1 Krønikebok 17:26
«Og nå, Herre, du er Gud, og du har talt dette gode om din tjener.»
«Og nå, Herre, du er Gud, og du har talt dette gode om din tjener.»
Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovt denne godheten mot din tjener.
Og nå, Herre, du er Gud, og du har talt dette gode ordet om din tjener.
Og nå, HERRE, du er Gud, og du har lovt din tjener dette gode.
Og nå, Herre, du er den sanne Gud, og du har lovt denne gode tingen om din tjener.
Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godhet til din tjener.
Og nå, Herre, du er Gud, og har lovet dette godheten til din tjener.
Så nå, Herre, du er Gud, og du har lovet dette gode til din tjener.
Nå, Herre, du er Gud, og du har lovt din tjener denne gode ting.
Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godheten til din tjener.
«Og nå, Herre, du er Gud og har lovet din tjener denne godheten.»
Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godheten til din tjener.
"Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovt denne gode ting om din tjener."
And now, LORD, you are God, and you have made this good promise concerning your servant.
Nå, Herre, du er Gud, og du har lovet din tjener denne gode ting.
Og nu, Herre! du er Gud, og du haver talet dette Gode til din Tjener.
And now, LORD, thou art God, and hast promised this goodness unto thy servant:
Nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godhet til din tjener.
And now, LORD, you are God, and have promised this goodness to your servant:
And now, LORD, thou art God, and hast promised this goodness unto thy servant:
Nå, Herre, du er Gud, og har lovet denne gode ting til din tjener.
Og nå, Herre, du er Gud selv, og du har talt om din tjener denne godhet;
Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne gode tingen til din tjener:
Og nå, Herre, du er Gud, og du har sagt at du vil gi denne gode ting til din tjener:
Now LORDE, thou art God, and hast promysed soch good vnto thy seruaunt.
Therefore nowe Lord (for thou art God, & hast spoken this goodnesse vnto thy seruant)
And now Lorde, thou art God, & hast promised this goodnes vnto thy seruaut
And now, LORD, thou art God, and hast promised this goodness unto thy servant:
Now, Yahweh, you are God, and have promised this good thing to your servant:
`And now, Jehovah, Thou `art' God Himself, and Thou speakest concerning Thy servant this goodness;
And now, O Jehovah, thou art God, and hast promised this good thing unto thy servant:
And now, O Jehovah, thou art God, and hast promised this good thing unto thy servant:
And now, O Lord, you are God, and you have said you will give this good thing to your servant:
Now, Yahweh, you are God, and have promised this good thing to your servant.
Now, O LORD, you are the true God; you have made this good promise to your servant.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25«Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har talt.»
26«Da skal ditt navn bli stort til evig tid, så en sier: ‘Herren, Allhærs Gud, er Gud over Israel.’ Og din tjener Davids hus skal stå fast for ditt ansikt.»
27«For du, Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener: ‘Jeg vil bygge et hus for deg.’ Derfor fant din tjener mot til å be denne bønnen til deg.»
28«Og nå, Herre Gud, du er Gud, og dine ord er sannhet. Du har talt denne gode ting til din tjener.»
29«Og nå, vær villig og velsign din tjeners hus, så det kan være til evig tid for ditt ansikt. For du, Herre Gud, har talt, og ved din velsignelse skal din tjeners hus være velsignet til evig tid.»
22«Du gjorde ditt folk Israel til ditt folk for evig, og du, Herre, er blitt deres Gud.»
23«Og nå, Herre, må det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid; gjør som du har talt.»
24«Må ditt navn stå fast og bli stort til evig tid, så en sier: Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, er Gud for Israel! Og din tjener Davids hus skal stå fast for ditt ansikt.»
25«For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener funnet mot til å be for ditt ansikt.»
27«Og nå har du behaget å velsigne din tjeners hus, så det kan stå fast for alltid for ditt ansikt. For du, Herre, har velsignet, og det er velsignet for evig.»
23og sa: Herre, Israels Gud! Det finnes ingen Gud som du i himmelen der oppe eller på jorden her nede, du som holder pakten og miskunn mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
24Du har holdt det du lovte din tjener, min far David. Det du talte til ham med din munn, har du oppfylt med din hånd, slik det er i dag.
25Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du lovte ham da du sa: Det skal aldri mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner tar vare på sin vei, så de vandrer for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.
26La nå, Israels Gud, det ordet bli stadfestet som du har talt til din tjener, min far David.
27Men skulle Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen, ja himlenes himmel, kan ikke romme deg; hvor mye mindre da dette huset som jeg har bygd!
28Vend deg likevel til din tjeners bønn og bønnfallelse, Herre, min Gud! Hør ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt i dag,
29så dine øyne er åpne mot dette huset natt og dag, mot stedet der du sa: Mitt navn skal være der. Hør den bønnen som din tjener ber vendt mot dette stedet.
14Han sa: Herre, Israels Gud! Det finnes ingen Gud som du i himmelen eller på jorden, du som holder pakten og viser miskunn mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
15Du har holdt det du lovte din tjener, min far David. Med din munn talte du, og med din hånd har du fullført det, slik det er i dag.
16Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener, min far David, det du lovte ham: Det skal ikke mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner passer på sin vei og vandrer etter min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.
17La nå, Herre, Israels Gud, det ordet du har talt til din tjener David, bli stadfestet.
18Men skulle Gud virkelig bo hos menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg – hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
19Vend deg til din tjeners bønn og hans inderlige begjæring, Herre, min Gud! Hør på ropet og bønnen som din tjener bærer fram for ditt ansikt.
16Kong David gikk inn, satte seg for Herrens ansikt og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?»
17«Og selv dette var lite i dine øyne, Gud; du talte også om din tjeners hus langt fram i tid. Du har sett på meg som en mann av høy rang, Herre Gud.»
18«Hva mer kan David legge til for å ære din tjener? Du kjenner jo din tjener.»
19«Herre, for din tjeners skyld og etter ditt hjerte har du gjort all denne storheten for å gjøre kjent alle de store gjerningene.»
11Nå, min sønn, må Herren være med deg, så du lykkes og bygger huset for Herren din Gud, slik han har talt om deg.
19«Og dette var lite i dine øyne, Herre Gud; du har også talt om din tjeners hus langt fram i tid. Dette er menneskets lov, Herre Gud.»
20«Hva mer kan David si til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre Gud.»
21«For ditt ords skyld og etter ditt hjerte har du gjort hele denne store gjerningen for å gjøre den kjent for din tjener.»
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn lovte min far David og med sine hender har fullført det, da han sa:
16Herre, vår Gud, all denne rikdommen som vi har gjort i stand for å bygge et hus for ditt hellige navn, er fra din hånd—det er ditt, og alt er ditt.
30Når Herren gjør med min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel,
6Salomo sa: "Du har vist stor miskunn mot din tjener David, min far, slik han vandret for ditt ansikt i trofasthet og rettferd og med et oppriktig hjerte mot deg. Du har holdt fast ved denne store miskunn mot ham og gitt ham en sønn som sitter på hans trone den dag i dag."
7Og nå, Herren min Gud, du har gjort din tjener til konge i stedet for David, min far. Men jeg er bare en ung og uerfaren gutt; jeg vet ikke hvordan jeg skal gå ut og inn.
27Og nå: Denne gaven som din tjenestekvinne har brakt min herre, la den gis til de unge mennene som følger min herre.
17«Men la nå min Herres kraft vise seg stor, slik du har sagt:
40Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører oppmerksomme på bønnen fra dette stedet.
15Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David og med sin hånd fullførte det.
8Salomo sa til Gud: Du har vist stor godhet mot min far David og gjort meg til konge i hans sted.
9La nå, Herre Gud, ditt ord til min far David bli stadfestet, for du har gjort meg til konge over et folk så tallrikt som støvet på jorden.
17Din tjenestekvinne sa: Må min herre kongens ord gi meg ro! For min herre kongen er som en Guds engel til å høre det gode og det onde. Må Herren, din Gud, være med deg!
7«Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge småfeet, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.»
2Jeg sier til Herren: Du er min Herre; jeg har ikke noe godt uten deg.
24Herre Gud, du har begynt å la din tjener se din storhet og din sterke hånd. Hvem er en gud i himmelen eller på jorden som kan gjøre gjerninger og mektige handlinger som dine?
1Herren, du er min Gud; jeg vil opphøye deg, jeg vil prise ditt navn. For du har gjort under, planer fra gammelt av, i trofasthet og sannhet.
12«Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil grunnfeste tronen hans til evig tid.»
12Sverg nå, jeg ber dere, ved Herren at siden jeg har vist dere godhet, skal også dere vise godhet mot min fars hus, og gi meg et sikkert tegn på troskap,
8Men Herren sa til min far David: Det var godt at det lå på ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn.