerte å holde sin jomfru ugift, han gjør godt.
39Kona er bundet så lenge mannen hennes lever; men hvis mannen dør, står hun fritt til å gifte seg med hvem hun vil, bare i Herren.
28Men hvis kvinnen ikke er blitt uren, men er ren, da skal hun være fri og bli med barn.
7Og hvem er den som har forlovet seg med en kvinne og ennå ikke tatt henne til hustru? Han skal gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke dør i kampen og en annen tar henne.
33Men også dere, hver og en, skal elske sin hustru som seg selv, og hustruen skal vise respekt for sin mann.
7På samme måte, dere menn: Lev med dem med innsikt og vis kvinnen ære som det svakere kar, som medarvinger til livets nåde, så ikke bønnene deres blir hindret.
28Barna hennes står fram og kaller henne lykkelig; også mannen hennes roser henne.