1 Korinterbrev 7:11
Men om hun likevel skiller seg, skal hun forbli ugift eller bli forsonet med sin mann; og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
Men om hun likevel skiller seg, skal hun forbli ugift eller bli forsonet med sin mann; og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
Men om hun likevel skiller seg, skal hun forbli ugift eller forlike seg med mannen; og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
men hvis hun likevel skiller seg, skal hun enten forbli ugift eller bli forsonet med mannen. Og en mann må ikke skille seg fra sin kone.
Men om hun likevel skiller seg, skal hun forbli ugift eller forlike seg med sin mann. Og en mann skal ikke sende sin hustru bort.
Men hvis hun skiller seg, la henne forbli ugift, eller bli forsonet med sin mann; og la ikke mannen skille seg fra sin kvinne.
Men hvis hun skiller seg, skal hun forbli ugift, eller søke forsoning med sin mann; og mannen skal ikke skille seg fra sin kvinne.
Men hvis hun forlater, la henne forbli ugift, eller bli forsonet med sin mann: og la ikke mannen skille seg fra sin kone.
Men hvis hun gjør det, bør hun forbli ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke forlate sin hustru.
Men om hun forlater ham, la henne forbli ugift, eller bli forsonet med sin mann: og la ikke en mann forlate sin kone.
Men hvis hun gjør det, bør hun forbli ugift eller bli forsonet med sin mann. Og en mann skal ikke forlate sin hustru.
Men hvis hun skiller seg, la henne forbli ugift eller bli forsonet med sin mann. Og la ikke mannen skille seg fra sin kone.
Men om hun likevel skiller seg, skal hun forbli ugift eller bli forsonet med sin ektemann, og mannen skal ikke forkaste sin kone.
Men hvis hun likevel går fra ham, skal hun enten fortsette å være ugift eller forsone seg med sin mann. Og mannens skal ikke skille seg fra sin hustru.
Men hvis hun likevel går fra ham, skal hun enten fortsette å være ugift eller forsone seg med sin mann. Og mannens skal ikke skille seg fra sin hustru.
Men om hun skiller seg, la henne forbli ugift eller bli forsonet med sin mann. Og mannen skal ikke forlate kona.
But if she does, she must remain unmarried or be reconciled to her husband. And a husband must not divorce his wife.
Men hvis hun skiller seg, skal hun forbli ugift, eller forlike seg med sin mann. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
men skilles hun og (fra ham), da blive hun ugift, eller forlige sig med Manden — og at en Mand ikke skal forlade (sin) Hustru.
But and if she depart, let her remain unmarried, or be reconciled to her husband: and let not the husband put away his wife.
Men om hun skilles, la henne forbli ugift, eller forlike seg med mannen sin; og la ikke mannen skille seg fra kona si.
But if she does depart, let her remain unmarried or be reconciled to her husband. And a husband should not divorce his wife.
(Men om hun drar bort, la henne forbli ugift, eller bli gjenforent med sin mann), og at mannen ikke skal forlate sin kone.
Men om hun skiller seg, la henne forbli ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke sende bort sin kone.
(men hvis hun forlater ham, la henne forbli ugift, eller la henne bli forsonet med sin mann); og at mannen ikke skal forlate sin kone.
(eller hvis hun skiller seg, la henne forbli ugift eller bli forsonet med mannen), og mannen skal ikke skille seg fra konen.
(but {G2532} should she depart, let her remain unmarried, or else be reconciled to her husband); and {G863} that the husband leave not his wife.
Yf she separate her selfe let her remayne vnmaryed or be reconciled vnto her husbande agayne. And let not the husbande put awaye his wyfe from him.
but yf she separate her selfe, yt she remayne vnmaried, or be reconcyled to hir hussbande: and let not the hussbande put awaye his wife from him.
But and if shee depart, let her remaine vnmaried, or be reconciled vnto her husband, & let not the husband put away his wife.
But and if she depart, let her remayne vnmarried, or be reconciled vnto her husbande againe: And let not the husbande put away his wyfe.
But and if she depart, let her remain unmarried, or be reconciled to [her] husband: and let not the husband put away [his] wife.
(but if she departs, let her remain unmarried, or else be reconciled to her husband), and that the husband not leave his wife.
but and if she may separate, let her remain unmarried, or to the husband let her be reconciled, and let not a husband send away a wife.
(but should she depart, let her remain unmarried, or else be reconciled to her husband); and that the husband leave not his wife.
(but should she depart, let her remain unmarried, or else be reconciled to her husband); and that the husband leave not his wife.
(Or if she goes away from him, let her keep unmarried, or be united to her husband again); and that the husband may not go away from his wife.
(but if she departs, let her remain unmarried, or else be reconciled to her husband), and that the husband not leave his wife.
(but if she does, let her remain unmarried, or be reconciled to her husband), and a husband should not divorce his wife.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de blir som jeg.
9Men hvis de ikke klarer å beherske seg, skal de gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
10Til de gifte befaler jeg – ikke jeg, men Herren: En kone skal ikke skille seg fra sin mann.
12Til de andre sier jeg – ikke Herren: Hvis en troende mann har en kone som ikke tror, og hun ønsker å bo sammen med ham, skal han ikke skille seg fra henne.
13Og hvis en kvinne har en mann som ikke tror, og han ønsker å bo sammen med henne, skal hun ikke forlate ham.
14For den ikke-troende mannen blir helliget ved sin kone, og den ikke-troende kvinnen blir helliget ved sin mann; ellers ville barna deres være urene, men nå er de hellige.
15Men hvis den ikke-troende vil gå, så la ham gå. En bror eller en søster er ikke bundet i slike tilfeller; Gud har kalt oss til fred.
16For hvordan vet du, kone, om du kan frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du kan frelse din kone?
36Men hvis noen mener at han oppfører seg upassende mot sin jomfru – hvis hun er over sin blomstringstid, og det må bli slik – la ham gjøre som han vil; han synder ikke. La dem gifte seg.
37Men den som står fast i sitt hjerte, uten tvang, og har myndighet over sin egen vilje, og har bestemt i sitt hjerte å holde sin jomfru ugift, han gjør godt.
38Så den som gir henne bort i ekteskap, gjør godt; men den som ikke gir henne bort, gjør bedre.
39Kona er bundet så lenge mannen hennes lever; men hvis mannen dør, står hun fritt til å gifte seg med hvem hun vil, bare i Herren.
40Men hun er lykkeligere om hun blir som hun er, etter min vurdering; og jeg mener også at jeg har Guds Ånd.
2For den gifte kvinnen er ved lov bundet til sin mann så lenge han lever; men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.
3Altså, hvis hun, mens mannen lever, blir gift med en annen, skal hun kalles en ekteskapsbryterske; men dersom mannen dør, er hun fri fra den loven, så hun ikke er en ekteskapsbryterske om hun blir gift med en annen mann.
27Er du bundet til en kone? Søk ikke å bli løst. Er du løst fra en kone? Søk ikke en kone.
28Men gifter du deg, synder du ikke; og gifter en jomfru seg, synder hun ikke. Likevel vil slike få trengsler i livet, og jeg vil skåne dere.
29Dette sier jeg, brødre: Tiden er kort. Det som gjenstår, er at de som har kone, er som om de ikke hadde det,
1Når det gjelder det dere skrev til meg om: Det er godt for en mann å ikke ha seksuell omgang med en kvinne.
2Men for å unngå seksuell umoral, skal hver mann ha sin egen kone og hver kvinne sin egen mann.
3Mannen skal oppfylle sin ekteskapelige plikt overfor sin kone, og på samme måte også kvinnen overfor sin mann.
4Kona rår ikke over sin egen kropp, det gjør mannen; på samme måte rår ikke mannen over sin egen kropp, det gjør kona.
5Nekt ikke hverandre dette, uten etter felles samtykke for en tid, så dere kan vie dere til faste og bønn; kom siden sammen igjen, så ikke Satan frister dere fordi dere mangler selvkontroll.
11Han sa til dem: Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd mot henne.
12Og om en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, begår hun ekteskapsbrudd.
1Når en mann har tatt seg en kone og giftet seg med henne, og det hender at hun ikke finner nåde i hans øyne fordi han har funnet noe usømmelig hos henne, da skal han skrive et skilsmissebrev, gi det i hennes hånd og sende henne ut av huset sitt.
2Når hun så har forlatt huset hans, kan hun gå og bli en annen manns kone.
3Og hvis den andre mannen hater henne, skriver et skilsmissebrev og gir det i hennes hånd og sender henne ut av huset sitt, eller hvis den andre mannen dør, han som tok henne til hustru,
7Derfor skal en mann forlate far og mor og holde seg til sin kone,
8og de to skal være ett kjød. Så er de ikke lenger to, men ett kjød.
9Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.
31Det er også sagt: Den som skiller seg fra sin kone, skal gi henne et skilsmissebrev.
32Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone, uten for utroskaps skyld, gjør at hun begår ekteskapsbrudd; og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, begår ekteskapsbrudd.
9Og jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone – uten i tilfelle av hor – og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd; og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, begår ekteskapsbrudd.
10Disiplene sa til ham: Er saken slik mellom en mann og hans kone, er det ikke godt å gifte seg.
32Jeg ønsker at dere skal være uten bekymring. Den ugifte er opptatt av det som hører Herren til, hvordan han kan glede Herren.
33Men den gifte er opptatt av det som hører verden til, hvordan han kan glede sin kone.
34Det er også forskjell mellom en kone og en jomfru. Den ugifte kvinnen er opptatt av det som hører Herren til, for å være hellig både på kropp og i ånd; men den gifte er opptatt av det som hører verden til, hvordan hun kan glede sin mann.
6Så er de ikke lenger to, men ett. Derfor: Det som Gud har sammenføyd, skal et menneske ikke skille.
7De sa til ham: Hvorfor befalte da Moses å gi et skilsmissebrev og skille seg fra henne?
11og ektemannen hørte det og forholdt seg taus overfor henne og ikke avviste det, da skal alle hennes løfter gjelde, og hvert bånd hun bandt seg med, skal gjelde.
12Men hvis ektemannen helt har gjort dem ugyldige den dagen han hørte dem, skal ingenting av det som gikk ut av hennes munn om hennes løfter eller om båndet hun la på seg, gjelde; ektemannen har gjort dem ugyldige, og Herren skal tilgi henne.
18Hver den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd; og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, begår ekteskapsbrudd.
6Og dersom hun hadde en ektemann da hun avla løftet eller uttalte noe med sine lepper som bandt henne,
7og ektemannen hørte det og forholdt seg taus den dagen han hørte det, da skal løftene hennes gjelde, og båndene hun bandt seg med, skal gjelde.
9Men hvert løfte fra en enke eller en fraskilt kvinne, som de har bundet seg med, skal gjelde for henne.
11Likevel er verken mannen uten kvinnen eller kvinnen uten mannen i Herren.
11Og dersom han ikke sørger for disse tre for henne, skal hun gå ut fri uten betaling.
7Og hvem er den som har forlovet seg med en kvinne og ennå ikke tatt henne til hustru? Han skal gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke dør i kampen og en annen tar henne.
24Brødre, la hver bli i det han ble kalt til, og være der hos Gud.