Sakarja 8:10
For før disse dagene var det ingen lønn for mennesker og ingen lønn for dyr. Det var heller ingen fred for den som gikk ut eller kom inn, på grunn av trengselen. For jeg satte alle og enhver opp mot sin neste.
For før disse dagene var det ingen lønn for mennesker og ingen lønn for dyr. Det var heller ingen fred for den som gikk ut eller kom inn, på grunn av trengselen. For jeg satte alle og enhver opp mot sin neste.
For før disse dagene fantes det ingen lønn for mennesket og ingen lønn for buskapen. For den som gikk ut og den som kom inn, var det ingen fred på grunn av fienden, og jeg satte alle mennesker opp mot hverandre.
For før de dagene var det ingen lønn for mennesket, og ingen lønn for buskapen. Den som gikk ut og den som kom inn, hadde ingen fred på grunn av fienden. Jeg satte alle mennesker opp mot hverandre.
For før de dagene var det ingen lønn for mennesker og ingen lønn for dyr. Det var ingen fred for den som dro ut eller kom inn på grunn av motstanderen, for jeg satte alle mennesker opp mot hverandre.
For før disse dagene fantes det verken lønn for folkene eller belønning for dyrene, og det var ingen fred for den som gikk ut eller kom inn, på grunn av fienden. Jeg lot alle mennesker stride mot hverandre.
For før disse dagene var det ingen lønn til mennesket, og ingen lønn til dyret. Heller ikke var det fred for den som gikk ut eller kom inn på grunn av trengsel. For jeg hadde satt alle mennesker mot hverandre.
For før disse dager var det ingen lønn for mennesker, ei heller lønn for dyrene; heller var det ingen fred for den som gikk ut eller kom inn, på grunn av trengselen; for jeg satte alle mennesker mot sine naboer.
For før disse dager var det ingen lønn for mennesket og intet for dyret; og for den som dro ut eller inn var det ingen fred på grunn av fienden, for jeg hadde satt alle menn opp mot hverandre.
For før de dager var det ingen lønn for menneskene og ingen lønn for dyrene, heller ikke fred for dem som gikk ut eller inn på grunn av fienden. Jeg satte alle menneskene opp mot hverandre.
For før disse dager var det ingen lønn for mennesket, heller ikke noen lønn for dyret; det var ingen fred for dem som gikk ut eller kom inn på grunn av trengsel, for jeg satte alle menn mot sin nabo.
For før disse dager fantes det ingen lønn for mann, ei heller for dyr; det var ingen fred for den som gikk inn eller ut på grunn av nød, for jeg lot alle mennesker stå mot sin neste.
For før disse dager var det ingen lønn for mennesket, heller ikke noen lønn for dyret; det var ingen fred for dem som gikk ut eller kom inn på grunn av trengsel, for jeg satte alle menn mot sin nabo.
For før disse dagene var det ingen lønn for mennesket, og det var ingen lønn for dyret, og ingen fred for den som gikk ut eller kom inn på grunn av fienden; for jeg lot alle mennesker vende seg mot hverandre.
For before those days, there was no wage for people or animals, and no one could go about safely because of the enemy, for I had turned everyone against their neighbor.
For før de dagene var det ingen lønn for menneskene og ingen lønn for dyrene. De som dro ut og de som kom inn, hadde ingen fred på grunn av fienden. Jeg lot alle mennesker gå i strid mot hverandre.
Thi før disse samme Dage var Menneskers Løn ikke, og Dyrs Løn var ikke; og for den, som drog ud, og for den, som drog ind, var ikke Fred for Fjenden, thi jeg havde udladt alle Mænd, hver imod sin Næste.
For before these days there was no hire for man, nor any hire for beast; neither was there any peace to him that went out or came in because of the affliction: for I set all men every one against his neighbour.
For før disse dager var det ingen lønn for menneskene, og ingen lønn for dyrene, og det var ingen fred for dem som gikk ut eller kom inn på grunn av fienden. For jeg satte alle menn mot hverandre.
For before these days there was no wage for man, nor any wage for beast; neither was there any peace for him who went out or came in because of the affliction: for I set all men, everyone against his neighbor.
For før de dager var det ingen lønn for mennesket, heller ingen lønn for et dyr; det var heller ingen fred for den som gikk ut eller kom inn, på grunn av fienden. For jeg satte alle mennesker mot sin neste.
For før de dager var det ingen lønn for mennesker, og heller ingen lønn for dyr. Og den som går ut, så vel som den som kommer inn, finner ingen fred på grunn av fienden, og jeg sender alle mennesker hver mot sin nabo.
For før de dagene var det ingen lønn for mennesker, ei heller for dyr. Ingen hadde fred fra fienden når de gikk ut eller kom inn, for jeg satte alle mennesker opp mot hverandre.
For før de dagene var det ingen lønn for en manns arbeid, eller for bruken av et dyr, og det var ingen fred for den som gikk ut eller kom inn på grunn av angriperen; for jeg hadde vendt hver mann mot sin nabo.
For why? before these dayes nether men ner catel coude wynne eny thinge, nether might eny man come in and out in rest, for trouble: but I let euery man go agaynst his neghboure.
For before these dayes there was no hire for man nor any hire for beast, neither was there any peace to him that went out or came in because of the affliction: for I set all men, euery one against his neighbour.
For before these dayes neither men nor cattaile could winne any thing, neither might any man come in and out in reste for trouble: but I let euery man go against his neighbour.
For before these days there was no hire for man, nor any hire for beast; neither [was there any] peace to him that went out or came in because of the affliction: for I set all men every one against his neighbour.
For before those days there was no wages for man, nor any wages for an animal; neither was there any peace to him who went out or came in, because of the adversary. For I set all men everyone against his neighbor.
For, before those days there hath been no hiring of man, Yea, a hiring of beasts there is none; And to him who is going out, And to him who is coming in, There is no peace because of the adversary, And I send all men -- each against his neighbour.
For before those days there was no hire for man, nor any hire for beast; neither was there any peace to him that went out or came in, because of the adversary: for I set all men every one against his neighbor.
For before those days there was no hire for man, nor any hire for beast; neither was there any peace to him that went out or came in, because of the adversary: for I set all men every one against his neighbor.
For before those days there was no payment for a man's work, or for the use of a beast, and there was no peace for him who went out or him who came in, because of the attacker: for I had every man turned against his neighbour.
For before those days there was no wages for man, nor any wages for an animal; neither was there any peace to him who went out or came in, because of the adversary. For I set all men everyone against his neighbor.
Before that time there was no compensation for man or animal, nor was there any relief from adversity for those who came and went, because I had pitted everybody– each one– against everyone else.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5I de tider var det ingen fred, verken for den som gikk ut eller for den som kom inn, men stor uro rammet alle landenes innbyggere.
6Nasjon ble knust av nasjon og by av by, for Gud plaget dem med all slags motgang.
11Men nå vil jeg ikke være mot resten av dette folket slik jeg var i de tidligere dagene, sier Herren, hærskarenes Gud.
15Vi ventet på fred, men noe godt kom ikke; på en tid for helbredelse, men se: uro!
6For jeg vil ikke lenger vise medynk med landets innbyggere, sier Herren; se, jeg overgir menneskene, hver og en, i sin nabos hånd og i deres konges hånd. De skal slå landet, og jeg vil ikke redde dem ut av deres hånd.
8Men i det siste har mitt folk reist seg som en fiende. Dere river både kappe og kledning av dem som går trygt forbi, som folk som skyr krig.
8Ve dem som føyer hus til hus og legger mark til mark, til det ikke er plass igjen, så de bor alene i landet!
9I mine ører har Herren, hærskarenes Gud, sagt: Sannelig, mange hus skal stå øde, store og vakre, uten innbyggere.
25Ulykken kommer; de søker fred, men det er ingen.
3Derfor sier HERREN: Se, mot denne slekten legger jeg en ulykke; fra den skal dere ikke kunne fri nakken, og dere skal ikke gå fram i stolthet, for denne tiden er ond.
15Og jeg er meget vred på folkeslagene som lever sorgløst; for jeg var bare litt vred, men de bidro til å øke ulykken.
37De fredelige boplassene er lagt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
7skal han den dagen sverge: Jeg vil ikke være en som forbinder sår. For i mitt hus er verken brød eller klær. Gjør meg ikke til folkets leder.
15slik har jeg nå i disse dager bestemt å gjøre godt mot Jerusalem og mot Judas hus. Vær ikke redde.
16Dette er det dere skal gjøre: Tal sannhet hver og en med sin neste. Døm med sannferdige og fredsskapende dommer i portene deres.
17Tenk ikke ut ondt i hjertet mot hverandre, og elsk ikke falsk ed. For alt dette hater jeg, sier Herren.
18Og ordet fra Herren, hærskarenes Gud, kom til meg, og det lød:
16Jeg fortsatte også arbeidet på denne muren; vi kjøpte ikke noe land, og alle mine tjenere var samlet der til arbeidet.
9Dere ventet mye, men se, det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
10Derfor har himmelen over dere holdt tilbake duggen, og jorden har holdt tilbake sin grøde.
10Derfor vil jeg gi deres hustruer til andre og deres jorder til dem som skal arve dem. For hver og en, fra den minste til den største, er grepet av grådighet; fra profet til prest handler alle falskt.
11For skaden på mitt folks datter har de leget lett og sagt: Fred, fred! – men det er ingen fred.
6Dere har sådd mye, men høster lite; dere spiser, men blir ikke mette; dere drikker, men slokker ikke tørsten; dere kler dere, men ingen holder varmen; og den som tjener lønn, legger den i en pung med hull.
17Derfor sier Herren: Dere har ikke hørt på meg ved å utrope frihet, hver for sin bror og hver for sin neste. Se, derfor utroper jeg en frihet for dere, sier Herren – for sverdet, for pesten og for hungersnøden. Jeg vil også spre dere blant alle jordens riker.
9Så sier Herren, hærskarenes Gud: Styrk hendene, dere som i disse dager hører disse ordene fra profetenes munn, de som var til stede den dagen grunnvollen til Herren, hærskarenes Guds hus, ble lagt, for at tempelet skulle bygges.
16Den gangen det skjedde at når en kom til en haug som skulle gi tjue mål, ble det bare ti; når en kom til vinpressen for å øse opp femti kar, ble det bare tjue.
17Jeg slo dere med sviende vind og med meldugg og med hagl i alt arbeid som hendene deres gjorde; likevel vendte dere dere ikke til meg, sier Herren.
14At våre okser må være sterke til arbeidet; at det ikke skjer noen brudd og ingen utfall; at det ikke lyder noen klage på våre gater.
10Ve meg, mor, at du fødte meg, en mann til strid og konflikt for hele jorden! Jeg har ikke lånt ut med rente, og ingen har lånt til meg med rente, likevel forbanner de alle meg.
10Så sier Herren: Igjen skal det høres på dette stedet, som dere sier er øde uten menneske og uten dyr – i Judas byer og på Jerusalems gater, som er øde uten mennesker, uten innbyggere og uten buskap –
25Gå ikke ut på marken, og gå ikke på veien; for fiendens sverd og redsel er på alle kanter.
10På den dagen, sier Herren, skal det høres lyden av et skrik fra Fiskeporten, et hyl fra den nye bydelen og et stort brak fra åsene.
4Likevel: La ingen gå i rette, la ingen irettesette en annen, for ditt folk er som dem som går i rette med presten.
12Så sier Herren: Selv om de sitter trygt og også er mange, skal de likevel bli felt når han går fram. Selv om jeg har plaget deg, vil jeg ikke plage deg mer.
5Folket skal undertrykke hverandre, hver og en sin neste. Gutten skal opptre hovmodig mot den eldste, og den ringe mot den ansette.
13Ve den som bygger sitt hus med urett og sine saler med urett, som lar sin neste arbeide for seg uten lønn og ikke gir ham hans betaling,
10Den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, skal hver og en innby sin nabo under vintreet og under fikentreet.
5For så sier Herren: Vi hører en røst av skjelving, av frykt, og ikke av fred.
13Se, er det ikke fra Herren, hærskarenes Gud, at folk arbeider for ilden, og folkeslag gjør seg trette for tomhet?
1Er det ikke fastsatt en tid for mennesket på jorden? Er ikke hans dager også som en dagarbeiders dager?
22På samme tid sa jeg også til folket: La hver mann med sin tjener overnatte inne i Jerusalem, så de om natten kan være vakt for oss og om dagen arbeide.
1Igjen kom ordet fra Herren, hærskarenes Gud, til meg, og det lød:
13Den dagen skal en stor forvirring fra Herren komme over dem. Hver og en skal gripe fatt i hånden til sin neste, og den enes hånd skal løftes mot den andres.
10Fordi de har forført mitt folk ved å si: Fred, mens det ikke er noen fred, og fordi når én bygger en mur, så smører andre den over med dårlig mørtel,
7Det oppsto strid mellom gjeterne til Abrams buskap og gjeterne til Lots buskap. Den gangen bodde kanaanittene og perisittene i landet.
9Alt dette har jeg sett, og jeg la meg på hjertet alt arbeid som blir gjort under solen: Det finnes en tid da én mann hersker over en annen til sin egen skade.
8Veiene ligger øde, veifareren er borte; han har brutt pakten, han har foraktet byene, han bryr seg ikke om noe menneske.
1Han ropte også i mine ører med høy røst: Kall hit dem som har tilsyn med byen, hver mann med sitt ødeleggelsesvåpen i hånden.
6Jeg vil gi fred i landet, og dere skal legge dere ned uten at noen gjør dere redde. Jeg vil utrydde ville dyr fra landet, og sverdet skal ikke gå gjennom landet deres.
13Du skulle ikke ha gått inn gjennom porten til mitt folk den dagen ulykken rammet dem; ja, du skulle ikke ha sett på deres nød den dagen ulykken rammet dem, og du skulle ikke ha lagt hånd på deres eiendom den dagen ulykken rammet dem.