2 Krønikebok 10:9
Han sa til dem: Hva råder dere at vi skal svare dette folket, som har sagt til meg: Lette åket som din far la på oss?
Han sa til dem: Hva råder dere at vi skal svare dette folket, som har sagt til meg: Lette åket som din far la på oss?
Han sa til dem: Hvilket råd gir dere, så vi kan svare dette folket som har sagt til meg: Lett noe på åket som din far la på oss?
Han sa til dem: «Hva råder dere at vi skal svare dette folket, som har sagt til meg: ‘Gjør åket som din far la på oss, lettere’?»
Han sa til dem: «Hvilket svar råder dere meg til å gi dette folket, som har talt til meg og sagt: ‘Lett på det åket din far la på oss’?»
Han spurte dem: 'Hva råder dere oss til å svare dette folket som har sagt til meg: 'Lett litt på det åket din far la på oss'?'
Han sa til dem: Hva råd gir dere, så vi kan svare dette folket som har talt til meg: Løsne noe av åket som din far la på oss?
Og han sa til dem: Hvilket råd gir dere for at vi skal svare dette folket som har talt til meg, og sagt: Lett noe på åket som din far la på oss?
Han spurte dem: Hva råder dere meg til å svare dette folket som har sagt til meg: Gjør åket lettere for oss, det åket din far la på oss?
Han spurte dem: «Hva råder dere at vi skal svare dette folket som har sagt til meg: ‘Let din fars byrde som han la på oss?’»
Han spurte dem: Hva råd gir dere for å svare dette folket, som har sagt til meg: Lette litt på det åket din far la på oss?
Og han spurte dem: «Hvilket råd gir dere meg, for at jeg skal svare dette folket som sier: ‘Let opp noe av det åk din far påla oss?’»
Han spurte dem: Hva råd gir dere for å svare dette folket, som har sagt til meg: Lette litt på det åket din far la på oss?
Han sa til dem: «Hva råder dere meg til å svare dette folket som har bedt meg lette åket min far la på dem?»
He asked them, "What is your advice? How should we answer these people who say to me, 'Lighten the yoke your father put on us'?"
Han sa til dem: Hva råder dere meg til å svare dette folket, som har talt til meg og sagt: Løsne noget av det åket som din far la på oss?
Og han sagde til dem: Hvad raade I, at vi skulle give dette Folk for Svar tilbage, som talede til mig, sigende: Gjør du os det Aag lettere, som din Fader lagde paa os.
And he said unto them, What advice give ye that we may return answer to this people, which have spoken to me, saying, Ease somewhat the yoke that thy father did put upon us?
Han sa til dem: Hva råd gir dere meg for å gi svar til dette folket som har sagt til meg: Lette det åket din far la på oss?
And he said to them, What advice do you give that we may return an answer to this people who have spoken to me, saying, Ease somewhat the yoke that your father did put upon us?
And he said unto them, What advice give ye that we may return answer to this people, which have spoken to me, saying, Ease somewhat the yoke that thy father did put upon us?
Han spurte dem: Hva råd gir dere, så vi kan svare dette folket som har sagt til meg: Gjør det åket din far la på oss lettere?
Han spurte dem: «Hva råder dere meg til å svare dette folket som sier: Lette noe av åket som din far la på oss?»
Han sa til dem: Hvilket råd gir dere, slik at vi kan svare dette folket som har sagt til meg: Gjør det åket som din far la på oss lettere?
Han sa til dem: Hva er deres råd? Hva skal vi svare dette folket som har sagt til meg: Gjør tyngden av åket som din far la på oss lettere?
And he sayde vnto the: What is youre councell, that we maye answere this people, which haue spoken vnto me, and saide: Make oure yock lighter, yt thy father layed vpon vs?
And he sayd vnto them, What counsel giue ye, that we may answere this people, which haue spoken to mee, saying, Make the yoke which thy father did put vpon vs, lighter?
And he saide vnto them: What aduise geue ye, that we may aunswere this people, which haue communed with me, saying, Abate somewhat of the yoke which thy father did put vpon vs?
And he said unto them, What advice give ye that we may return answer to this people, which have spoken to me, saying, Ease somewhat the yoke that thy father did put upon us?
He said to them, What counsel give you, that we may return answer to this people, who have spoken to me, saying, Make the yoke that your father did put on us lighter?
and he saith unto them, `What are ye counselling, and we answer this people that have spoken unto me, saying, Make light `somewhat' of the yoke that thy father put upon us?'
And he said unto them, What counsel give ye, that we may return answer to this people, who have spoken to me, saying, Make the yoke that thy father did put upon us lighter?
And he said unto them, What counsel give ye, that we may return answer to this people, who have spoken to me, saying, Make the yoke that thy father did put upon us lighter?
And he said to them, What is your opinion? What answer are we to give to this people who have said to me, Make less the weight of the yoke which your father put on us?
He said to them, "What counsel do you give, that we may return answer to this people, who have spoken to me, saying, 'Make the yoke that your father did put on us lighter?'"
He asked them,“How do you advise me to respond to these people who said to me,‘Lessen the demands your father placed on us’?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3De sendte bud og kalte ham. Da kom Jeroboam sammen med hele Israels forsamling, og de talte til Rehabeam og sa:
4Din far gjorde vårt åk tungt. Men lett nå den harde tjenesten etter din far og det tunge åket han la på oss, så vil vi tjene deg.
5Han sa til dem: Gå bort i tre dager, og kom så tilbake til meg. Og folket gikk.
6Kong Rehabeam rådførte seg med de eldste som hadde stått i tjeneste hos hans far Salomo mens han levde, og sa: Hvordan råder dere at vi skal svare dette folket?
7De sa til ham: Dersom du i dag er en tjener for dette folket og tjener dem og svarer dem og taler gode ord til dem, vil de være dine tjenere alle dager.
8Men han forkastet rådet fra de eldste, det de hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham, og som sto i hans tjeneste.
9Han sa til dem: Hva råder dere at vi skal svare dette folket som har sagt til meg: Gjør åket som din far la på oss, lettere?
10De unge mennene som var vokst opp sammen med ham, sa: Slik skal du si til dette folket som har sagt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men du, gjør det lettere for oss – slik skal du tale til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars hofter.
11Og nå: Min far la et tungt åk på dere, jeg vil legge mer til åket deres; min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
10De unge mennene som var vokst opp sammen med ham, sa: Slik skal du si til folket som har sagt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men du må gjøre det lettere for oss. Slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn lendene til min far.
11Nå: Min far la et tungt åk på dere; jeg vil legge mer til åket deres. Min far tuktet dere med pisker, jeg vil tukte dere med skorpioner.
3De sendte bud og kalte ham. Jeroboam kom sammen med hele Israel, og de talte til Rehabeam og sa:
4Din far gjorde vårt åk tungt. Men nå: Lette den harde tjenesten hos din far og hans tunge åk som han la på oss, så vil vi tjene deg.
5Han sa til dem: Kom tilbake til meg om tre dager! Så gikk folket bort.
6Kong Rehabeam rådførte seg med de eldste som hadde stått i tjeneste for hans far Salomo mens han levde, og sa: Hvordan råder dere at vi skal svare dette folket?
7De svarte ham: Hvis du i dag vil være god mot dette folket, vinne deres velvilje og tale vennlige ord til dem, vil de være dine tjenere alle dager.
8Men han forkastet rådet fra de eldste, som hadde rådet ham, og rådførte seg med de unge mennene som var vokst opp sammen med ham og stod i hans tjeneste.
13Kongen ga folket et hardt svar; han forkastet rådet fra de eldste som de hadde gitt ham.
14Han talte til dem etter de unge menns råd og sa: Min far gjorde åket deres tungt, jeg vil legge enda mer på åket deres; min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
13Kongen svarte dem hardt; kong Rehabeam forkastet rådet fra de eldste.
14Han talte til dem etter de unge menns råd og sa: Jeg vil gjøre åket deres tyngre; jeg vil legge mer til det. Min far tuktet dere med pisker, jeg vil tukte dere med skorpioner.
12Hvordan skulle jeg alene kunne bære bryet deres, byrdene deres og tvistene deres?
13Velg ut for dere menn som er vise, forstandige og vel ansette fra stammene deres, så vil jeg sette dem til ledere over dere.
14Dere svarte meg: Det du har sagt, er godt; la oss gjøre det.
19Hør nå på meg; jeg vil gi deg råd, og må Gud være med deg! Du skal stå for folket foran Gud, og du skal legge fram sakene for Gud.
22De skal dømme folket til enhver tid. Hver stor sak skal de bringe til deg, men hver liten sak skal de dømme selv. Slik skal du få det lettere, og de skal bære byrden sammen med deg.
20Absalom sa til Ahitofel: Gi oss et råd: Hva skal vi gjøre?
37Det gir rikelig grøde til de kongene du har satt over oss på grunn av våre synder. De rår over våre kropper og over buskapen vår som de vil, og vi er i stor nød.
9Men hør nå på dem; bare advar dem alvorlig og fortell dem hva kongens rett vil være, han som skal herske over dem.
43Da svarte alle Judas menn Israels menn: «Fordi kongen står oss nær. Hvorfor blir du da sint for dette? Har vi i det hele tatt spist noe av kongens? Eller har han gitt oss noen gave?»
10Når du kunngjør for dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: «Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd, som vi har syndet mot Herren vår Gud?»
11Da sa våre eldste og alle som bor i vårt land til oss: Ta med dere niste til reisen, gå dem i møte og si til dem: Vi er deres tjenere. Gjør nå en pakt med oss.
5De sa til ham: Se, du er blitt gammel, og sønnene dine går ikke på dine veier. Sett nå en konge over oss til å dømme oss, som hos alle de andre folkene.
8Spør dine unge menn, så vil de si deg det. La disse unge mennene finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en god dag. Gi, vær så snill, det du har for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
12Til Sidkia, kongen i Juda, talte jeg alle disse ordene og sa: Legg nakken deres under kongen i Babels åk, tjen ham og hans folk, så skal dere leve.
16Men de og våre fedre handlet i overmot; de stivet nakken og hørte ikke på dine bud.
11Han sa: Dette blir kongens rett, han som skal råde over dere: Han vil ta sønnene deres og sette dem i sin vognstyrke og blant sine hestfolk, og de skal løpe foran vognene hans.
17Småfeet deres vil han ta tiende av, og dere selv skal bli hans slaver.
7De svarte ham: Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt.
18Når ditt folk sier til deg: Vil du ikke fortelle oss hva du mener med dette?
11For så sa Herren til meg, med sterk hånd, og advarte meg mot å gå på dette folkets vei: