Men hvis ektemannen helt har gjort dem ugyldige den dagen han hørte dem, skal ingenting av det som gikk ut av hennes munn om hennes løfter eller om båndet hun la på seg, gjelde; ektemannen har gjort dem ugyldige, og Herren skal tilgi henne.
og mannen hennes hører det og tier overfor henne og ikke hindrer henne, da skal alle løftene hennes gjelde, og enhver forpliktelse hun har lagt på seg, skal gjelde.
og mannen hennes hører om det og tier, uten å forby henne, da skal alle hennes løfter stå ved lag, og hver selvpålagt forpliktelse hun har lagt på seg, skal gjelde.
Men om hennes mann gjør dem helt ugyldige den dagen han hører om dem, da skal intet som er gått ut av hennes lepper angående hennes løfter eller angående hennes forpliktelse, stå fast. Hennes mann har gjort dem ugyldige, og HERREN skal tilgi henne.
og ektemannen hører om det, men sier ingenting til henne og ikke motsetter seg det, da skal alle hennes løfter og forpliktelser stå ved makt.
Men hvis mannen hennes gjør dem ugyldige den dagen han hører dem, da skal det som kom fra hennes lepper, om hennes løfter eller bindingen av hennes sjel, ikke gjelde; mannen har gjort dem ugyldige, og Herren vil tilgi henne.
Men hvis ektemannen hennes har gjort dem ugyldige den dagen han hørte dem, da skal alt hun sa om sine løfter og forpliktelser være uten kraft; ektemannen hennes har gjort dem ugyldige, og Herren skal tilgi henne.
og mannen hennes hører det og fortier det, og ikke annullerer det, da skal alle hennes løfter stå ved makt, og alle forpliktelser hun har bundet seg med skal stå ved makt.
og hennes ektemann hører det og tier ved det og hindrer henne ikke, da skal alle hennes løfter stå ved lag og alle bånd hun har bundet sin sjel med, skal stå ved lag.
Men hvis hennes mann gjør dem helt ugyldige den dagen han hører dem, skal det som enn kom ut av hennes lepper angående hennes løfter, eller bindingen av hennes sjel, ikke stå; hennes mann har gjort dem ugyldige, og HERREN skal tilgi henne.
Men hvis ektemannen forkaster dem den dagen han hørte dem, skal alt som kom ut av hennes lepper om hennes ed eller det bånd som binder hennes sjel, ikke ha virkning; ektemannen har gjort dem ugyldige, og HERREN skal tilgi henne.
Men hvis hennes mann gjør dem helt ugyldige den dagen han hører dem, skal det som enn kom ut av hennes lepper angående hennes løfter, eller bindingen av hennes sjel, ikke stå; hennes mann har gjort dem ugyldige, og HERREN skal tilgi henne.
og hennes mann hører det og sier ikke noe til henne og forbyr det ikke, da skal alle hennes løfter stå fast, og alle hennes forpliktelser hun har bundet seg til, skal stå fast.
But if her husband hears about her vow and says nothing to her, he has approved all her vows and every obligation she has taken upon herself. They will stand.
og hennes mann hører om det og tier og ikke nekter henne, skal alle hennes løfter og de forbud hun har pålagt seg selv stå ved makt.
og hendes Mand hørte det og taug dertil, (og) gjorde det ikke til Intet, da skulle alle hendes Løfter staae (ved Magt), og al den Forpligtelse, som hun forpligter sig med paa sin Sjæl, skal staae (ved Magt).
But if her husband hath utterly made them void on the day he heard them; then whatsoever proceeded out of her lips concerning her vows, or concerning the bond of her soul, shall not stand: her husband hath made them void; and the LORD shall forgive her.
Men hvis ektemannen gjorde dem ugyldige på dagen han hørte dem, da skal det hun sa om sine løfter eller forpliktelser ikke gjelde; ektemannen har gjort dem ugyldige, og Herren skal tilgi henne.
But if her husband has utterly made them void on the day he heard them, then whatever proceeded out of her lips concerning her vows, or concerning the bond of her soul, shall not stand; her husband has made them void, and the LORD shall forgive her.
Men hvis mannen hennes gjorde dem ugyldige samme dag han hørte dem, skal ikke noe av det som gikk ut av hennes lepper angående hennes løfter eller hennes bindinger stå; mannen hennes har gjort dem ugyldige, og Herren vil tilgi henne.
Men hvis hennes ektemann bryter dem på den dagen han hører dem, da er ingen av hennes løfter eller hennes forpliktelser som hun har bundet på sin sjel, gyldige - ektemannen har brutt dem - og Herren viser henne nåde.
Men hvis hennes mann gjorde dem ugyldige den dagen han hørte dem, da skal hva som enn kom fra hennes lepper angående hennes løfter eller båndet av hennes sjel ikke stå fast: hennes mann har gjort dem ugyldige, og Herren vil tilgi henne.
Og mannen hennes, etter å ha hørt om det, sa ingenting til henne og stanset det ikke, da vil alle hennes eder og hvert løfte hun ga, ha kraft.
But yf her husbande disanulled them ye same daye that he herde them then nothing that proceded out of her lippes in vowes ad boundes wherewith she bounde her soule shall stonde in effecte: for her husbande hath lowsed them and the Lorde shall forgeue her.
But yf hir hu?bade disanulle it, ye same daye yt he heareth it, the is it of no value yt is proceaded out of hir lippes, which she hath vowed or boude ouer hir soule: for hir hu?bade hath made it lowse, & the LORDE shalbe gracious vnto her.
(30:13) But if her husband disanulled them, the same day that he heard them, nothing that proceeded out of her lippes concerning her vowes or concerning her bondes, shall stand in effect: for her husband hath disanulled them: and the Lord will forgiue her.
But if her husbande disanulled them the same day yt he hearde them: then nothyng that proceedeth out of her lippes in vowes and bondes wherwith she bounde her soule, shall stande in effect: for her husbande hath disanulled them, and the Lorde shall forgeue her.
But if her husband hath utterly made them void on the day he heard [them; then] whatsoever proceeded out of her lips concerning her vows, or concerning the bond of her soul, shall not stand: her husband hath made them void; and the LORD shall forgive her.
But if her husband made them null and void in the day that he heard them, then whatever proceeded out of her lips concerning her vows, or concerning the bond of her soul, shall not stand: her husband has made them void; and Yahweh will forgive her.
`And if her husband doth certainly break them in the day of his hearing, none of the outgoing of her lips concerning her vows, or concerning the bond of her soul, is established -- her husband hath broken them -- and Jehovah is propitious to her.
But if her husband made them null and void in the day that he heard them, then whatsoever proceeded out of her lips concerning her vows, or concerning the bond of her soul, shall not stand: her husband hath made them void; and Jehovah will forgive her.
But if her husband made them null and void in the day that he heard them, then whatsoever proceeded out of her lips concerning her vows, or concerning the bond of her soul, shall not stand: her husband hath made them void; and Jehovah will forgive her.
And her husband, hearing of it, said nothing to her and did not put a stop to it, then all her oaths and every undertaking she gave will have force.
But if her husband made them null and void in the day that he heard them, then whatever proceeded out of her lips concerning her vows, or concerning the bond of her soul, shall not stand: her husband has made them void; and Yahweh will forgive her.
But if her husband clearly nullifies them when he hears them, then whatever she says by way of vows or obligations will not stand. Her husband has made them void, and the LORD will release her from them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Om en mann avlegger et løfte til Herren eller sverger en ed og legger bånd på seg, skal han ikke bryte sitt ord; han skal gjøre alt som har gått ut av hans munn.
3Om også en kvinne avlegger et løfte til Herren og binder seg med et løfte mens hun er i sin fars hus i sin ungdom,
4og hennes far hører løftet hennes og båndet hun har bundet seg med, og faren forholder seg taus overfor henne, da skal alle hennes løfter gjelde, og hvert bånd hun har lagt på seg, skal gjelde.
5Men hvis faren, den dagen han hører det, avviser det, skal ingen av hennes løfter eller båndene hun har lagt på seg, gjelde; og Herren skal tilgi henne, fordi faren avviste det.
6Og dersom hun hadde en ektemann da hun avla løftet eller uttalte noe med sine lepper som bandt henne,
7og ektemannen hørte det og forholdt seg taus den dagen han hørte det, da skal løftene hennes gjelde, og båndene hun bandt seg med, skal gjelde.
8Men hvis ektemannen avviste det den dagen han hørte det, da skal han gjøre hennes løfte som hun avla, og det hun uttalte med sine lepper og bandt seg med, ugyldig; og Herren skal tilgi henne.
9Men hvert løfte fra en enke eller en fraskilt kvinne, som de har bundet seg med, skal gjelde for henne.
10Og hvis hun avla et løfte i sin manns hus eller bandt seg med en ed,
11og ektemannen hørte det og forholdt seg taus overfor henne og ikke avviste det, da skal alle hennes løfter gjelde, og hvert bånd hun bandt seg med, skal gjelde.
13Ethvert løfte og enhver bindende ed om å ydmyke seg kan ektemannen stadfeste, eller han kan gjøre det ugyldig.
14Men hvis ektemannen helt og holdent forholder seg taus overfor henne fra dag til dag, da stadfester han alle hennes løfter eller alle bånd som ligger på henne; han bekrefter dem, fordi han tidde den dagen han hørte dem.
15Men hvis han på noe vis gjør dem ugyldige etter at han har hørt dem, skal han bære skylden for henne.
16Dette er forskriftene som Herren påla Moses: mellom en mann og hans hustru, og mellom en far og hans datter som fortsatt er ung og bor i sin fars hus.
1Når en mann har tatt seg en kone og giftet seg med henne, og det hender at hun ikke finner nåde i hans øyne fordi han har funnet noe usømmelig hos henne, da skal han skrive et skilsmissebrev, gi det i hennes hånd og sende henne ut av huset sitt.
2Når hun så har forlatt huset hans, kan hun gå og bli en annen manns kone.
3Og hvis den andre mannen hater henne, skriver et skilsmissebrev og gir det i hennes hånd og sender henne ut av huset sitt, eller hvis den andre mannen dør, han som tok henne til hustru,
4da må ikke hennes første mann, som sendte henne bort, ta henne tilbake til kone etter at hun er blitt gjort uren. For det er en styggedom for Herren, og du skal ikke føre synd over det landet som Herren din Gud gir deg til arv.
8Hvis hun ikke behager sin herre, som har forlovet henne med seg selv, skal han la henne bli løst fri; han har ikke rett til å selge henne til et fremmed folk, siden han har handlet svikefullt mot henne.
9Har han forlovet henne med sin sønn, skal han behandle henne som en datter.
10Tar han seg en annen kone, må han ikke redusere hennes mat, klær og ekteskapelige samliv.
11Og dersom han ikke sørger for disse tre for henne, skal hun gå ut fri uten betaling.
27Når han har latt henne drikke vannet, skal det skje at hvis hun er blitt uren og har vært troløs mot sin mann, da skal det vannet som fører forbannelse med seg, gå inn i henne og bli bittert, og magen hennes skal svulme opp, og låret hennes skal visne, og kvinnen skal bli til en forbannelse blant sitt folk.
28Men hvis kvinnen ikke er blitt uren, men er ren, da skal hun være fri og bli med barn.
29Dette er loven om sjalusi, når en kone går til en annen i stedet for sin mann og gjør seg uren;
30eller når sjalusiens ånd kommer over en mann, og han blir sjalu på sin kone, da skal han stille kvinnen fram for Herren, og presten skal gjøre med henne etter hele denne loven.
31Da skal mannen være fri for skyld, og denne kvinnen skal bære sin skyld.
19Så skal presten ta ed av henne og si til kvinnen: Hvis ingen mann har ligget med deg, og hvis du ikke har gått til urenhet med en annen i stedet for din mann, da skal du være fri fra dette bitre vannet som fører forbannelse med seg.
20Men hvis du har gått til en annen i stedet for din mann, og hvis du er blitt uren, og en mann har ligget med deg ved siden av din mann,
21da skal presten ta en ed av kvinnen som fører forbannelse med seg, og presten skal si til kvinnen: Må Herren gjøre deg til en forbannelse og en ed blant ditt folk, når Herren lar magen din svulme opp og låret ditt visne;
11Men om hun likevel skiller seg, skal hun forbli ugift eller bli forsonet med sin mann; og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
13Hvis en mann tar en kone, går inn til henne og så hater henne,
14og legger henne ord til last, og setter ut et dårlig rykte om henne og sier: Jeg tok denne kvinnen, men da jeg gikk inn til henne, fant jeg ikke at hun var jomfru,
2For den gifte kvinnen er ved lov bundet til sin mann så lenge han lever; men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.
3Altså, hvis hun, mens mannen lever, blir gift med en annen, skal hun kalles en ekteskapsbryterske; men dersom mannen dør, er hun fri fra den loven, så hun ikke er en ekteskapsbryterske om hun blir gift med en annen mann.
12Si til Israels barn: Hvis en manns kone går på avveier og begår troløshet mot ham,
13og en mann ligger med henne seksuelt uten at hennes mann ser det, og det holdes skjult, og hun blir uren, og det ikke finnes noe vitne mot henne, og hun heller ikke er grepet på fersk gjerning,
20Men hvis dette er sant, og bevisene på jomfruelighet ikke finnes for den unge kvinnen,
13og hun skal ta av seg fangeklærne og bli værende i ditt hus og holde sorg over sin far og sin mor i en hel måned. Etter det kan du gå inn til henne og være hennes mann, og hun skal være din hustru.
14Men hvis du ikke lenger finner behag i henne, skal du la henne gå dit hun vil. Du må ikke selge henne for penger og ikke gjøre handel med henne, for du har ydmyket henne.
17Men nekter faren hennes å gi henne til ham, skal han betale penger etter brudeprisen for jomfruer.
39Kona er bundet så lenge mannen hennes lever; men hvis mannen dør, står hun fritt til å gifte seg med hvem hun vil, bare i Herren.
22Men hvis du lar være å avlegge et løfte, er det ingen synd for deg.
4Kona rår ikke over sin egen kropp, det gjør mannen; på samme måte rår ikke mannen over sin egen kropp, det gjør kona.
4Eller hvis noen sverger, uttaler med leppene at han vil gjøre noe ondt eller noe godt – hva det enn er en mann sverger å gjøre med en ed – og det er skjult for ham, så er han, når han blir klar over det, skyldig i en av disse.
13Og hvis en kvinne har en mann som ikke tror, og han ønsker å bo sammen med henne, skal hun ikke forlate ham.
14For den ikke-troende mannen blir helliget ved sin kone, og den ikke-troende kvinnen blir helliget ved sin mann; ellers ville barna deres være urene, men nå er de hellige.
32ikke som den pakten jeg sluttet med fedrene deres den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av landet Egypt—den pakten min brøt de, selv om jeg var en ektemann for dem, sier Herren.
12Og om en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, begår hun ekteskapsbrudd.
36Men hvis noen mener at han oppfører seg upassende mot sin jomfru – hvis hun er over sin blomstringstid, og det må bli slik – la ham gjøre som han vil; han synder ikke. La dem gifte seg.