Høysangen 3:4
Da jeg så vidt var gått bort fra dem, fant jeg ham som min sjel elsker. Jeg tok fatt i ham og lot ham ikke gå før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i kammeret til henne som unnfanget meg.
Da jeg så vidt var gått bort fra dem, fant jeg ham som min sjel elsker. Jeg tok fatt i ham og lot ham ikke gå før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i kammeret til henne som unnfanget meg.
Knapt hadde jeg gått forbi dem før jeg fant ham som min sjel elsker. Jeg grep ham og slapp ham ikke før jeg hadde ført ham til min mors hus, inn i kammeret hos henne som fødte meg.
Knapt var jeg gått forbi dem, før jeg fant ham som min sjel har kjær. Jeg tok tak i ham og slapp ham ikke før jeg hadde ført ham til min mors hus, inn i rommet til henne som unnfanget meg.
Knapt var jeg kommet forbi dem, da fant jeg ham som min sjel elsker. Jeg grep ham og slapp ham ikke, før jeg hadde ført ham til min mors hus, til hennes kammer som fødde meg.
Nesten før jeg hadde gått videre fra dem, fant jeg min elskede. Jeg grep henne, og slapp henne ikke før jeg førte henne inn i huset til min mor, i rommet hvor jeg ble født.
Det var bare en liten stund etter jeg hadde gått fra dem, så fant jeg ham som min sjel elsker. Jeg grep ham, og slapp ham ikke før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, i rommet til henne som hadde født meg.
Det var bare en kort stund jeg gikk forbi dem, men jeg fant ham som min sjel elsker: jeg holdt ham, og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, og inn i kammeret til henne som fødte meg.
Da jeg hadde kommet litt videre fra dem, fant jeg den min sjel elsker. Jeg grep ham og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham til min mors hus, inn i hennes indre kammer, der hun unnfanget meg.
Det var bare en kort stund etter at jeg hadde passert dem, at jeg fant den som min sjel elsker. Jeg grep tak i ham og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham til min mors hus, til rommet til henne som fødte meg.
Jeg hadde knapt forlatt dem, før jeg fant ham som min sjel elsker: Jeg holdt ham fast og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i kammeret til henne som unnfanget meg.
Bare et øyeblikk gikk jeg forbi dem, men så fant jeg ham som min sjel elsker; jeg omfavnet ham og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus og inn i rommet til den som fødte meg.
Jeg hadde knapt forlatt dem, før jeg fant ham som min sjel elsker: Jeg holdt ham fast og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i kammeret til henne som unnfanget meg.
Knapt hadde jeg gått fra dem, før jeg fant ham som min sjel elsker; jeg grep ham og lot ham ikke gå før jeg hadde ført ham til min mors hus, til rommet der hun som unnfanget meg lå.
Scarcely had I passed them when I found the one my soul loves. I held him and would not let him go until I had brought him to my mother’s house, to the room of the one who conceived me.
Nesten hadde jeg gått forbi dem, før jeg fant ham som min sjel elsker. Jeg holdt ham fast og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn til rommet der jeg ble unnfanget.
Der jeg kom lidet frem fra dem, fandt jeg den, som min Sjæl elsker; jeg greb ham, og vil ikke lade ham fare, indtil jeg faaer ledet ham til min Moders Huus, og til hendes inderste Kammer, som undfangede mig.
It was but a little that I passed from them, but I found him whom my soul loveth: I held him, and would not let him go, until I had brought him into my mother's house, and into the chamber of her that conceived me.
Det tok ikke lang tid før jeg gikk bort fra dem, da fant jeg ham som min sjel elsker: jeg holdt fast i ham og ville ikke slippe før jeg hadde ført ham inn i min mors hus og inn i rommet til hun som unnfanget meg.
It was but a little that I passed from them, but I found him whom my soul loves: I held him, and would not let him go, until I had brought him into my mother's house, and into the chamber of her who conceived me.
Så vidt hadde jeg gått fra dem, da jeg fant ham som min sjel elsker. Jeg holdt ham fast og lot ham ikke gå, før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i kammeret til henne som unnfanget meg.
Bare litt hadde jeg passert dem, før jeg fant ham som min sjel elsker! Jeg grep ham og lot ham ikke gå, før jeg førte ham til min mors hus, til rommet der hun som fødte meg bor.
Det var ikke lenge etter jeg hadde forlatt dem, at jeg fant han som min sjel elsker. Jeg holdt fast ved ham og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i rommet til henne som fødte meg.
Jeg hadde knapt forlatt dem da jeg møtte ham som min sjel elsker. Jeg grep ham og lot ham ikke gå før jeg hadde tatt ham med til min mors hus og inn i rommet til henne som fødte meg.
So whan I was a litle past them, I foude him whom my soule loueth. I haue gotten holde vpon him, and wyl not let him go, vntill I brynge him into my mothers house, and in to hir chambre that bare me.
When I had past a litle from them, then I found him whom my soule loued: I tooke holde on him and left him not, till I had brought him vnto my mothers house into the chamber of her that conceiued me.
So when I was a litle past them, I founde him whom my soule loueth: I haue gotten holde vpon hym, and wyll not let him go, vntyll I bryng him into my mothers house, and into her chaumber that bare me.
[It was] but a little that I passed from them, but I found him whom my soul loveth: I held him, and would not let him go, until I had brought him into my mother's house, and into the chamber of her that conceived me.
I had scarcely passed from them, When I found him whom my soul loves. I held him, and would not let him go, Until I had brought him into my mother's house, Into the chamber of her who conceived me.
But a little I passed on from them, Till I found him whom my soul hath loved! I seized him, and let him not go, Till I brought him in unto the house of my mother -- And the chamber of her that conceived me.
It was but a little that I passed from them, When I found him whom my soul loveth: I held him, and would not let him go, Until I had brought him into my mother's house, And into the chamber of her that conceived me.
It was but a little that I passed from them, When I found him whom my soul loveth: I held him, and would not let him go, Until I had brought him into my mother's house, And into the chamber of her that conceived me.
I was but a little way from them, when I came face to face with him who is the love of my soul. I took him by the hands, and did not let him go, till I had taken him into my mother's house, and into the room of her who gave me birth.
I had scarcely passed from them, when I found him whom my soul loves. I held him, and would not let him go, until I had brought him into my mother's house, into the room of her who conceived me.
Scarcely had I passed them by when I found my beloved! I held onto him tightly and would not let him go until I brought him to my mother’s house, to the bedroom chamber of the one who conceived me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Om natten på mitt leie søkte jeg ham som min sjel elsker; jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke.
2Jeg vil nå stå opp og gå omkring i byen; på gater og torg vil jeg lete etter ham som min sjel elsker. Jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke.
3Vekterne som går omkring i byen, fant meg. Jeg sa til dem: Har dere sett ham som min sjel elsker?
4Min elskede stakk hånden inn gjennom låseåpningen, og mitt indre rørte seg for ham.
5Jeg reiste meg for å åpne for min elskede, og hendene mine dryppet av myrra, fingrene mine av velluktende myrra, på håndtaket på låsen.
6Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde trukket seg bort og var gått. Sjelen min sviktet da han talte. Jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han gav meg ikke svar.
7Vekterne som gikk omkring i byen fant meg; de slo meg, de såret meg. Vokterne på murene tok sløret mitt fra meg.
8Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Hvis dere finner min elskede, så si ham at jeg er syk av kjærlighet.
9Hva er vel din elskede mer enn en annen, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen, siden du ber oss så inntrengende?
1Om bare du var som min bror, som har diet ved min mors bryster! Om jeg møtte deg ute, ville jeg kysse deg; da ville ingen forakte meg.
2Jeg ville lede deg og føre deg inn i min mors hus, hun som lærte meg. Jeg ville gi deg krydret vin å drikke, av saften fra mitt granateple.
3Hans venstre hånd er under hodet mitt, og hans høyre hånd omfavner meg.
4Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, vekk den ikke før den selv vil.
5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, støttet til sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg; der fødte din mor deg, der fødte hun deg som bar deg.
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller oppjager kjærligheten før den selv vil.
6Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen som røyksøyler, duftende av myrra og røkelse, med alle krydder fra kjøpmannen?
7Si meg, du som min sjel elsker, hvor du beiter, hvor du lar hjorden hvile ved middagstid. For hvorfor skulle jeg være som en som streifer omkring ved flokkene til dine venner?
8Vet du det ikke, du skjønneste blant kvinner, så følg sporene etter flokken og gjet kjeene dine ved gjeternes telt.
1Hvor er din elskede gått, du skjønneste blant kvinner? Hvor har din elskede tatt veien, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
2Min elskede er gått ned til sin hage, til krydderbedene, for å beite i hagene og samle liljer.
3Jeg er min elskedes, og min elskede er min; han beiter blant liljene.
3Som epletreet blant trærne i skogen, slik er min elskede blant de unge mennene. Jeg satte meg i skyggen hans med stor glede, og frukten hans var søt for min smak.
4Han førte meg inn i vinhuset, og hans banner over meg var kjærlighet.
5Styrk meg med rosinkaker, frisk meg opp med epler, for jeg er syk av kjærlighet.
6Hans venstre hånd er under hodet mitt, og hans høyre hånd omfavner meg.
7Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og markens hjorter: Vekk ikke kjærligheten og forstyrk den ikke før den selv vil.
8Hør, det er min elskede! Se, han kommer hoppende over fjellene, springende over haugene.
9Min elskede er som en gasell eller en ung hjort. Se, han står bak muren vår, han ser inn gjennom vinduene, han viser seg gjennom gitteret.
10Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min kjære, min vakre, og kom!
10Jeg er min elskedes, og hans lengsel er vendt mot meg.
11Kom, min elskede, la oss gå ut på marken; la oss overnatte i landsbyene.
12La oss stå tidlig opp og gå til vinmarkene; la oss se om vinranken spirer, om de første druene viser seg, og om granateplene blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
8Kom med meg fra Libanon, min brud, kom med meg fra Libanon; se ned fra Amanas topp, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvehulene, fra leopardenes fjell.
9Du har tatt hjertet mitt til fange, min søster, min brud; du har tatt hjertet mitt til fange med et eneste øyekast, med én lenke av halskjedet ditt.
10Hvor skjønn er din kjærlighet, min søster, min brud! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin, og duften av dine salver bedre enn all krydderduft!
6Til dagen gryr og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til røkelseshøyden.
13En bunt myrra er min elskede for meg; han hviler hele natten mellom brystene mine.
14Min elskede er for meg som en klase henna i En-Gedis vingårder.
4Trekk meg med deg, så vil vi løpe etter deg. Kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi vil være glade og glede oss i deg; vi vil minnes din kjærlighet mer enn vin. Med rette elsker de deg.
1Jeg er kommet inn i min hage, min søster, min brud; jeg har sanket min myrra med mitt krydder; jeg har spist min honningkake med min honning; jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk, ja, drikk i overflod, dere elskede.
2Jeg sover, men mitt hjerte våker. Det er min elskedes røst som banker og sier: Lukk opp for meg, min søster, min kjære, min due, min udadlelige! For mitt hode er fylt av dugg, og lokkene mine av nattens dråper.
16Min elskede er min, og jeg er hans; han beiter blant liljene.
17Til dagen gryr og skyggene blir borte, kom tilbake, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på fjellene i Beter.
12Før jeg visste av det, satte min sjel meg i Amminadibs vogner.
3For jeg var min fars sønn, øm og den eneste kjære i min mors øyne.
12En lukket hage er min søster, min brud; en tillukket kilde, en forseglet brønn.
2La ham kysse meg med kyssene fra sin munn, for din kjærlighet er bedre enn vin.
16Hans munn er det søteste; ja, han er helt igjennom herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
15Derfor gikk jeg ut for å møte deg, ivrig for å lete etter deg, og jeg fant deg.
11Gå ut, Sions døtre, og se kong Salomo med kronen som hans mor kronet ham med på hans bryllupsdag, på dagen da hans hjerte gledet seg.