2 Samuelsbok 12:1

Norsk lingvistic Aug 2025

Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: Det var to menn i én by, den ene rik og den andre fattig.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 20:35-41 : 35 En av profetenes disipler sa til sin neste etter Herrens ord: "Slå meg, vær så snill!" Men mannen nektet å slå ham. 36 Da sa han til ham: "Fordi du ikke adlød Herrens røst, se, når du går fra meg, skal en løve slå deg." Og han gikk bort fra ham; da møtte en løve ham og slo ham i hjel. 37 Han fant en annen mann og sa: "Slå meg, vær så snill!" Mannen slo ham – han slo og såret ham. 38 Profeten gikk og stilte seg i veien for kongen, og han forkledde seg med et bind over øynene. 39 Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: "Din tjener gikk ut midt i kampen. Da kom en mann som hadde svingt av, og førte en mann til meg og sa: ‘Vokt denne mannen! Blir han borte, skal ditt liv svare for hans liv, ellers skal du veie opp en talent sølv.’" 40 Men mens din tjener holdt på her og der, var han borte." Da sa Israels konge til ham: "Så lyder dommen din: Du har selv avsagt den." 41 Straks tok han bindet av øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
  • 2 Kong 1:3 : 3 Da talte Herrens engel til Elia fra Tisjbe: Stå opp, gå og møt sendebudene fra kongen i Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at dere går for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron?
  • Sal 51:1-9 : 1 Til korlederen. En salme av David. 2 Da profeten Natan kom til ham etter at han hadde vært hos Batseba. 3 Vær meg nådig, Gud, i din godhet, utslett mine overtredelser i din store barmhjertighet. 4 Vask meg grundig for min skyld, rens meg for min synd. 5 For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd står alltid for meg. 6 Mot deg alene har jeg syndet og gjort det som er ondt i dine øyne, så du får rett når du taler, og ren når du dømmer. 7 Ja, med skyld ble jeg født, med synd ble jeg til i min mors liv. 8 Ja, du vil ha sannhet i det innerste, i det skjulte lærer du meg visdom. 9 Rens meg med isop, så blir jeg ren; vask meg, så blir jeg hvitere enn snø. 10 La meg få høre fryd og glede; la de bein du knuste, juble. 11 Skjul ditt ansikt for mine synder, og utslett alle mine misgjerninger. 12 Gud, skap i meg et rent hjerte, forny en stødig ånd i mitt indre. 13 Kast meg ikke bort fra ditt ansikt, ta ikke din hellige ånd fra meg. 14 Gi meg igjen gleden over din frelse, og hold meg oppe med en villig ånd. 15 Jeg vil lære lovbrytere dine veier, så syndere vender om til deg. 16 Redd meg fra blodskyld, Gud, min frelses Gud! Da skal tungen min juble over din rettferd. 17 Herre, lukk opp mine lepper, så min munn kan forkynne din pris. 18 For du har ikke lyst til slaktoffer, ellers ville jeg gi det; til brennoffer har du ikke behag. 19 Offer for Gud er en knust ånd; et knust og nedbrutt hjerte, Gud, vil du ikke forakte.
  • Jes 5:1-7 : 1 Jeg vil nå synge for min kjære, en sang om min elskedes vingård. Min kjære hadde en vingård på en fruktbar høyde. 2 Han gravde den opp og renset den for stein og plantet edle vinstokker. Han bygde et tårn midt i den og hogg ut en vinpresse der. Han ventet at den skulle bære druer, men den bar villdruer. 3 Så døm da mellom meg og min vingård, dere som bor i Jerusalem, og dere menn i Juda! 4 Hva mer var det å gjøre med min vingård som jeg ikke har gjort i den? Hvorfor bar den villdruer da jeg ventet at den skulle bære druer? 5 Nå vil jeg la dere vite hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg tar bort hekken, så den blir avbeitet; jeg bryter ned muren, så den blir tråkket ned. 6 Jeg gjør den til ødemark; den skal verken beskjæres eller hakkes. Det skal skyte opp torner og tistler, og til skyene befaler jeg at de ikke skal la det regne over den. 7 For Herrens, Allhærs Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans lystplanting. Han ventet rett, men se, blodsutgytelse; rettferd, men se, klageskrik.
  • Jes 57:17-18 : 17 For hans urettmessige vinning var jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han gikk frafalt på sitt hjertes vei. 18 Hans veier så jeg, men jeg vil helbrede ham; jeg vil lede ham og gi ham og hans sørgende rikelig trøst.
  • Matt 21:33-45 : 33 Hør en annen lignelse: Det var en mann, en huseier, som plantet en vingård, satte gjerde omkring den, gravde en vinpresse og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og reiste utenlands. 34 Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å få frukten hans. 35 Men vinbøndene tok tjenerne hans; en slo de, en annen drepte de, en tredje steinet de. 36 Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første; og de gjorde det samme med dem. 37 Til sist sendte han sin sønn til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn. 38 Men da vinbøndene fikk se sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans. 39 Så tok de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham. 40 Når så vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene? 41 De svarer: Disse onde skal han gi en ond død, og vingården vil han leie bort til andre vinbønder som gir ham frukten i rett tid. 42 Jesus sier til dem: Har dere aldri lest i Skriftene: Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hjørnestein. Dette har Herren gjort, og underfullt er det i våre øyne. 43 Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter. 44 Den som faller på denne steinen, blir knust; og den som den faller på, skal den smuldre til støv. 45 Da overprestene og fariseerne hørte lignelsene hans, skjønte de at det var dem han talte om.
  • Luk 15:11-32 : 11 Og han sa: En mann hadde to sønner. 12 Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av formuen som tilfaller meg. Da skiftet han eiendommen mellom dem. 13 Noen dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og reiste til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et utsvevende liv. 14 Da han hadde brukt opp alt, kom det en hard hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød. 15 Han gikk og tok tjeneste hos en av innbyggerne i det landet, og han sendte ham ut på markene for å gjete griser. 16 Han ønsket å fylle magen med belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe. 17 Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har mat i overflod, mens jeg går til grunne her av sult! 18 Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. 19 Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine. 20 Så brøt han opp og gikk til sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham og fikk inderlig medfølelse; han løp ham i møte, kastet seg om halsen hans og kysset ham. 21 Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. 22 Men faren sa til tjenerne sine: Hent den beste kappen og kle ham i den! Sett en ring på hånden hans og sko på føttene! 23 Hent gjøkalven og slakt den, og la oss spise og være glade. 24 For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var kommet bort og er funnet igjen. Og de begynte å feire. 25 Imens var den eldste sønnen ute på marken. Da han nærmet seg huset, hørte han musikk og dans. 26 Han ropte til seg en av tjenesteguttene og spurte hva dette skulle bety. 27 Han svarte: Din bror er kommet, og faren din har slaktet gjøkalven fordi han fikk ham tilbake i god behold. 28 Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren gikk derfor ut og ba ham inntrengende. 29 Men han svarte faren: Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt et eneste av dine bud. Og meg har du aldri gitt et kje, så jeg kunne holde fest med vennene mine. 30 Men da denne sønnen din kom, han som har brukt opp eiendommen din sammen med prostituerte, da slaktet du gjøkalven for ham. 31 Da sa han til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. 32 Men nå måtte vi holde fest og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var kommet bort og er funnet igjen.
  • Dom 9:7-9 : 7 Dette ble fortalt Jotam. Han gikk og stilte seg på toppen av Garisim, løftet stemmen, ropte og sa til dem: «Hør på meg, dere menn i Sikem, så vil Gud høre på dere. 8 Trærne dro ut for å salve en konge over seg. De sa til oliventreet: Kom, bli konge over oss!» 9 Men oliventreet sa til dem: «Skulle jeg gi opp min olje, som både Gud og mennesker blir æret med, og dra av sted for å sveve over trærne?» 10 Da sa trærne til fikentreet: «Kom, du, bli konge over oss!» 11 Men fikentreet sa til dem: «Skulle jeg gi opp min sødme og min gode frukt og dra av sted for å sveve over trærne?» 12 Så sa trærne til vintreet: «Kom, du, bli konge over oss!» 13 Men vintreet sa til dem: «Skulle jeg gi opp min most, som gleder Gud og mennesker, og dra av sted for å sveve over trærne?» 14 Da sa alle trærne til tornebusken: «Kom, du, bli konge over oss!» 15 Tornebusken sa til trærne: «Hvis dere virkelig salver meg til konge over dere, så kom og søk ly i min skygge! Men hvis ikke, skal ild gå ut fra tornebusken og fortære Libanons sedrer.»
  • 2 Sam 7:1-5 : 1 Det skjedde, da kongen hadde slått seg ned i sitt hus, og Herren hadde gitt ham ro fra alle fiendene rundt omkring. 2 Da sa kongen til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark står i et telt.» 3 Natan sa til kongen: «Gå og gjør alt som ligger deg på hjertet, for Herren er med deg.» 4 Men samme natt kom Herrens ord til Natan: 5 «Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skulle du bygge et hus for meg, for at jeg kan bo der?»
  • 2 Sam 7:17 : 17 Natan talte til David etter alle disse ordene og hele dette synet.
  • 2 Sam 11:10-17 : 10 Da de fortalte David: Uria gikk ikke hjem, sa David til Uria: Kommer du ikke rett fra reisen? Hvorfor gikk du ikke hjem? 11 Uria sa til David: Arken, Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir ute på marken. Skulle jeg da gå hjem for å spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, ja, så sant din sjel lever: Dette gjør jeg ikke. 12 Da sa David til Uria: Bli her også i dag, så skal jeg sende deg av sted i morgen. Uria ble da i Jerusalem den dagen og dagen etter. 13 David innbød ham, og han spiste og drakk i Davids nærvær, og David gjorde ham beruset. Men om kvelden gikk han ut for å legge seg på sengen sin sammen med sin herres tjenere; han gikk ikke hjem. 14 Neste morgen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria. 15 I brevet skrev han: Still Uria lengst framme, der kampen er hardest, og trekk dere så tilbake fra ham, så han blir truffet og dør. 16 Mens Joab beleiret byen, plasserte han Uria på det stedet han visste det sto sterke krigere. 17 Da gjorde mennene i byen et utfall og angrep Joab. Noen av folkene, av Davids tjenere, falt, og også Uria, hetitten, døde.
  • 2 Sam 11:25 : 25 Da sa David til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette mishage deg, for sverdet eter nå den ene, nå den andre. Sett inn angrepet ditt hardere mot byen og riv den ned! Og styrk ham.
  • 2 Sam 14:5-9 : 5 Kongen sa til henne: «Hva er det med deg?» Hun svarte: «Sannelig, jeg er en enke; min mann er død.» 6 Din tjenestekvinne hadde to sønner. De kom i trette ute på marken, og det var ingen som skilte dem. Den ene slo den andre og drepte ham. 7 Nå har hele slekten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens blod, han som drepte. Dermed vil vi også utrydde arvingen. Slik vil de slokke den gnisten jeg har igjen, så min mann ikke får navn og etterkommere på jorden. 8 Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem! Jeg skal gi ordre i din sak.» 9 Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: «Skylden, herre konge, komme over meg og over min fars hus; men kongen og hans trone skal være uten skyld.» 10 Kongen sa: «Kommer noen og snakker til deg, så før ham hit til meg; han skal ikke lenger røre deg.» 11 Hun sa: «La nå kongen minne Herren, din Gud, så blodhevneren ikke stadig vil ødelegge, og så de ikke utrydder min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, skal ikke et hår av din sønn falle til jorden.»
  • 2 Sam 14:14 : 14 Vi må dø og er som vann som er helt ut på jorden og ikke kan samles igjen. Men Gud tar ikke bort livet; han legger planer så den forviste ikke skal være støtt bort fra ham.
  • 2 Sam 24:11-13 : 11 Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer: 12 Gå og si til David: Så sier Herren: Tre ting legger jeg fram for deg. Velg en av dem, så vil jeg gjøre det mot deg. 13 Gad kom til David og fortalte ham dette. Han sa: Skal det komme sju år med hungersnød i landet ditt, eller vil du flykte i tre måneder for dine fiender mens de forfølger deg, eller skal det være pest i tre dager i landet ditt? Tenk nå over dette og se hva svar jeg skal gi ham som har sendt meg.
  • 1 Kong 13:1 : 1 Og se, en Guds mann kom fra Juda til Betel etter Herrens ord, mens Jeroboam sto ved alteret for å brenne røkelse.
  • 1 Kong 18:1 : 1 En lang tid etter kom Herrens ord til Elia i det tredje året: Gå og vis deg for Akab, så vil jeg sende regn over landet.
  • Luk 16:19-31 : 19 Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fint lin og levde hver dag i fest og prakt. 20 Men en fattig mann ved navn Lasarus lå ved porten hans, full av sår. 21 Han ønsket å få mette seg med smulene som falt fra bordet til den rike; til og med hundene kom og slikket sårene hans. 22 Så skjedde det at den fattige døde, og englene bar ham til Abrahams fang. Også den rike døde og ble begravet. 23 Da han slo opp øynene i dødsriket, der han var i pine, fikk han se Abraham langt borte og Lasarus ved hans side. 24 Da ropte han: Far Abraham, miskunn deg over meg, og send Lasarus for at han kan dyppe spissen av fingeren sin i vann og kjøle tungen min; for jeg pines i denne flammen. 25 Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk det gode mens du levde, og Lasarus tilsvarende det onde; nå blir han trøstet, mens du pines. 26 Og foruten alt dette er det satt en stor kløft mellom oss og dere, for at de som vil gå herfra over til dere, ikke skal kunne det, og heller ikke noen derfra komme over til oss. 27 Han sa: Da ber jeg deg, far, at du sender ham hjem til min fars hus, 28 for jeg har fem brødre. La ham advare dem, så ikke også de kommer til dette stedet for pine. 29 Abraham sier: De har Moses og profetene; la dem høre på dem. 30 Han sa: Nei, far Abraham! Men om noen kommer til dem fra de døde, vil de omvende seg. 31 Men han sa til ham: Hører de ikke Moses og profetene, vil de heller ikke la seg overbevise selv om en står opp fra de døde.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    2Den rike hadde småfe og storfe, i svært stort antall.

    3Men den fattige hadde ikke noe som helst, bare en eneste liten søye som han hadde kjøpt. Han lot den vokse opp hos seg sammen med barna sine; den åt av hans brødbit, drakk av hans beger, lå i fanget hans og var som en datter for ham.

    4Så kom det en reisende til den rike mannen. Han ville ikke ta av sitt eget småfe eller storfe for å lage mat til den veifarende som var kommet til ham; i stedet tok han den fattige mannens søye og tilberedte den for mannen som var kommet.

    5Da ble David brennende harm på den mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, fortjener døden!

    6Og søyen skal han betale firedobbelt, fordi han gjorde dette og ikke viste medynk.

    7Da sa Natan til David: Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg berget deg fra Sauls hånd.

    8Jeg ga deg din herres hus og la din herres hustruer i din favn. Jeg ga deg Israels hus og Judas hus. Og om dette var for lite, ville jeg ha gitt deg enda mer i tillegg.

    9Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i mine øyne? Hetitten Uria slo du i hjel med sverd; hans kone tok du til deg som kone, og ham drepte du med ammonittenes sverd.

  • 79%

    1Da David hadde slått seg til ro i sitt hus, sa David til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktkiste står under teltduker.»

    2Natan sa til David: «Gjør alt som ligger deg på hjertet, for Gud er med deg.»

    3Men den natten kom Guds ord til Natan og sa:

    4«Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Det er ikke du som skal bygge et hus for meg å bo i.»

  • 78%

    1Det skjedde, da kongen hadde slått seg ned i sitt hus, og Herren hadde gitt ham ro fra alle fiendene rundt omkring.

    2Da sa kongen til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark står i et telt.»

    3Natan sa til kongen: «Gå og gjør alt som ligger deg på hjertet, for Herren er med deg.»

    4Men samme natt kom Herrens ord til Natan:

    5«Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skulle du bygge et hus for meg, for at jeg kan bo der?»

  • 76%

    11Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke reise seg mot deg fra ditt eget hus. Jeg tar dine koner for øynene dine og gir dem til din neste, og han skal ligge med dine koner i fullt dagslys.

    12For du gjorde det i det skjulte, men jeg vil gjøre dette i full åpenhet, for hele Israel og i solens lys.

    13Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Natan sa til David: Også Herren har tatt bort din synd; du skal ikke dø.

    14Men fordi du ved denne saken har gitt Herrens fiender grunn til å spotte, skal også den sønnen som er født deg, dø.

    15Deretter gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født David, og det ble alvorlig sykt.

  • 15Natan talte til David etter alle disse ordene og hele dette synet.

    16Kong David gikk inn, satte seg for Herrens ansikt og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?»

  • 76%

    17Natan talte til David etter alle disse ordene og hele dette synet.

    18Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt. Han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg hit?»

  • 75%

    21Ellers, når min herre kongen går til hvile hos sine fedre, blir jeg og min sønn Salomo regnet som lovbrytere.

    22Mens hun ennå talte med kongen, kom profeten Natan inn.

    23De meldte kongen: «Her er profeten Natan.» Han kom inn for kongen og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.

    24Natan sa: «Min herre konge, er det du som har sagt: Adonja skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone?»

  • 32Kong David sa: «Kall presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn!» De kom inn for kongen.

  • 71%

    11Da sa Natan til Batseba, Salomos mor: «Har du ikke hørt at Adonja, Haggits sønn, er blitt konge, uten at vår herre David vet det?»

    12Kom nå, la meg gi deg et råd, så kan du berge livet ditt og livet til din sønn Salomo.

  • 71%

    8Da sa David til Gud: Jeg har syndet svært med det jeg har gjort. Ta nå bort din tjeners skyld, for jeg har handlet svært uforstandig.

    9Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:

  • 70%

    10Men etter at David hadde talt folket, slo samvittigheten ham. David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Men ta nå bort din tjeners skyld, Herre, for jeg har handlet svært uforstandig.

    11Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer:

  • 11Og han sa: En mann hadde to sønner.

  • 28Kong David svarte: «Kall Batseba inn til meg!» Hun kom inn og sto fram for kongen.

  • 17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Det er jeg som har syndet, og jeg som har gjort urett. Men disse, flokken—hva har de gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus!

  • 1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort det som tilhørte ham.

  • 12Da snudde Davids unge menn og dro tilbake; de kom og fortalte ham alt dette.

  • 6David sendte bud til Joab: Send Uria, hetitten, til meg. Joab sendte da Uria til David.

  • 8Spør dine unge menn, så vil de si deg det. La disse unge mennene finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en god dag. Gi, vær så snill, det du har for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.

  • 25Han sendte et bud gjennom profeten Natan, og han fikk navnet Jedidja, for Herrens skyld.

  • 2I Maon bodde en mann som hadde sin virksomhet i Karmel. Mannen var svært rik; han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han befant seg i Karmel ved saueklippingen.

  • 1Da brøt David opp og dro av sted; Jonatan gikk inn i byen.

  • 15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit og hugg ham ned! Han slo ham, så han døde.

  • 5Da sendte David ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel, og når dere kommer til Nabal, skal dere hilse ham i mitt navn.

  • 21David hadde sagt: «Sannelig, forgjeves har jeg vernet alt som denne eier, ute i ørkenen, så ingenting ble borte av det som tilhører ham. Han har gjengjeldt meg ondt for godt.