1 Kongebok 8:18
Men Herren sa til min far David: Fordi det lå deg på hjertet å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel ved at det lå deg på hjertet.
Men Herren sa til min far David: Fordi det lå deg på hjertet å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel ved at det lå deg på hjertet.
Men Herren sa til David, min far: Fordi det lå på ditt hjerte å bygge et hus til mitt navn, gjorde du vel at det var i ditt hjerte.
Men Herren sa til min far David: Fordi det lå på ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel at det var i ditt hjerte.
Men HERREN sa til min far David: Fordi du har hatt det i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, har du gjort vel at du hadde det i ditt hjerte.
Men Herren sa til min far David: 'Det var godt at du hadde i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn.'
Men Herren sa til min far David: Siden det var i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel at det var i ditt hjerte.
Herren sa til David, min far, siden du hadde det i hjertet å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel i at det var i ditt hjerte.
Men Herren sa til min far David: Du gjorde vel i å ville bygge et hus for mitt navn i ditt hjerte.
Men Herren sa til min far David: "Det var godt ment at du ville bygge et hus for mitt navn.
Og Herren sa til min far David: Det var godt at det var i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn.
«Og Herren sa til min far David: ‘Siden det lå i ditt hjerte å bygge et hus til mitt navn, gjorde du det riktig.’»
Og Herren sa til min far David: Det var godt at det var i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn.
"Men Herren sa til David, min far: 'Det var godt ment av deg at du hadde i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn."
But the LORD said to my father David, ‘Because it was in your heart to build a house for My name, you did well to have this desire in your heart.'
Men Herren sa til min far David: «Du hadde i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, og godt var det at du hadde dette i ditt hjerte.
Men Herren sagde til David, min Fader: Fordi at det haver været i dit Hjerte at bygge mit Navn et Huus, gjorde du vel (deri), at det var i dit Hjerte.
And the LORD said unto David my father, Whereas it was in thine heart to build an house unto my name, thou didst well that it was in thine heart.
Men Herren sa til min far David: Fordi du bestemte deg for å bygge et hus for mitt navn, gjorde du godt i å ha dette i tankene.
And the LORD said to David my father, Whereas it was in your heart to build a house for my name, you did well that it was in your heart.
And the LORD said unto David my father, Whereas it was in thine heart to build an house unto my name, thou didst well that it was in thine heart.
Men Herren sa til min far David: "Siden det var i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel ved å ha det i ditt hjerte.
Men Herren sa til David, min far: ‘Du har gjort vel i å ønske å bygge et hus for Mitt navn;
Men Herren sa til min far David: Fordi det var i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du godt ved å ha dette i ditt hjerte;
Men Herren sa til min far David, Du gjorde vel i ditt hjerte å ha et ønske om å bygge et hus for mitt navn;
neuertheles the LORDE sayde vnto my father Dauid: Where as thou wast mynded to buylde an house vnto my name, thou hast done well, that thou art so aduysed.
And the Lord said vnto Dauid my father, Where as it was in thine heart to build an house vnto my Name, thou diddest well, that thou wast so minded:
And the Lorde saide vnto Dauid my father: Whereas it was in thyne heart to build an house vnto my name, thou diddest well that thou wast so minded:
And the LORD said unto David my father, Whereas it was in thine heart to build an house unto my name, thou didst well that it was in thine heart.
But Yahweh said to David my father, Whereas it was in your heart to build a house for my name, you did well that it was in your heart:
and Jehovah saith unto David my father, Because that it hath been with thy heart to build a house for My name, thou hast done well that it hath been with thy heart;
But Jehovah said unto David my father, Whereas it was in thy heart to build a house for my name, thou didst well that it was in thy heart:
But Jehovah said unto David my father, Whereas it was in thy heart to build a house for my name, thou didst well that it was in thy heart:
But the Lord said to David my father, You did well to have in your heart the desire to make a house for my name;
But Yahweh said to David my father, 'Whereas it was in your heart to build a house for my name, you did well that it was in your heart.
The LORD told my father David,‘It is right for you to have a strong desire to build a temple to honor me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Det lå på min far Davids hjerte å bygge et hus for Herrens navn, Israels Gud.
8Men Herren sa til min far David: Det var godt at det lå på ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn.
9Likevel er det ikke du som skal bygge huset; din sønn, han som skal utgå av dine egne lender, han skal bygge huset for mitt navn.
10Herren har oppfylt det ordet han talte: Jeg er trådt i min far Davids sted og sitter på Israels trone, slik Herren sa, og jeg har bygd huset for Herrens navn, Israels Gud.
15Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David og med sin hånd fullførte det.
16Fra den dagen jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, valgte jeg ikke ut noen by blant alle Israels stammer til å bygge et hus der mitt navn skulle være, men jeg valgte David til å være over mitt folk Israel.
17Det lå David, min far, på hjertet å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
5Og David sa: Salomo, min sønn, er ung og uerfaren. Huset som skal bygges for Herren, skal være stort, høyt opphøyet, til navn og prakt i alle land. Derfor vil jeg nå gjøre forberedelser for ham. Og David gjorde i stand i store mengder før sin død.
6Han kalte på Salomo, sin sønn, og påla ham å bygge et hus for Herren, Israels Gud.
7David sa til Salomo: Min sønn, det lå meg på hjertet å bygge et hus for Herrens navn, min Gud.
8Men Herrens ord kom til meg: Du har utøst mye blod og ført store kriger. Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du har utøst mye blod på jorden for mine øyne.
19Men det er ikke du som skal bygge huset. Din sønn, han som skal utgå fra dine lender, han skal bygge huset for mitt navn.
20Herren har oppfylt det ordet han talte. Jeg har trådt i min far Davids sted og sitter på Israels trone, slik Herren har sagt, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds, navn.
5Juda og Israel bodde trygt, hver under sin vinstokk og sitt fikentre, fra Dan og helt til Beersjeba, alle Salomos dager.
2Kong David reiste seg og sa: Hør på meg, mine brødre og mitt folk! Jeg hadde i hjertet å bygge et hus, et hvilested for paktkisten, Herrens pakt, og en fotskammel for vår Guds føtter; jeg hadde gjort forberedelser for å bygge.
3Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en krigsmann og har utøst blod.
4«Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Det er ikke du som skal bygge et hus for meg å bo i.»
25«For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener funnet mot til å be for ditt ansikt.»
10Han skal bygge et hus for mitt navn. Han skal være min sønn, og jeg vil være hans far. Jeg vil grunnfeste tronen for hans kongedømme over Israel til evig tid.
11Nå, min sønn, må Herren være med deg, så du lykkes og bygger huset for Herren din Gud, slik han har talt om deg.
5«Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skulle du bygge et hus for meg, for at jeg kan bo der?»
27«For du, Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener: ‘Jeg vil bygge et hus for deg.’ Derfor fant din tjener mot til å be denne bønnen til deg.»
38Hvis du nå hører på alt jeg befaler deg, og går på mine veier, gjør det som er rett i mine øyne og holder mine forskrifter og bud slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg. Jeg vil bygge et varig hus for deg, slik jeg bygde for David, og jeg vil gi deg Israel.
3Dessuten ti fete okser og tjue beiteokser og hundre sauer, foruten hjort, gaseller, rådyr og godt gjødd fjørfe.
6Han sa til meg: Din sønn Salomo, han skal bygge huset mitt og forgårdene mine; ham har jeg utvalgt til å være sønn for meg, og jeg vil være far for ham.
12«Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil grunnfeste tronen hans til evig tid.»
10Se nå: Herren har utvalgt deg til å bygge et hus til helligdom. Vær sterk og gjør det!
1Da David hadde slått seg til ro i sitt hus, sa David til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktkiste står under teltduker.»
2Natan sa til David: «Gjør alt som ligger deg på hjertet, for Gud er med deg.»
13Jeg har sannelig bygd deg et hus til bolig, et fast sted der du kan bo til evig tid.
6«I all den tid jeg gikk omkring med hele Israel, sa jeg da et eneste ord til noen av Israels dommere som jeg satte til å vokte mitt folk, og spurte: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?»
26La nå, Israels Gud, det ordet bli stadfestet som du har talt til din tjener, min far David.
27Men skulle Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen, ja himlenes himmel, kan ikke romme deg; hvor mye mindre da dette huset som jeg har bygd!
12Dette huset som du bygger: Hvis du vandrer etter mine forskrifter, gjør etter mine lover og holder alle mine bud og følger dem, vil jeg stadfeste det ordet jeg talte til David, din far.
1Og David sa: Her skal Herrens hus stå, og her skal brennofferalteret for Israel stå.
18Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt. Han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg hit?»
19«Og dette var lite i dine øyne, Herre Gud; du har også talt om din tjeners hus langt fram i tid. Dette er menneskets lov, Herre Gud.»
13«Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil stadfeste hans trone til evig tid.»
1Kongen David sa til hele forsamlingen: «Salomo, min sønn, den ene som Gud har utvalgt, er ung og uerfaren, og arbeidet er stort; for borgen er ikke for mennesker, men for Herren Gud.»
19Gi også min sønn Salomo et helt hjerte, så han holder dine bud, dine vitnesbyrd og dine forskrifter, og gjør alt dette og bygger borgen som jeg har gjort i stand.»
10«Fra den tiden jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg kuet alle fiendene dine. Og jeg har fortalt deg at Herren vil bygge deg et hus.»
24Du har holdt det du lovte din tjener, min far David. Det du talte til ham med din munn, har du oppfylt med din hånd, slik det er i dag.
7«Har jeg, i all den tid jeg vandret blant alle Israels folk, noen gang sagt til én av Israels stammer, som jeg satte til å gjete mitt folk Israel: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?»
16Kong David gikk inn, satte seg for Herrens ansikt og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?»
18Men skulle Gud virkelig bo hos menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg – hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
3Herren sa til ham: Jeg har hørt din bønn og din inderlige bønn som du bar fram for meg. Jeg har helliget dette huset som du har bygd, for å la mitt navn være der til evig tid. Mine øyne og mitt hjerte skal alltid være der.
1Salomo registrerte sytti tusen bærere og åtti tusen steinhoggere i fjellet, og tre tusen seks hundre tilsynsmenn over dem.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn lovte min far David og med sine hender har fullført det, da han sa:
20David sa til sin sønn Salomo: Vær sterk og modig, og gjør det! Vær ikke redd og mist ikke motet, for Herren Gud, min Gud, er med deg. Han skal ikke slippe deg og ikke forlate deg før hele arbeidet med tjenesten i Herrens hus er fullført.
3Natan sa til kongen: «Gå og gjør alt som ligger deg på hjertet, for Herren er med deg.»