Romerbrevet 4:23
Men det ble ikke skrevet for hans skyld alene at dette ble regnet ham til,
Men det ble ikke skrevet for hans skyld alene at dette ble regnet ham til,
Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble regnet ham til,
Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at dette ble tilregnet ham,
Men det er ikke skrevet bare for hans skyld at det ble tilregnet ham,
Nå ble det ikke skrevet bare for hans skyld, at det ble regnet ham;
Dette ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble regnet ham, men også for vår skyld, for at vi skal bli regnet som dem som tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde,
Nå var det ikke skrevet bare for hans skyld at det ble tilregnet ham;
Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble regnet ham,
Nå var det ikke skrevet for hans skyld alene, at det ble tilregnet ham;
Men det ble ikke skrevet for hans skyld alene at det ble regnet ham,
Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble tilregnet ham,
Likevel ble det ikke skrevet for kun hans skyld at det skulle tilregnes ham,
Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble tilregnet ham;
Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble tilregnet ham;
Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble ham tilregnet,
Now the words 'it was credited to him' were not written for his sake alone,
Men det ble ikke skrevet for hans skyld alene at det ble tilregnet ham,
Men ikke for hans Skyld alene er det skrevet, at det blev ham tilregnet,
Now it was not written for his sake alone, that it was imputed to him;
Nå ble det skrevet ikke bare for hans skyld at det ble tilregnet ham,
Now it was not written for his sake alone that it was credited to him;
Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble tilregnet ham,
Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld, at det ble regnet ham,
Nå ble det ikke skrevet for hans skyld alene at det ble regnet ham til,
Nå ble dette ikke skrevet for hans skyld alene,
It is not written for him only that it was reckened to him for rightewesnes:
But this is not wrytte onely for his sake, yt it was counted vnto him,
Nowe it is not written for him onely, that it was imputed to him for righteousnesse,
Neuerthelesse, it is not written for hym only, that it was reckened to him:
¶ Now it was not written for his sake alone, that it was imputed to him;
Now it was not written that it was accounted to him for his sake alone,
And it was not written on his account alone, that it was reckoned to him,
Now it was not written for his sake alone, that it was reckoned unto him;
Now it was not written for his sake alone, that it was reckoned unto him;
Now, it was not because of him only that this was said,
Now it was not written that it was accounted to him for his sake alone,
But the statement it was credited to him was not written only for Abraham’s sake,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, slik at løftet kan stå fast for hele ætten – ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro, han som er far til oss alle,
17slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag – for Guds ansikt, ham han trodde på, han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er til, som om det var til.
18Mot håp trodde han med håp, for at han skulle bli far til mange folkeslag, etter det som var sagt: Så skal din ætt være.
19Og uten å bli svak i troen, så han ikke på at hans egen kropp allerede var nærmest død – han var omkring hundre år – heller ikke på at Saras morsliv var dødt.
20Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære,
21og var fullt overbevist om at det Gud hadde lovt, det var han også mektig til å gjøre.
22Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
24men også for vår skyld, som det skal tilregnes, vi som tror på ham som reiste opp Jesus, vår Herre, fra de døde,
25han som ble overgitt for våre overtredelser og oppreist til vår rettferdiggjørelse.
1Hva skal vi da si at vår far Abraham har oppnådd etter kjødet?
2For dersom Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
3For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
4Den som arbeider, får ikke lønnen av nåde, men som skyld.
5Men den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, ham blir troen regnet til rettferdighet.
6Slik beskriver også David saligheten til det mennesket som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
7Salige er de hvis lovbrudd er tilgitt, og hvis synder er dekket over.
8Salig er den mann som Herren ikke tilregner synd.
9Kommer da denne saligheten bare over de omskårne, eller også over de uomskårne? For vi sier at troen ble regnet ham til rettferdighet, for Abraham.
10Hvordan ble den da regnet? Da han var omskåret eller uomskåret? Ikke da han var omskåret, men uomskåret.
11Og han fikk omskjærelsens tegn som et segl på troens rettferdighet, den han hadde mens han ennå var uomskåret, for at han skulle være far til alle dem som tror, selv om de ikke er omskåret, så også rettferdigheten kan tilregnes dem.
12Og han er far til omskjærelsen, ikke bare for dem som er av omskjærelsen, men også for dem som vandrer i fotsporene av den tro som vår far Abraham hadde mens han ennå var uomskåret.
13For løftet om at han skulle bli arving til verden, kom ikke til Abraham eller hans ætt ved loven, men ved troens rettferdighet.
6Slik som Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
21Ble ikke vår far Abraham rettferdiggjort av gjerninger da han ofret sønnen Isak på alteret?
22Du ser at troen virket sammen med gjerningene hans, og ved gjerningene ble troen fullendt.
23Dermed ble Skriften oppfylt som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, og han ble kalt Guds venn.
24Dere ser altså at et menneske blir rettferdiggjort av gjerninger og ikke av tro alene.
6Han trodde Herren, og Herren regnet det ham til rettferdighet.
31Og det ble regnet ham til rettferd, fra slekt til slekt, for evig.
26Ja, for å vise sin rettferdighet i den tiden som nå er, så han kan være rettferdig og gjøre den rettferdig som tror på Jesus.
27Hvor blir det så av vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov.
28For vi holder fast ved at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.
21Men nå er Guds rettferdighet, uavhengig av loven, blitt åpenbart, vitnet av loven og profetene.
22Dette er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. For det er ingen forskjell.
17For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
8Og Skriften, som forutså at Gud ved tro ville rettferdiggjøre hedningene, forkynte på forhånd evangeliet for Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes.
9Derfor blir de som er av tro, velsignet sammen med den trofaste Abraham.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke jaget etter rettferdighet, har nådd rettferdighet – den rettferdighet som er av tro.
11Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er klart, for: Den rettferdige skal leve ved tro.
24De blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde, ved forløsningen i Kristus Jesus.
4Alt som før er skrevet, ble skrevet for å lære oss, for at vi ved utholdenheten og trøsten fra Skriftene skal ha håp.
16vi vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort ved lovgjerninger, men ved tro på Jesus Kristus. Også vi har trodd på Kristus Jesus, for at vi skulle bli rettferdiggjort ved tro på Kristus, og ikke ved lovgjerninger; for ved lovgjerninger blir intet menneske rettferdiggjort.
9og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men den som er ved troen på Kristus, rettferdigheten fra Gud på grunn av tro.
18Om ham var det sagt: «I Isak skal din ætt kalles.»
13For før loven kom, var synd i verden; men synd blir ikke tilregnet der det ikke er lov.
1Derfor, siden vi er blitt rettferdiggjort ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.
30Siden Gud er én, skal han rettferdiggjøre de omskårne av tro og de uomskårne ved tro.
39Og i ham blir hver den som tror, rettferdiggjort fra alt det som dere ikke kunne bli rettferdiggjort fra ved Moses' lov.
2For ved den fikk de gamle et godt vitnesbyrd.