1 Kongebok 1:18
Men nå har Adonja blitt konge, og min herre kong David vet det ikke.
Men nå har Adonja blitt konge, og min herre kong David vet det ikke.
Men nå har Adonja gjort seg til konge, og du, min herre konge, vet det ikke.
Men nå er Adonja blitt konge, og du, min herre konge, vet det ikke.
Men nå, se, Adonja er blitt konge, og du, min herre og konge, vet det ikke.
Men nå har Adonja blitt konge, uten at du, min herre kongen, vet noe om det.
Men nå, se, Adonja har blitt konge, og du, min herre konge, vet det ikke.
Og nå, se, Adonijah regjerer; og nå, min herre kongen, vet du det ikke:
Men nå har Adonja blitt konge, og du, min herre konge, vet det ikke.
Men nå har Adonja blitt konge, og du, herre konge, vet ingenting om det.
Men nå, se, Adonja har blitt konge, og du, min herre konge, vet det ikke.
Men se, nå regjerer Adonijah – og, min herre kongen, er du det vel ikke klar over?
Men nå, se, Adonja har blitt konge, og du, min herre konge, vet det ikke.
Men nå har Adonja blitt konge, og min herre kongen vet det ikke.
But now Adonijah has made himself king, and you, my lord the king, do not know about it.
Han har ofret okser, gjøkalver og sauer i mengder og innbudt alle kongens sønner, Ebjatar presten og hærføreren Joab, men han har ikke innbudt din tjener Salomo.
Men nu, see, Adonja er bleven Konge, og nu, min Herre Konge, du veed det ikke.
And now, behold, Adonijah reigneth; and now, my lord the king, thou knowest it not:
Men nå er Adonja konge, og du, min herre konge, vet det ikke.
And now, behold, Adonijah reigns; and now, my lord the king, you do not know it.
And now, behold, Adonijah reigneth; and now, my lord the king, thou knowest it not:
Men nå har Adonja blitt konge, og du, min herre konge, vet det ikke:
Nå har Adonja blitt konge, men du, min herre konge, vet det ikke.
Men nå har Adonja blitt konge, og du, min herre kongen, vet det ikke.
Og nå, se, Adonja har gjort seg selv til konge uten min herres viten;
But now lo, Adonias is kynge, and my lorde the kynge knoweth it not.
And beholde, nowe is Adoniiah king, and now, my lord, O King, thou knowest it not.
And beholde, nowe is Adonia king, and thou my lorde the king knowest it not.
And now, behold, Adonijah reigneth; and now, my lord the king, thou knowest [it] not:
Now, behold, Adonijah reigns; and you, my lord the king, don't know it:
and now, lo, Adonijah hath reigned, and now, my lord, O king, thou hast not known;
And now, behold, Adonijah reigneth; and thou, my lord the king, knowest it not:
And now, behold, Adonijah reigneth; and thou, my lord the king, knowest it not:
And now, see, Adonijah has made himself king without my lord's knowledge;
Now, behold, Adonijah reigns; and you, my lord the king, don't know it.
But now, look, Adonijah has become king! But you, my master the king, are not even aware of it!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Den unge kvinnen var svært vakker. Hun ble kongens pleierske og tjente ham, men kongen lå ikke med henne.
5Adonja, Haggits sønn, gjorde seg stor og sa: «Jeg skal være konge.» Han skaffet seg vogner og ryttere og femti mann som løp foran ham.
6Hans far hadde aldri irettesatt ham og sagt: «Hvorfor gjør du dette?» Han var dessuten svært vakker. Hans mor hadde født ham etter Absalom.
7Han gikk i råd med Joab, Serujas sønn, og med presten Abiatar, og de sluttet seg til Adonja og støttet ham.
8Men presten Sadok, Benaja, Jojadas sønn, profeten Natan, Sjimi og Rei og Davids helter var ikke med Adonja.
9Adonja slaktet sauer, okser og gjøkalver ved Sohélet-steinen ved En-Rogel. Han innbød alle sine brødre, kongens sønner, og alle Judamennene som var i kongens tjeneste.
10Men profeten Natan, Benaja, heltene og hans bror Salomo innbød han ikke.
11Da sa Natan til Batseba, Salomos mor: «Har du ikke hørt at Adonja, Haggits sønn, er blitt konge, uten at vår herre David vet det?»
12Kom nå, la meg gi deg et råd, så kan du berge livet ditt og livet til din sønn Salomo.
13Gå inn til kong David og si: «Min herre konge, har ikke du sverget for din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?»
14Se, mens du ennå snakker der med kongen, skal jeg komme etter deg og bekrefte dine ord.
24Natan sa: «Min herre konge, er det du som har sagt: Adonja skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone?»
25For i dag har han gått ned og slaktet okser, gjøkalver og sauer i mengde. Han har innbudt alle kongens sønner, hærførerne og presten Abiatar. Nå spiser og drikker de hos ham og sier: Leve kong Adonja!
26Men meg, din tjener, og presten Sadok og Benaja, Jojadas sønn, og din tjener Salomo har han ikke innbudt.
27Er dette skjedd på min herre kongens bud, uten at du har gjort dine tjenere kjent med hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?»
19Han har slaktet okser, gjøkalver og sauer i mengde og innbudt alle kongens sønner, presten Abiatar og Joab, hærføreren. Men din tjener Salomo har han ikke innbudt.
20Og nå, min herre konge, har hele Israel sine øyne rettet mot deg, for at du skal kunngjøre for dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
21Ellers, når min herre kongen går til hvile hos sine fedre, blir jeg og min sønn Salomo regnet som lovbrytere.
22Mens hun ennå talte med kongen, kom profeten Natan inn.
17Hun sa til ham: «Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone.»
41Adonja og alle gjestene som var hos ham, hørte det mens de var ferdige med å spise. Da Joab hørte lyden av hornet, sa han: «Hva er det for en larm i byen?»
42Mens han ennå talte, kom Jonatan, sønn av presten Abiatar. Adonja sa: «Kom! Du er en hederlig mann og bringer gode nyheter.»
43Jonatan svarte Adonja: «Tvert imot! Vår herre kong David har gjort Salomo til konge.»
44«Kongen sendte med ham presten Sadok, profeten Natan, Benaja, Jojadas sønn, og keretittene og peletittene. De satte ham på kongens muldyr.
21Hun sa: «La Abisjag, sjunamittinnen, bli gitt til din bror Adonja til hustru.»
22Kong Salomo svarte sin mor: «Hvorfor ber du om Abisjag, sjunamittinnen, til Adonja? Be heller om kongedømmet for ham—han er jo min eldre bror—ja, for ham og for presten Ebjatar og for Joab, Serujas sønn!»
23Da sverget kong Salomo ved Herren: «Må Gud gjøre mot meg både nå og siden—Adonja har med denne bønnen talt mot sitt eget liv!
24Og nå, så sant Herren lever, han som har grunnfestet meg og satt meg på min far Davids trone og som har gjort meg et hus, slik han lovte: I dag skal Adonja dø.»
46Dessuten har Salomo satt seg på kongetronen.
51Det ble meldt Salomo: «Se, Adonja er redd for kong Salomo. Han har grepet tak i hornene på alteret og sier: La kong Salomo sverge til meg i dag at han ikke vil drepe sin tjener med sverd.»
25Du kjenner Abner, Ners sønn: Han kom for å lure deg, for å få vite dine utganger og dine innganger, for å få vite alt du gjør.
48Ja, slik sa også kongen: Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har satt en som sitter på min trone, og mine øyne har sett det!
30slik vil jeg gjøre i dag som jeg har sverget for deg ved Herren, Israels Gud: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted.»
7Og nå, Herren min Gud, du har gjort din tjener til konge i stedet for David, min far. Men jeg er bare en ung og uerfaren gutt; jeg vet ikke hvordan jeg skal gå ut og inn.
35Så skal dere følge etter ham. Han skal komme og sette seg på min trone; han skal være konge i mitt sted. Jeg har utpekt ham til å være fyrste over Israel og Juda.»
13Adonja, Haggits sønn, kom til Batseba, Salomos mor. Hun spurte: «Kommer du i fred?» Han svarte: «I fred.»
14Han sa: «Jeg har et ærend til deg.» Hun sa: «Tal!»
15Han sa: «Du vet at kongemakten var min, og hele Israel hadde vendt sitt ansikt mot meg for å gjøre meg til konge. Men kongemakten gikk over og ble min brors, for det var fra Herren at den ble hans.
20Når en mann finner sin fiende, lar han ham da gå i fred på sin vei? Må Herren lønne deg med godt for det du gjorde mot meg i dag.
37«Som Herren har vært med min herre kongen, slik være han med Salomo og gjøre hans trone større enn tronen til min herre kong David.»
18Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke for meg det jeg spør deg om!» Kvinnen sa: «Tal, min herre konge!»
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
35Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer. Det gikk som din tjener sa.
29Kongen spurte: "Står det vel til med den unge Absalom?" Ahimaas svarte: "Jeg så en stor oppstandelse da Joab sendte ut kongens tjener og din tjener; men jeg vet ikke hva det gjaldt."
8Salomo sa til Gud: Du har vist stor godhet mot min far David og gjort meg til konge i hans sted.
38Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en fyrste og en stor mann er falt i Israel i dag?
16Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener, min far David, det du lovte ham: Det skal ikke mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner passer på sin vei og vandrer etter min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.
18Batseba sa: «Godt, jeg skal tale med kongen for deg.»
19Batseba gikk til kong Salomo for å tale til ham om Adonja. Da reiste kongen seg for å møte henne, bøyde seg for henne og satte seg på sin trone. Han lot også sette en trone for kongens mor, og hun satte seg ved hans høyre side.
32Kong David sa: «Kall presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn!» De kom inn for kongen.