Høysangen 8:14
Skynd deg, min elskede, og vær lik en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene.
Skynd deg, min elskede, og vær lik en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene.
Skynd deg, min kjære, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene.
Skynd deg, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene!
Skynd deg, min elskede, og vær lik en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene!
Skynd deg, kjære, vær som en gasell eller en ung hjort på de dufterike fjellene.
Skynd deg, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene.
Skynd deg, min elskede, og vær som en hjort eller som et ungt rådyr på krydderfjellene.
Skynd deg, min kjære, vær som en gasell eller en ung hjort på de velduftende fjell.
Fly, min elskede, og vær som en gasell eller som en ung hjort på de velluktende fjell.
Skynd deg, min kjære, og vær som en gasell eller en ung hjort på de krydrede fjellene.
Skynd deg, min elskede, og vær lik et rådyr eller en ung hjort på krydderfjellene.
Skynd deg, min kjære, og vær som en gasell eller en ung hjort på de krydrede fjellene.
Skynd deg, min elskede, og vær som en gasell eller en hjortekalv på de krydderduftende fjell.
Hurry, my beloved, and be like a gazelle or a young stag on the mountains of spices.
Skynd deg, min elskede, og vær som gasellen eller det unge hjortekje på duftfjellene!
Fly (du), min Kjæreste! og vær du lig en Raa eller en ung Hind paa (kostelige) Urters Bjerge.
Make haste, my beloved, and be thou like to a roe or to a young hart upon the mountains of spices.
Skynd deg, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene.
Make haste, my beloved, and be like a gazelle or a young deer on the mountains of spices.
Kom min kjære, vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene!
eller som en ung hjort på krydderfjellene!
Skynd deg, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene.
Kom fort, min elskede, og vær som en gasell på krydderfjellene.
O get the awaye (my loue) as a roo or a yonge hert vnto the swete smellinge moutaynes.
O my welbeloued, flee away, and be like vnto the roe, or to the yong harte vpon ye mountaines of spices.
O get thee away my loue, and be as a roe or a young hart vpon the sweete smellyng mountaynes.
Make haste, my beloved, and be thou like to a roe or to a young hart upon the mountains of spices.
Come away, my beloved! Be like a gazelle or a young stag on the mountains of spices!
Or to a young one of the harts on mountains of spices!
Make haste, my beloved, And be thou like to a roe or to a young hart Upon the mountains of spices.
Make haste, my beloved, And be thou like to a roe or to a young hart Upon the mountains of spices.
Come quickly, my loved one, and be like a roe on the mountains of spice.
Come away, my beloved! Be like a gazelle or a young stag on the mountains of spices!
The Beloved to Her Lover: Make haste, my beloved! Be like a gazelle or a young stag on the mountains of spices.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Min elskede er min, og jeg er hans; han beiter blant liljene.
17Til dagen gryr og skyggene blir borte, kom tilbake, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på fjellene i Beter.
7Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og markens hjorter: Vekk ikke kjærligheten og forstyrk den ikke før den selv vil.
8Hør, det er min elskede! Se, han kommer hoppende over fjellene, springende over haugene.
9Min elskede er som en gasell eller en ung hjort. Se, han står bak muren vår, han ser inn gjennom vinduene, han viser seg gjennom gitteret.
10Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min kjære, min vakre, og kom!
13Du som bor i hagene, vennene lytter til stemmen din; la meg få høre den.
5De to brystene dine er som to rådyrkalver, tvillinger, som beiter blant liljene.
6Til dagen gryr og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til røkelseshøyden.
7Du er helt igjennom vakker, min elskede; ingen lyte er i deg.
8Kom med meg fra Libanon, min brud, kom med meg fra Libanon; se ned fra Amanas topp, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvehulene, fra leopardenes fjell.
9Du har tatt hjertet mitt til fange, min søster, min brud; du har tatt hjertet mitt til fange med et eneste øyekast, med én lenke av halskjedet ditt.
10Hvor skjønn er din kjærlighet, min søster, min brud! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin, og duften av dine salver bedre enn all krydderduft!
11Dine lepper, min brud, drypper som fra en honningkake; honning og melk er under tungen din, og duften av dine klær er som duften av Libanon.
12En lukket hage er min søster, min brud; en tillukket kilde, en forseglet brønn.
13Dine planter er en lund av granatepler med deilige frukter, henna sammen med nardus,
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller oppjager kjærligheten før den selv vil.
6Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen som røyksøyler, duftende av myrra og røkelse, med alle krydder fra kjøpmannen?
13En bunt myrra er min elskede for meg; han hviler hele natten mellom brystene mine.
14Min elskede er for meg som en klase henna i En-Gedis vingårder.
15Se, du er vakker, min kjære; se, du er vakker; du har dueøyne.
16Se, du er vakker, min elskede, ja, herlig; og vårt leie er grønt.
13Fikentreet setter sine første frukter, og vinstokkene med sine unge drueklaser dufter godt. Reis deg, min kjære, min vakre, og kom!
14Min due, du som er i klippens kløfter, i bergveggens skjulesteder, la meg se ansiktet ditt, la meg høre stemmen din! For stemmen din er mild, og ansiktet ditt er vakkert.
19en yndig hind, en vakker gaselle. La hennes bryst mette deg til alle tider; ja, vær alltid beruset av hennes kjærlighet.
10Jeg er min elskedes, og hans lengsel er vendt mot meg.
11Kom, min elskede, la oss gå ut på marken; la oss overnatte i landsbyene.
12La oss stå tidlig opp og gå til vinmarkene; la oss se om vinranken spirer, om de første druene viser seg, og om granateplene blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
15En kilde for hagene, en brønn med levende vann, og bekker fra Libanon.
16Våkn opp, nordavind, og kom, du sønnavind; blås på hagen min, så dens dufter strømmer ut. La min elskede komme inn i sin hage og spise dens gode frukter.
1Hvor er din elskede gått, du skjønneste blant kvinner? Hvor har din elskede tatt veien, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
2Min elskede er gått ned til sin hage, til krydderbedene, for å beite i hagene og samle liljer.
3Jeg er min elskedes, og min elskede er min; han beiter blant liljene.
4Du er vakker, min elskede, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med faner.
5Vend øynene dine bort fra meg, for de overvelder meg. Håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra Gilead.
7Si meg, du som min sjel elsker, hvor du beiter, hvor du lar hjorden hvile ved middagstid. For hvorfor skulle jeg være som en som streifer omkring ved flokkene til dine venner?
8Vet du det ikke, du skjønneste blant kvinner, så følg sporene etter flokken og gjet kjeene dine ved gjeternes telt.
9Jeg har sammenlignet deg, min elskede, med et spann hester i faraos vogner.
6Hvor vakker og hvor herlig du er, min elskede, til lyst!
4Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, vekk den ikke før den selv vil.
5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, støttet til sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg; der fødte din mor deg, der fødte hun deg som bar deg.
1Se, du er vakker, min elskede; se, du er vakker. Du har dueøyne bak ditt slør; håret ditt er som en flokk geiter som bølger ned fra Gileads fjell.
3På grunn av duften av dine gode salver er ditt navn som utøst salve; derfor elsker jomfruene deg.
4Trekk meg med deg, så vil vi løpe etter deg. Kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi vil være glade og glede oss i deg; vi vil minnes din kjærlighet mer enn vin. Med rette elsker de deg.
1Jeg er kommet inn i min hage, min søster, min brud; jeg har sanket min myrra med mitt krydder; jeg har spist min honningkake med min honning; jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk, ja, drikk i overflod, dere elskede.
2Jeg sover, men mitt hjerte våker. Det er min elskedes røst som banker og sier: Lukk opp for meg, min søster, min kjære, min due, min udadlelige! For mitt hode er fylt av dugg, og lokkene mine av nattens dråper.
3Dine to bryster er som to gasellkalver, tvillinger.
8Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Hvis dere finner min elskede, så si ham at jeg er syk av kjærlighet.
9Hva er vel din elskede mer enn en annen, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen, siden du ber oss så inntrengende?
13Kinnene hans er som et krydderbed, som duftende blomster; leppene hans er som liljer, dryppende av velluktende myrra.