4 Mosebok 30:13
Ethvert løfte og enhver bindende ed om å ydmyke seg kan ektemannen stadfeste, eller han kan gjøre det ugyldig.
Ethvert løfte og enhver bindende ed om å ydmyke seg kan ektemannen stadfeste, eller han kan gjøre det ugyldig.
Men dersom mannen hennes sannelig opphever dem den dagen han hører det, skal alt som kommer fra hennes lepper – når det gjelder løftene hennes og den forpliktelsen hun har lagt på seg – ikke gjelde. Mannen hennes har opphevet dem, og Herren skal tilgi henne.
Men dersom mannen hennes uttrykkelig opphever dem den dagen han hører det, skal intet av det som har gått ut av hennes lepper – verken når det gjelder hennes løfter eller det hun har lagt på seg – stå ved lag. Mannen hennes har opphevet dem, og Herren vil tilgi henne.
Ethvert løfte og enhver bindende ed om å ydmyke seg kan hennes mann stadfeste eller gjøre ugyldig.
Men hvis hennes ektemann annullerer dem samme dagen han hører om dem, skal ingenting av det hun har sagt være gyldig. Hennes ektemann har annullert dem, og Herren vil tilgi henne.
Hvert løfte og hver bindende ed for å påføre sjelen lidelse, kan mannen hennes stadfeste eller gjøre ugyldig.
Hvert løfte og hver bindende ed som påfører sjelen nød, kan ektemannen hennes bekrefte eller gjøre ugyldig.
Men hvis mannen hennes annullerer dem den dagen han hører om det, da skal alt som har kommet fra hennes lepper angående hennes løfter og sjelens forpliktelse ikke stå ved makt; mannen hennes har annullert dem, og Herren skal tilgi henne.
Men hvis hennes ektemann annullerer dem dagen han hører det, da skal alt hun har sagt med sine lepper angående hennes løfter og binding av sin sjel, ikke stå ved lag; hennes ektemann har opphevet dem, og Herren vil tilgi henne.
Hvert løfte og hver bindende ed for å påføre sjelen ubehag, kan hennes mann stadfeste det, eller hennes mann kan gjøre det ugyldig.
Ethvert løfte og enhver bindende ed som tvinger sjelen til forpliktelse, kan ektemannen enten stadfeste eller gjøre ugyldig.
Hvert løfte og hver bindende ed for å påføre sjelen ubehag, kan hennes mann stadfeste det, eller hennes mann kan gjøre det ugyldig.
Men hvis hennes mann annullerer dem samme dag han hører det, da skal ingenting av det stå fast; Herren vil tilgi henne.
But if her husband annuls them on the day he hears of them, then none of the words from her lips concerning her vows or the obligations she has taken upon herself will stand. Her husband has annulled them, and the LORD will forgive her.
Men hvis hennes mann annullerer det den dagen han hører om det, da skal alt hun har sagt med sine lepper angående løftene og forbudene hun har pålagt seg selv, ikke stå ved makt. Herren vil tilgi henne fordi hennes mann annullerte dem.
Men dersom hendes Mand aldeles rygger dem paa den Dag, han hører (dem), da skal alt, som er udgaaet af hendes Læber, anlangende hendes Løfter og hendes Sjæls Forpligtelse, ikke staae (ved Magt); hendes Mand har rygget dem, og Herren skal forlade hende det.
Every vow, and every binding oath to afflict the soul, her husband may establish it, or her husband may make it void.
Enhver forpliktelse eller bindende ed om å påføre seg selv nød kan ektemannen enten opprettholde eller gjøre ugyldig.
Every vow and every binding oath to afflict the soul, her husband may establish it, or her husband may make it void.
Ethvert løfte og enhver bindende ed for å ydmyke seg, kan hennes mann stadfeste det, eller han kan gjøre det ugyldig.
Enhver løfte og enhver ed - en forpliktelse for å ydmyke en sjel - kan hennes ektemann godkjenne eller bryte;
Hvert løfte og hver bindende ed til å plage sjelen kan hennes mann stadfeste eller gjøre ugyldig.
Men hvis mannen hennes, ved å høre om det, gjorde dem ugyldige, da vil det hun har sagt om sine eder eller løfter ikke ha noen kraft: mannen har gjort dem ugyldige, og hun vil få Herrens tilgivelse.
All vowes and othes that binde to humble the soule maye her husbande stablish or breake.
And all vowes & oothes yt bynde to humble ye soule, maie hir hu?bade stablish or breake, thus:
(30:14) So euery vowe, and euery othe or bonde, made to humble the soule, her husband may stablish it, or her husband may breake it.
All vowes and othes that binde to humble the soule, may her husbande stablishe or breake.
Every vow, and every binding oath to afflict the soul, her husband may establish it, or her husband may make it void.
Every vow, and every binding oath to afflict the soul, her husband may establish it, or her husband may make it void.
`Every vow and every oath -- a bond to humble a soul -- her husband doth establish it, or her husband doth break it;
Every vow, and every binding oath to afflict the soul, her husband may establish it, or her husband may make it void.
Every vow, and every binding oath to afflict the soul, her husband may establish it, or her husband may make it void.
But if her husband, on hearing of it, made them without force or effect, then whatever she has said about her oaths or her undertaking has no force: her husband has made them without effect, and she will have the Lord's forgiveness.
Every vow, and every binding oath to afflict the soul, her husband may establish it, or her husband may make it void.
“Any vow or sworn obligation that would bring affliction to her, her husband can confirm or nullify.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Om en mann avlegger et løfte til Herren eller sverger en ed og legger bånd på seg, skal han ikke bryte sitt ord; han skal gjøre alt som har gått ut av hans munn.
3Om også en kvinne avlegger et løfte til Herren og binder seg med et løfte mens hun er i sin fars hus i sin ungdom,
4og hennes far hører løftet hennes og båndet hun har bundet seg med, og faren forholder seg taus overfor henne, da skal alle hennes løfter gjelde, og hvert bånd hun har lagt på seg, skal gjelde.
5Men hvis faren, den dagen han hører det, avviser det, skal ingen av hennes løfter eller båndene hun har lagt på seg, gjelde; og Herren skal tilgi henne, fordi faren avviste det.
6Og dersom hun hadde en ektemann da hun avla løftet eller uttalte noe med sine lepper som bandt henne,
7og ektemannen hørte det og forholdt seg taus den dagen han hørte det, da skal løftene hennes gjelde, og båndene hun bandt seg med, skal gjelde.
8Men hvis ektemannen avviste det den dagen han hørte det, da skal han gjøre hennes løfte som hun avla, og det hun uttalte med sine lepper og bandt seg med, ugyldig; og Herren skal tilgi henne.
9Men hvert løfte fra en enke eller en fraskilt kvinne, som de har bundet seg med, skal gjelde for henne.
10Og hvis hun avla et løfte i sin manns hus eller bandt seg med en ed,
11og ektemannen hørte det og forholdt seg taus overfor henne og ikke avviste det, da skal alle hennes løfter gjelde, og hvert bånd hun bandt seg med, skal gjelde.
12Men hvis ektemannen helt har gjort dem ugyldige den dagen han hørte dem, skal ingenting av det som gikk ut av hennes munn om hennes løfter eller om båndet hun la på seg, gjelde; ektemannen har gjort dem ugyldige, og Herren skal tilgi henne.
14Men hvis ektemannen helt og holdent forholder seg taus overfor henne fra dag til dag, da stadfester han alle hennes løfter eller alle bånd som ligger på henne; han bekrefter dem, fordi han tidde den dagen han hørte dem.
15Men hvis han på noe vis gjør dem ugyldige etter at han har hørt dem, skal han bære skylden for henne.
16Dette er forskriftene som Herren påla Moses: mellom en mann og hans hustru, og mellom en far og hans datter som fortsatt er ung og bor i sin fars hus.
13og hun skal ta av seg fangeklærne og bli værende i ditt hus og holde sorg over sin far og sin mor i en hel måned. Etter det kan du gå inn til henne og være hennes mann, og hun skal være din hustru.
14Men hvis du ikke lenger finner behag i henne, skal du la henne gå dit hun vil. Du må ikke selge henne for penger og ikke gjøre handel med henne, for du har ydmyket henne.
8Hvis hun ikke behager sin herre, som har forlovet henne med seg selv, skal han la henne bli løst fri; han har ikke rett til å selge henne til et fremmed folk, siden han har handlet svikefullt mot henne.
9Har han forlovet henne med sin sønn, skal han behandle henne som en datter.
10Tar han seg en annen kone, må han ikke redusere hennes mat, klær og ekteskapelige samliv.
11Og dersom han ikke sørger for disse tre for henne, skal hun gå ut fri uten betaling.
27Når han har latt henne drikke vannet, skal det skje at hvis hun er blitt uren og har vært troløs mot sin mann, da skal det vannet som fører forbannelse med seg, gå inn i henne og bli bittert, og magen hennes skal svulme opp, og låret hennes skal visne, og kvinnen skal bli til en forbannelse blant sitt folk.
28Men hvis kvinnen ikke er blitt uren, men er ren, da skal hun være fri og bli med barn.
13Hvis en mann tar en kone, går inn til henne og så hater henne,
14og legger henne ord til last, og setter ut et dårlig rykte om henne og sier: Jeg tok denne kvinnen, men da jeg gikk inn til henne, fant jeg ikke at hun var jomfru,
2For den gifte kvinnen er ved lov bundet til sin mann så lenge han lever; men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.
3Altså, hvis hun, mens mannen lever, blir gift med en annen, skal hun kalles en ekteskapsbryterske; men dersom mannen dør, er hun fri fra den loven, så hun ikke er en ekteskapsbryterske om hun blir gift med en annen mann.
1Når en mann har tatt seg en kone og giftet seg med henne, og det hender at hun ikke finner nåde i hans øyne fordi han har funnet noe usømmelig hos henne, da skal han skrive et skilsmissebrev, gi det i hennes hånd og sende henne ut av huset sitt.
2Når hun så har forlatt huset hans, kan hun gå og bli en annen manns kone.
3Og hvis den andre mannen hater henne, skriver et skilsmissebrev og gir det i hennes hånd og sender henne ut av huset sitt, eller hvis den andre mannen dør, han som tok henne til hustru,
2Men for å unngå seksuell umoral, skal hver mann ha sin egen kone og hver kvinne sin egen mann.
3Mannen skal oppfylle sin ekteskapelige plikt overfor sin kone, og på samme måte også kvinnen overfor sin mann.
4Kona rår ikke over sin egen kropp, det gjør mannen; på samme måte rår ikke mannen over sin egen kropp, det gjør kona.
30eller når sjalusiens ånd kommer over en mann, og han blir sjalu på sin kone, da skal han stille kvinnen fram for Herren, og presten skal gjøre med henne etter hele denne loven.
31Da skal mannen være fri for skyld, og denne kvinnen skal bære sin skyld.
39Kona er bundet så lenge mannen hennes lever; men hvis mannen dør, står hun fritt til å gifte seg med hvem hun vil, bare i Herren.
19Så skal presten ta ed av henne og si til kvinnen: Hvis ingen mann har ligget med deg, og hvis du ikke har gått til urenhet med en annen i stedet for din mann, da skal du være fri fra dette bitre vannet som fører forbannelse med seg.
20Men hvis du har gått til en annen i stedet for din mann, og hvis du er blitt uren, og en mann har ligget med deg ved siden av din mann,
21da skal presten ta en ed av kvinnen som fører forbannelse med seg, og presten skal si til kvinnen: Må Herren gjøre deg til en forbannelse og en ed blant ditt folk, når Herren lar magen din svulme opp og låret ditt visne;
11Men om hun likevel skiller seg, skal hun forbli ugift eller bli forsonet med sin mann; og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
30Du skal forlove deg med en kvinne, men en annen mann skal ligge med henne; du skal bygge et hus, men ikke bo i det; du skal plante en vingård, men ikke høste druene.
13og en mann ligger med henne seksuelt uten at hennes mann ser det, og det holdes skjult, og hun blir uren, og det ikke finnes noe vitne mot henne, og hun heller ikke er grepet på fersk gjerning,
13Og hvis en kvinne har en mann som ikke tror, og han ønsker å bo sammen med henne, skal hun ikke forlate ham.
4Eller hvis noen sverger, uttaler med leppene at han vil gjøre noe ondt eller noe godt – hva det enn er en mann sverger å gjøre med en ed – og det er skjult for ham, så er han, når han blir klar over det, skyldig i en av disse.
33Men også dere, hver og en, skal elske sin hustru som seg selv, og hustruen skal vise respekt for sin mann.
17Men nekter faren hennes å gi henne til ham, skal han betale penger etter brudeprisen for jomfruer.
13Han skal ta til ekte en kvinne som er jomfru.
20Men hvis dette er sant, og bevisene på jomfruelighet ikke finnes for den unge kvinnen,
25Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere og konene deres har med munnen lovet og med hendene oppfylt: «Vi skal sannelig holde våre løfter: vi skal brenne røkelse for himmeldronningen og helle ut drikkoffer for henne.» Ja, hold bare løftene deres, innfri bare løftene deres!
10Da må min kone male for en annen, og andre må ligge med henne.
24Deretter skal han la kvinnen drikke det bitre vannet som fører forbannelse med seg; og vannet som fører forbannelse med seg, skal gå inn i henne og bli bittert.