1 Krønikebok 17:1
Da David hadde slått seg til ro i sitt hus, sa David til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktkiste står under teltduker.»
Da David hadde slått seg til ro i sitt hus, sa David til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktkiste står under teltduker.»
En gang da David satt i huset sitt, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktark står fortsatt under teltduker.
Da David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Herrens paktsark står under teltduker.
Da David satt i sitt hus, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men HERRENs paktsark står under teltduker.
Da David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: 'Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktkiste står under teltdyner.'
Da hendte det, mens David satt i sitt hus, at han sa til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktsark er under teltduker.»
Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens pakt- ark forblir fortsatt under gardiner.
Da David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Herrens paktsark bor under teltduk.
Da David satt i sitt hus, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av seder, mens Herrens paktsark står under teltduker.
Det skjedde mens David satt i sitt hus, at David sa til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktsark er under teltduker.
Da David satt i sitt hus, sa han til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av seder, men HERRENS paktark hviler bak forheng.»
Det skjedde mens David satt i sitt hus, at David sa til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktsark er under teltduker.
Da David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: "Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Herrens paktsark står under teltduker."
When David was living in his house, he said to Nathan the prophet, "Here I am dwelling in a house of cedar, while the ark of the covenant of the LORD is under a tent."
Da David satt i sitt hus, sa han til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Herrens paktkiste står under teltduker.»
Og det skede, der David boede i sit Huus, da sagde David til Nathan, Propheten: See, jeg boer i et Huus af Cedertræ, og Herrens Pagtes Ark (boer) under Gardiner.
Now it came to pass, as David sat in his house, that David said to Nathan the prophet, Lo, I dwell in an house of cedars, but the ark of the covenant of the LORD remaineth under curtains.
En dag mens David satt i sitt hus, sa han til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av seder, men Herrens paktsark står fortsatt under teltvegger.»
Now it happened, as David sat in his house, that David said to Nathan the prophet, Look, I live in a house of cedar, but the ark of the covenant of the LORD remains under curtains.
Now it came to pass, as David sat in his house, that David said to Nathan the prophet, Lo, I dwell in an house of cedars, but the ark of the covenant of the LORD remaineth under curtains.
Det skjedde, da David bodde i sitt hus, at David sa til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Herrens paktsark bor under teltduker.
Og det skjedde, mens David satt i sitt hus, at David sa til profeten Natan: 'Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Herrens paktsark står under teltduken.'
Da det skjedde, mens David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktkiste bor under teltduker.
Nå mens David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktsark er under teltets gardiner.
It fortuned wha Dauid dwelt in his house, he sayde vnto ye prophet Nathan: Beholde, I dwell in a house of Ceder, and the Arke of the couenaunt of the LORDE is amonge the curtaynes.
Nowe afterward when Dauid dwelt in his house, he saide to Nathan the Prophet, Beholde, I dwell in an house of cedar trees, but the Arke of the Lordes couenant remaineth vnder curtaines.
And it fortuned, that when Dauid dwelt in his house, he sayde to Nathan the prophete: Lo, I dwel in an house of Cedar tree, but the arke of the lordes couenaunt remayneth vnder curtaynes.
¶ Now it came to pass, as David sat in his house, that David said to Nathan the prophet, Lo, I dwell in an house of cedars, but the ark of the covenant of the LORD [remaineth] under curtains.
It happened, when David lived in his house, that David said to Nathan the prophet, Behold, I dwell in a house of cedar, but the ark of the covenant of Yahweh [dwells] under curtains.
And it cometh to pass as David sat in his house, that David saith unto Nathan the prophet, `Lo, I am dwelling in a house of cedars, and the ark of the covenant of Jehovah `is' under curtains;'
And it came to pass, when David dwelt in his house, that David said to Nathan the prophet, Lo, I dwell in a house of cedar, but the ark of the covenant of Jehovah `dwelleth' under curtains.
And it came to pass, when David dwelt in his house, that David said to Nathan the prophet, Lo, I dwell in a house of cedar, but the ark of the covenant of Jehovah [dwelleth] under curtains.
Now when David was living in his house, he said to Nathan the prophet, See, I am living in a house of cedar-wood, but the ark of the Lord's agreement is under the curtains of a tent.
It happened, when David lived in his house, that David said to Nathan the prophet, "Behold, I dwell in a house of cedar, but the ark of the covenant of Yahweh is under curtains."
God Makes a Promise to David When David had settled into his palace, he said to Nathan the prophet,“Look, I am living in a palace made from cedar, while the ark of the LORD’s covenant is under a tent.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det skjedde, da kongen hadde slått seg ned i sitt hus, og Herren hadde gitt ham ro fra alle fiendene rundt omkring.
2Da sa kongen til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark står i et telt.»
3Natan sa til kongen: «Gå og gjør alt som ligger deg på hjertet, for Herren er med deg.»
4Men samme natt kom Herrens ord til Natan:
5«Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skulle du bygge et hus for meg, for at jeg kan bo der?»
6«For jeg har ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israels barn opp fra Egypt til denne dag, men har vandret omkring i telt og bolig.»
7«Har jeg, i all den tid jeg vandret blant alle Israels folk, noen gang sagt til én av Israels stammer, som jeg satte til å gjete mitt folk Israel: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?»
2Natan sa til David: «Gjør alt som ligger deg på hjertet, for Gud er med deg.»
3Men den natten kom Guds ord til Natan og sa:
4«Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Det er ikke du som skal bygge et hus for meg å bo i.»
5«For fra den dagen jeg førte Israel opp og til denne dag har jeg ikke bodd i et hus; jeg har vandret fra telt til telt og fra bolig til bolig.»
6«I all den tid jeg gikk omkring med hele Israel, sa jeg da et eneste ord til noen av Israels dommere som jeg satte til å vokte mitt folk, og spurte: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?»
7«Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge småfeet, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.»
15Natan talte til David etter alle disse ordene og hele dette synet.
16Kong David gikk inn, satte seg for Herrens ansikt og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?»
16«Ditt hus og ditt kongerike skal stå fast for alltid foran deg; din trone skal være grunnfestet til evig tid.»
17Natan talte til David etter alle disse ordene og hele dette synet.
18Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt. Han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg hit?»
1David bygde seg hus i Davidsbyen. Han gjorde i stand et sted for Guds paktkiste og slo opp et telt for den.
2Kong David reiste seg og sa: Hør på meg, mine brødre og mitt folk! Jeg hadde i hjertet å bygge et hus, et hvilested for paktkisten, Herrens pakt, og en fotskammel for vår Guds føtter; jeg hadde gjort forberedelser for å bygge.
17Det lå David, min far, på hjertet å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
18Men Herren sa til min far David: Fordi det lå deg på hjertet å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel ved at det lå deg på hjertet.
1Og David sa: Her skal Herrens hus stå, og her skal brennofferalteret for Israel stå.
17De bar Herrens paktkiste inn og satte den på plass i teltet som David hadde reist for den. Så bar David fram brennoffer og fredsoffer for Herrens ansikt.
7Det lå på min far Davids hjerte å bygge et hus for Herrens navn, Israels Gud.
8Men Herren sa til min far David: Det var godt at det lå på ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn.
7David sa til Salomo: Min sønn, det lå meg på hjertet å bygge et hus for Herrens navn, min Gud.
5Juda og Israel bodde trygt, hver under sin vinstokk og sitt fikentre, fra Dan og helt til Beersjeba, alle Salomos dager.
1Hiram, kongen i Tyrus, sendte sendebud til David, og han sendte sedertømmer, murere og tømmermenn for å bygge et hus for ham.
11Hiram, kongen i Tyrus, sendte sendebud til David sammen med sedertømmer, tømmermenn og steinhoggere, og de bygde et hus for David.
12Da forsto David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel og opphøyet hans kongedømme for sitt folk Israels skyld.
7Da sa Natan til David: Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg berget deg fra Sauls hånd.
11Der satte jeg paktkisten; i den er Herrens pakt, den han sluttet med Israels barn.
9Den dagen ble David redd for Herren og sa: Hvordan kan Herrens paktkiste komme til meg?
10David ville ikke føre Herrens paktkiste hjem til seg i Davidsbyen, men han lot den ta veien til Obed-Edoms hus, gittitten.
20Herren har oppfylt det ordet han talte. Jeg har trådt i min far Davids sted og sitter på Israels trone, slik Herren har sagt, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds, navn.
21Der har jeg gjort i stand et sted for paktkisten, hvor Herrens pakt er, den han sluttet med våre fedre da han førte dem ut av Egypt.
27Men skulle Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen, ja himlenes himmel, kan ikke romme deg; hvor mye mindre da dette huset som jeg har bygd!
19Det innerste rommet inne i huset gjorde han i stand for å sette der Herrens paktkiste.
12Den dagen ble David grepet av frykt for Gud og sa: Hvordan skal jeg få Guds ark hjem til meg?
13David ville ikke føre arken hjem til seg i Davidsbyen. I stedet førte han den til huset til Obed-Edom, gittitten.
17La nå, Herre, Israels Gud, det ordet du har talt til din tjener David, bli stadfestet.
18Men skulle Gud virkelig bo hos menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg – hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
32Kong David sa: «Kall presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn!» De kom inn for kongen.
24Natan sa: «Min herre konge, er det du som har sagt: Adonja skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone?»
4Men Guds ark hadde David ført opp fra Kirjat-Jearim, etter at David hadde gjort i stand et sted for den; han hadde reist et telt for den i Jerusalem.
1Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: Det var to menn i én by, den ene rik og den andre fattig.
27«For du, Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener: ‘Jeg vil bygge et hus for deg.’ Derfor fant din tjener mot til å be denne bønnen til deg.»
13Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Natan sa til David: Også Herren har tatt bort din synd; du skal ikke dø.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Det er jeg som har syndet, og jeg som har gjort urett. Men disse, flokken—hva har de gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus!