1 Korinterbrev 7:10
Til de gifte befaler jeg – ikke jeg, men Herren: En kone skal ikke skille seg fra sin mann.
Til de gifte befaler jeg – ikke jeg, men Herren: En kone skal ikke skille seg fra sin mann.
Til de gifte gir jeg påbud – ikke jeg, men Herren –: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann.
Til de gifte gir jeg påbud – ikke jeg, men Herren – at en kvinne ikke skal skille seg fra sin mann,
De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren: En hustru skal ikke skille seg fra sin mann.
Og til de gifte gir jeg en befaling, ikke jeg, men Herren: La ikke kvinnen skille seg fra sin mann.
Til de gifte gir jeg en påminnelse, ikke jeg, men Herren: Kvinnen skal ikke skille seg fra sin mann.
Og til de gifte befaler jeg, men ikke jeg, men Herren, La ikke konen forlate sin mann:
Til de som er gift, befaler jeg, ikke jeg, men Herren, at en kvinne ikke skal skille seg fra sin mann.
Og til de gifte befaler jeg, men ikke jeg, Herren, at en kone ikke skal forlate sin mann:
Til de gifte har jeg dette å si, ikke jeg, men Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann.
Til de gifte befaler jeg, ikke jeg, men Herren: La ikke en kvinne skille seg fra sin mann.
Til gifte par befaler jeg – ikke jeg, men Herren – at en kone ikke skal skilles fra sin ektemann:
Og de som er gift befaler jeg – ikke jeg selv, men Herren – at en hustru ikke skal gå fra sin mann.
Og de som er gift befaler jeg – ikke jeg selv, men Herren – at en hustru ikke skal gå fra sin mann.
Til de som er gift, befaler jeg - ikke jeg, men Herren - at en kone ikke skal skille seg fra sin mann.
To the married I give this command—not I, but the Lord: A wife must not separate from her husband.
Til de gifte beordrer jeg – ikke jeg, men Herren – at en kvinne ikke skal skille seg fra sin mann.
Men dem, som ere gifte, byder ikke jeg, men Herren, at Hustruen skal ikke skilles fra Manden —
And unto the married I command, yet not I, but the Lord, Let not the wife depart from her husband:
Og til de gifte pålegger jeg, ikke jeg men Herren: La ikke kvinnen skille seg fra mannen sin.
And to the married I command, yet not I but the Lord, that a wife should not leave her husband:
Men til de gifte befaler jeg - ikke jeg, men Herren - at kvinnen ikke skal forlate sin mann.
Til de gifte har jeg en pålegg – ikke fra meg, men fra Herren – at en kvinne ikke skal skille seg fra sin mann.
Men til de gifte befaler jeg, ikke jeg, men Herren, at en kone ikke skal forlate sin mann,
Men til de gifte gir jeg dette påbudet, ikke jeg, men Herren: Konen skal ikke skille seg fra mannen
Vnto the maryed comaunde not I but the Lorde: that the wyfe separate not her selfe from the man.
But vnto them that are maried, commaunde not I, but the LORDE, that the wife separate not her selfe from the hussbande:
And vnto ye maried I comand, not I, but ye Lord, Let not ye wife depart from her husband.
Unto the maryed commaunde, not I, but the Lord, Let not the wyfe depart from the husbande:
¶ And unto the married I command, [yet] not I, but the Lord, Let not the wife depart from [her] husband:
But to the married I command--not I, but the Lord--that the wife not leave her husband
and to the married I announce -- not I, but the Lord -- let not a wife separate from a husband:
But unto the married I give charge, `yea' not I, but the Lord, That the wife depart not from her husband
But unto the married I give charge, [yea] not I, but the Lord, That the wife depart not from her husband
But to the married I give orders, though not I but the Lord, that the wife may not go away from her husband
But to the married I command--not I, but the Lord--that the wife not leave her husband
To the married I give this command– not I, but the Lord– a wife should not divorce a husband
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Men om hun likevel skiller seg, skal hun forbli ugift eller bli forsonet med sin mann; og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
12Til de andre sier jeg – ikke Herren: Hvis en troende mann har en kone som ikke tror, og hun ønsker å bo sammen med ham, skal han ikke skille seg fra henne.
13Og hvis en kvinne har en mann som ikke tror, og han ønsker å bo sammen med henne, skal hun ikke forlate ham.
14For den ikke-troende mannen blir helliget ved sin kone, og den ikke-troende kvinnen blir helliget ved sin mann; ellers ville barna deres være urene, men nå er de hellige.
15Men hvis den ikke-troende vil gå, så la ham gå. En bror eller en søster er ikke bundet i slike tilfeller; Gud har kalt oss til fred.
16For hvordan vet du, kone, om du kan frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du kan frelse din kone?
17La hver leve slik som Gud har tildelt ham, slik Herren har kalt hver enkelt; slik ordner jeg det i alle menigheter.
1Når det gjelder det dere skrev til meg om: Det er godt for en mann å ikke ha seksuell omgang med en kvinne.
2Men for å unngå seksuell umoral, skal hver mann ha sin egen kone og hver kvinne sin egen mann.
3Mannen skal oppfylle sin ekteskapelige plikt overfor sin kone, og på samme måte også kvinnen overfor sin mann.
4Kona rår ikke over sin egen kropp, det gjør mannen; på samme måte rår ikke mannen over sin egen kropp, det gjør kona.
5Nekt ikke hverandre dette, uten etter felles samtykke for en tid, så dere kan vie dere til faste og bønn; kom siden sammen igjen, så ikke Satan frister dere fordi dere mangler selvkontroll.
6Dette sier jeg som en tillatelse, ikke som et påbud.
7Derfor skal en mann forlate far og mor og holde seg til sin kone,
8og de to skal være ett kjød. Så er de ikke lenger to, men ett kjød.
9Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.
24Brødre, la hver bli i det han ble kalt til, og være der hos Gud.
25Når det gjelder jomfruer, har jeg ikke noe bud fra Herren; men jeg gir min vurdering, som en som ved Herrens barmhjertighet er blitt troverdig.
26Jeg mener derfor at dette er godt på grunn av den nåværende nøden: Det er godt for et menneske å være slik.
27Er du bundet til en kone? Søk ikke å bli løst. Er du løst fra en kone? Søk ikke en kone.
28Men gifter du deg, synder du ikke; og gifter en jomfru seg, synder hun ikke. Likevel vil slike få trengsler i livet, og jeg vil skåne dere.
29Dette sier jeg, brødre: Tiden er kort. Det som gjenstår, er at de som har kone, er som om de ikke hadde det,
38Så den som gir henne bort i ekteskap, gjør godt; men den som ikke gir henne bort, gjør bedre.
39Kona er bundet så lenge mannen hennes lever; men hvis mannen dør, står hun fritt til å gifte seg med hvem hun vil, bare i Herren.
40Men hun er lykkeligere om hun blir som hun er, etter min vurdering; og jeg mener også at jeg har Guds Ånd.
2For den gifte kvinnen er ved lov bundet til sin mann så lenge han lever; men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.
3Altså, hvis hun, mens mannen lever, blir gift med en annen, skal hun kalles en ekteskapsbryterske; men dersom mannen dør, er hun fri fra den loven, så hun ikke er en ekteskapsbryterske om hun blir gift med en annen mann.
8Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de blir som jeg.
9Men hvis de ikke klarer å beherske seg, skal de gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
32Jeg ønsker at dere skal være uten bekymring. Den ugifte er opptatt av det som hører Herren til, hvordan han kan glede Herren.
33Men den gifte er opptatt av det som hører verden til, hvordan han kan glede sin kone.
34Det er også forskjell mellom en kone og en jomfru. Den ugifte kvinnen er opptatt av det som hører Herren til, for å være hellig både på kropp og i ånd; men den gifte er opptatt av det som hører verden til, hvordan hun kan glede sin mann.
35Dette sier jeg for deres eget beste; ikke for å legge en snare for dere, men for det som er sømmelig, og for at dere kan være hengitt til Herren uten å bli distrahert.
36Men hvis noen mener at han oppfører seg upassende mot sin jomfru – hvis hun er over sin blomstringstid, og det må bli slik – la ham gjøre som han vil; han synder ikke. La dem gifte seg.
11Han sa til dem: Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd mot henne.
12Og om en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, begår hun ekteskapsbrudd.
5og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin kone, og de to skal være ett?
6Så er de ikke lenger to, men ett. Derfor: Det som Gud har sammenføyd, skal et menneske ikke skille.
7De sa til ham: Hvorfor befalte da Moses å gi et skilsmissebrev og skille seg fra henne?
31Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød.
32Dette er en stor hemmelighet; jeg taler om Kristus og menigheten.
33Men også dere, hver og en, skal elske sin hustru som seg selv, og hustruen skal vise respekt for sin mann.
9Og jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone – uten i tilfelle av hor – og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd; og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, begår ekteskapsbrudd.
10Disiplene sa til ham: Er saken slik mellom en mann og hans kone, er det ikke godt å gifte seg.
31Det er også sagt: Den som skiller seg fra sin kone, skal gi henne et skilsmissebrev.
1Når en mann har tatt seg en kone og giftet seg med henne, og det hender at hun ikke finner nåde i hans øyne fordi han har funnet noe usømmelig hos henne, da skal han skrive et skilsmissebrev, gi det i hennes hånd og sende henne ut av huset sitt.
2Når hun så har forlatt huset hans, kan hun gå og bli en annen manns kone.
24Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de skal bli én kropp.
7Og hvem er den som har forlovet seg med en kvinne og ennå ikke tatt henne til hustru? Han skal gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke dør i kampen og en annen tar henne.
22Hustruer, underordne dere deres egne menn, som under Herren.