Høysangen 3:5
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller oppjager kjærligheten før den selv vil.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller oppjager kjærligheten før den selv vil.
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken: Vekk ikke kjærligheten, la den ikke våkne før den selv vil.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken: Vekk ikke kjærligheten, vekke den ikke, før den selv vil.
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gaseller og markens hinder, at dere ikke vekker og ikke oppvekker kjærligheten før den selv vil.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gazeller og markens hjorter: Ikke vekke kjærligheten, ikke dra den opp før den selv ønsker det.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller opprører kjærligheten før den selv vil.
Jeg pålegger dere, o dere døtre av Jerusalem, ved rådyr og hindene i marka, at dere ikke vekker eller rører min elskede, før han selv ønsker det.
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller hindene på marken, at dere ikke vekker eller opprører kjærligheten før den selv vil.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved markens gaseller og hjorter: Vekk ikke kjærligheten, og tving den ikke fram før den selv vil.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller oppvekker min elskede før han selv vil.
Jeg formaner dere, o døtre av Jerusalem, ved rådyrene og de marklevende hjortene, til ikke å røre eller vekke min elskede før hans tid.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller oppvekker min elskede før han selv vil.
Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, ved gasellene eller ved markens rådyr: Ikke vekk eller oppvekk kjærligheten før den selv vil.
I adjure you, daughters of Jerusalem, by the gazelles and the does of the field: do not awaken or arouse love until it pleases.
Jeg besværger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller markens hind: Vekk ikke kjærligheten, vekke den ikke før den selv vil.
Jeg besværger eder, I Jerusalems Døttre! ved Raaer eller Hinder paa Marken, at I ikke opvække eller komme Kjærligheden til at vaagne, førend den haver Lyst (dertil).
I charge you, O ye daughters of Jerusalem, by the roes, and by the hinds of the field, that ye stir not up, nor awake my love, till he please.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved rådyrene og hindene på marken, at dere ikke vekker opp eller uroer min kjærlighet før hun selv vil.
I charge you, O daughters of Jerusalem, by the gazelles, and by the hinds of the field, that you do not stir up nor awaken my love until he pleases.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, Ved gasellene eller hjortene på marken, At dere ikke vekker eller oppvekker kjærligheten, før den selv vil.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller hindene på marken, vekke ikke kjærligheten, la den sove til den selv ønsker det!
Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, ved gasellene eller markens hinder, ikke å vekke eller forstyrre min kjære før han selv vil.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved markens gaseller, ikke vekke kjærligheten før den selv vil.
I charge you (o ye doughters of Ierusale) by the Roes and hyndes of the felde, that ye wake not vp my loue ner touch her, till she be content herself.
I charge you, O daughters of Ierusalem, by the roes and by the hindes of the fielde, that ye stirre not vp, nor waken my loue vntill she please.
I charge you O ye daughters of Hierusalem by the roes and hyndes of the fielde, that ye wake not vp my loue, nor touch her, till she be content her self.
I charge you, O ye daughters of Jerusalem, by the roes, and by the hinds of the field, that ye stir not up, nor awake [my] love, till he please.
I adjure you, daughters of Jerusalem, By the roes, or by the hinds of the field, That you not stir up, nor awaken love, Until it so desires.
I have adjured you, daughters of Jerusalem, By the roes or by the hinds of the field, Stir not up nor wake the love till she please!
I adjure you, O daughters of Jerusalem, By the roes, or by the hinds of the field, That ye stir not up, nor awake `my' love, Until he please.
I adjure you, O daughters of Jerusalem, By the roes, or by the hinds of the field, That ye stir not up, nor awake [my] love, Until he please.
I say to you, O daughters of Jerusalem, by the roes of the field, let not love be moved till it is ready.
I adjure you, daughters of Jerusalem, by the roes, or by the hinds of the field, that you not stir up, nor awaken love, until it so desires.
The Adjuration RefrainThe Beloved to the Maidens: I admonish you, O maidens of Jerusalem, by the gazelles and by the young does of the open fields:“Do not awake or arouse love until it pleases!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Hans venstre hånd er under hodet mitt, og hans høyre hånd omfavner meg.
7Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og markens hjorter: Vekk ikke kjærligheten og forstyrk den ikke før den selv vil.
8Hør, det er min elskede! Se, han kommer hoppende over fjellene, springende over haugene.
9Min elskede er som en gasell eller en ung hjort. Se, han står bak muren vår, han ser inn gjennom vinduene, han viser seg gjennom gitteret.
10Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min kjære, min vakre, og kom!
3Hans venstre hånd er under hodet mitt, og hans høyre hånd omfavner meg.
4Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, vekk den ikke før den selv vil.
5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, støttet til sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg; der fødte din mor deg, der fødte hun deg som bar deg.
6Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde trukket seg bort og var gått. Sjelen min sviktet da han talte. Jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han gav meg ikke svar.
7Vekterne som gikk omkring i byen fant meg; de slo meg, de såret meg. Vokterne på murene tok sløret mitt fra meg.
8Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Hvis dere finner min elskede, så si ham at jeg er syk av kjærlighet.
9Hva er vel din elskede mer enn en annen, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen, siden du ber oss så inntrengende?
13Du som bor i hagene, vennene lytter til stemmen din; la meg få høre den.
14Skynd deg, min elskede, og vær lik en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene.
6Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen som røyksøyler, duftende av myrra og røkelse, med alle krydder fra kjøpmannen?
2Jeg vil nå stå opp og gå omkring i byen; på gater og torg vil jeg lete etter ham som min sjel elsker. Jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke.
3Vekterne som går omkring i byen, fant meg. Jeg sa til dem: Har dere sett ham som min sjel elsker?
4Da jeg så vidt var gått bort fra dem, fant jeg ham som min sjel elsker. Jeg tok fatt i ham og lot ham ikke gå før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i kammeret til henne som unnfanget meg.
16Min elskede er min, og jeg er hans; han beiter blant liljene.
17Til dagen gryr og skyggene blir borte, kom tilbake, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på fjellene i Beter.
1Jeg er kommet inn i min hage, min søster, min brud; jeg har sanket min myrra med mitt krydder; jeg har spist min honningkake med min honning; jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk, ja, drikk i overflod, dere elskede.
2Jeg sover, men mitt hjerte våker. Det er min elskedes røst som banker og sier: Lukk opp for meg, min søster, min kjære, min due, min udadlelige! For mitt hode er fylt av dugg, og lokkene mine av nattens dråper.
5De to brystene dine er som to rådyrkalver, tvillinger, som beiter blant liljene.
6Til dagen gryr og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til røkelseshøyden.
19en yndig hind, en vakker gaselle. La hennes bryst mette deg til alle tider; ja, vær alltid beruset av hennes kjærlighet.
20Hvorfor, min sønn, skulle du la deg beruse av en fremmed kvinne og favne en ukjents barm?
7Si meg, du som min sjel elsker, hvor du beiter, hvor du lar hjorden hvile ved middagstid. For hvorfor skulle jeg være som en som streifer omkring ved flokkene til dine venner?
8Vet du det ikke, du skjønneste blant kvinner, så følg sporene etter flokken og gjet kjeene dine ved gjeternes telt.
9Jeg har sammenlignet deg, min elskede, med et spann hester i faraos vogner.
10Jeg er min elskedes, og hans lengsel er vendt mot meg.
11Kom, min elskede, la oss gå ut på marken; la oss overnatte i landsbyene.
12La oss stå tidlig opp og gå til vinmarkene; la oss se om vinranken spirer, om de første druene viser seg, og om granateplene blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
1Hvor er din elskede gått, du skjønneste blant kvinner? Hvor har din elskede tatt veien, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
13Fikentreet setter sine første frukter, og vinstokkene med sine unge drueklaser dufter godt. Reis deg, min kjære, min vakre, og kom!
14Min due, du som er i klippens kløfter, i bergveggens skjulesteder, la meg se ansiktet ditt, la meg høre stemmen din! For stemmen din er mild, og ansiktet ditt er vakkert.
4Trekk meg med deg, så vil vi løpe etter deg. Kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi vil være glade og glede oss i deg; vi vil minnes din kjærlighet mer enn vin. Med rette elsker de deg.
4Du er vakker, min elskede, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med faner.
5Vend øynene dine bort fra meg, for de overvelder meg. Håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra Gilead.
8Kom med meg fra Libanon, min brud, kom med meg fra Libanon; se ned fra Amanas topp, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvehulene, fra leopardenes fjell.
9Du har tatt hjertet mitt til fange, min søster, min brud; du har tatt hjertet mitt til fange med et eneste øyekast, med én lenke av halskjedet ditt.
13En bunt myrra er min elskede for meg; han hviler hele natten mellom brystene mine.
14Min elskede er for meg som en klase henna i En-Gedis vingårder.
15Se, du er vakker, min kjære; se, du er vakker; du har dueøyne.
6Hvor vakker og hvor herlig du er, min elskede, til lyst!
16Hans munn er det søteste; ja, han er helt igjennom herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
16Våkn opp, nordavind, og kom, du sønnavind; blås på hagen min, så dens dufter strømmer ut. La min elskede komme inn i sin hage og spise dens gode frukter.
18Kom, la oss mettes av kjærlighet til morgenen; la oss glede oss med kjærlighet.
3Dine to bryster er som to gasellkalver, tvillinger.
12En lukket hage er min søster, min brud; en tillukket kilde, en forseglet brønn.
2Som en lilje blant tistler er min kjære blant de unge kvinnene.