2 Krønikebok 21:19
Det gikk dag etter dag. Ved slutten av to år falt innvollene hans ut på grunn av sykdommen, og han døde under voldsomme lidelser. Folket hans tente ikke bål for ham slik de hadde gjort for hans fedre.
Det gikk dag etter dag. Ved slutten av to år falt innvollene hans ut på grunn av sykdommen, og han døde under voldsomme lidelser. Folket hans tente ikke bål for ham slik de hadde gjort for hans fedre.
Etter to år falt innvollene hans ut på grunn av sykdommen, og han døde etter harde plager. Folket hans gjorde ingen brenning for ham, slik de hadde gjort for hans fedre.
Det gikk en tid, og da slutten kom, etter to år, falt innvollene hans ut på grunn av sykdommen, og han døde under svære lidelser. Folket hans tente ikke likbål for ham, slik de hadde gjort for hans fedre.
Med tiden, da to år var gått, gikk tarmene hans ut på grunn av sykdommen, og han døde under store lidelser. Hans folk tente ikke noe bål for ham slik de hadde gjort for hans fedre.
En tid senere, etter to år, falt tarmene hans ut som en følge av sykdommen, og han døde i store lidelser. Folket tente ingen ild for ham som de hadde gjort for hans fedre.
Og etter en tid, ved slutten av to år, kom hans innvoller ut på grunn av hans sykdom, og han døde av sore sykdommer. Og hans folk gjorde ingen brenning for ham, som brenningen for hans fedre.
Og det skjedde at etter to år falt hans innvoller ut på grunn av sykdommen, så han døde av alvorlige plager. Og hans folk laget ingen begravelse for ham, lik den for hans fedre.
Etter et par år, etter at sykdommen hadde herjet med ham, gikk innvollene hans helt ut, og han døde av grusom sykdom; folket brant ikke et bål til hans ære, slik de gjorde for hans fedre.
Det gikk dager og til slutt utløp to år, da tarmene hans var gått i stykker, og han døde i store smerter. Folket hans brente ikke bål til hans ære, slik de gjorde for hans fedre.
Etter to år i pågående tid, falt tarmene hans ut på grunn av sykdommen, og han døde i alvorlige lidelser. Folket hans tente ingen ild for ham, slik de hadde gjort for hans fedre.
Etter to år falt hans indre organer ut på grunn av sykdommen, og han døde av voldsomme plager. Hans folk holdt imidlertid ikke et brennoffer for ham, slik de gjorde for sine fedre.
Etter to år i pågående tid, falt tarmene hans ut på grunn av sykdommen, og han døde i alvorlige lidelser. Folket hans tente ingen ild for ham, slik de hadde gjort for hans fedre.
Etter lang tid, da tiden for to år hadde gått, falt innvollene hans ut på grunn av sykdommen, og han døde i store smerter. Folket hans gjorde ingen brann for ham slik de hadde gjort for hans forfedre.
Over time, after two years, his intestines came out because of his illness, and he died in terrible suffering. His people did not hold a fire in his honor, as they had done for his ancestors.
Noen år senere, da to år hadde gått, falt innvollene hans ut på grunn av sykdommen, og han døde under store smerter. Hans folk tente ikke bål for ham, som de hadde gjort for hans fedre.
Og det skede fra Aar til Aar, saa at, der Tiden var forløben efter to Aar, gik hans Indvolde ud med hans Sygdom, og han døde af onde Sygdomme; og hans Folk gjorde ingen Brand for ham, som (de havde gjort) Brand for hans Fædre.
And it came to pass, that in process of time, after the end of two years, his bowels fell out by reason of his sickness: so he died of sore diseases. And his people made no burning for him, like the burning of his fathers.
Det gikk to år, og til slutt falt tarmene hans ut på grunn av sykdommen. Så døde han av fryktelige sykdommer. Folket laget ikke noe bål til hans ære, slik de hadde gjort for hans fedre.
In due time, after two years, his bowels came out because of his disease, and he died in his severe illness. His people made no burning for him like the burning of his fathers.
And it came to pass, that in process of time, after the end of two years, his bowels fell out by reason of his sickness: so he died of sore diseases. And his people made no burning for him, like the burning of his fathers.
Det skjedde etter tidsforløp, ved slutten av to år, at tarmene hans falt ut på grunn av sykdommen, og han døde av alvorlige sykdommer. Folket hans brente ikke for ham slik de gjorde for hans fedre.
Det skjedde etter en tid, da det hadde gått to år, at hans tarmer kom ut på grunn av sykdommen, og han døde av store lidelser. Hans folk gjorde ikke noe bål for ham som for hans fedre.
I løpet av tiden, etter to år, skjedde det at hans innvoller falt ut på grunn av hans sykdom, og han døde av alvorlige sykdommer. Hans folk brant ikke en æresild for ham som for hans fedre.
Tiden gikk, og etter to år, da hans innvoller falt ut på grunn av sykdommen, døde han i grusom smerte. Hans folk tente ikke ild til sorg over ham, slik de hadde gjort for hans fedre.
And whyle that endured from daye to daye, whan the tyme of two yeares was expyred, his bowels wente from him wt his sicknesse, and he dyed in euell diseases. And they made not a burninge ouer him, as they dyd vnto his fathers.
And in processe of time, euen after the end of two yeeres, his guttes fell out with his disease: so he dyed of sore diseases: & his people made no burning for him like the burning of his fathers.
And it came to passe, that in processe of time, euen after the ende of two yeres, his guttes fell out in his sicknes, and so he died of very euyll diseases: And they made no burning for him, lyke the burning of his fathers.
And it came to pass, that in process of time, after the end of two years, his bowels fell out by reason of his sickness: so he died of sore diseases. And his people made no burning for him, like the burning of his fathers.
It happened, in process of time, at the end of two years, that his bowels fell out by reason of his sickness, and he died of sore diseases. His people made no burning for him, like the burning of his fathers.
and it cometh to pass, from days to days, and at the time of the going out of the end of two years, his bowels have gone out with his sickness, and he dieth of sore diseases, and his people have not made for him a burning like the burning of his fathers.
And it came to pass, in process of time, at the end of two years, that his bowels fell out by reason of his sickness, and he died of sore diseases. And his people made no burning for him, like the burning of his fathers.
And it came to pass, in process of time, at the end of two years, that his bowels fell out by reason of his sickness, and he died of sore diseases. And his people made no burning for him, like the burning of his fathers.
And time went on, and after two years, his inside falling out because of the disease, he came to his death in cruel pain. And his people made no burning for him like the burning made for his fathers.
It happened, in process of time, at the end of two years, that his bowels fell out by reason of his sickness, and he died of severe diseases. His people made no burning for him, like the burning of his fathers.
After about two years his intestines came out because of the disease, so that he died a very painful death. His people did not make a bonfire to honor him, as they had done for his ancestors.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Etter alt dette slo Herren ham i innvollene med en sykdom som ikke lot seg lege.
20Han var trettito år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i åtte år. Han gikk bort uten å bli savnet. De begravde ham i Davidsbyen, men ikke i kongegravene.
12Det kom et brev til ham fra profeten Elia, der det sto: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på din far Josjafats veier og på veiene til Asa, kongen i Juda,
13men har vandret på Israels kongers vei og fått Juda og Jerusalems innbyggere til å drive utroskap som Akabs hus gjorde, og fordi du også drepte dine brødre, din fars hus, menn som var bedre enn du,
14se, så skal Herren slå med en stor plage i ditt folk, i dine sønner og dine koner og i alt du eier.
15Du selv skal bli rammet av mange sykdommer, en sykdom i innvollene, til innvollene dine faller ut på grunn av sykdommen, dag etter dag.»
25Da de dro bort fra ham og lot ham ligge hardt såret, sammensverget hans tjenere seg mot ham for blodet etter presten Jojadas sønner. De drepte ham på sengen hans, og han døde. De begravde ham i Davidsbyen, men de begravde ham ikke i kongenes graver.
21Hans tjenere reiste seg og laget en sammensvergelse; de drepte Joas i huset Millo, ved nedgangen til Silla.
24Tjenerne hans tok ham ut av vognen, satte ham på den andre vognen han hadde og førte ham til Jerusalem. Der døde han, og han ble begravet i fedrenes graver. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.
23Ussia gikk til hvile hos fedrene sine, og de begravde ham på gravmarken som hører kongene til, for de sa: Han var spedalsk. Sønnen hans, Jotam, ble konge etter ham.
28Hans tjenere kjørte ham til Jerusalem, og de begravde ham i hans grav hos fedrene i Davids by.
26De begravde ham i hans grav i Ussas hage, og hans sønn Josjia ble konge etter ham.
13Asa la seg til hvile hos sine fedre og døde i sitt førtiførste regjeringsår.
14De begravde ham i den graven han hadde latt hogge ut for seg i Davidsbyen. De la ham på en båre som var fylt med vellukt og krydder av alle slag, kunstferdig tilberedt etter salveblanderens kunst, og de tente en meget stor ild for ham.
30Tjenerne hans førte ham død fra Megiddo; de kom med ham til Jerusalem og gravla ham i hans grav. Folket i landet tok Joahas, sønn av Josjia, salvet ham og gjorde ham til konge i stedet for hans far.
3Han fulgte Israels kongers vei; også lot han sin sønn gå gjennom ilden, etter de avskyelige skikkene hos folkene som Herren hadde drevet bort for israelittene.
3Han vandret i alle de syndene som hans far hadde gjort før ham, og hans hjerte var ikke helt med Herren, hans Gud, slik det var hos David, hans far.
5Herren slo kongen, så han var spedalsk til den dagen han døde. Han bodde i et hus for avsondring, og Jotam, kongens sønn, hadde ansvaret for palasset og styrte folket i landet.
17Så døde han, slik Herren hadde sagt gjennom Elia. Joram ble konge i hans sted i det andre året Joram, sønn av Josjafat, var konge i Juda, for han hadde ingen sønn.
27Akas gikk til hvile hos fedrene sine, og de begravde ham i byen, i Jerusalem, for de førte ham ikke til gravene til Israels konger. Hans sønn Hiskia ble konge etter ham.
2Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, etter de avskyelige gjerningene til de folkene som Herren hadde drevet bort foran israelittene.
27Da tok han sin førstefødte sønn, den som skulle bli konge etter ham, og ofret ham som brennoffer på muren. Da kom det stor vrede over Israel; de brøt opp fra ham og vendte tilbake til landet.
20De bar ham bort på hester og gravla ham i Jerusalem hos sine fedre i Davids by.
19Han skal få en esels begravelse: slepes bort og kastes utenfor Jerusalems porter.
24Joram gikk til hvile hos fedrene sine og ble begravet hos fedrene sine i Davidsbyen. Hans sønn Ahasja ble konge etter ham.
9Jotam gikk til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i Davidsbyen. Hans sønn Ahas ble konge i hans sted.
20Jeroboam regjerte i 22 år. Så la han seg til hvile hos fedrene sine, og sønnen hans, Nadab, ble konge etter ham.
5Da kongemakten var blitt fast i hans hånd, slo han i hjel de tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
37Kongen døde og ble ført til Samaria, og de begravde ham der i Samaria.
6Han lot sin sønn gå gjennom ilden; han drev med tegntyderi og spådomskunst, og han tok i bruk åndemanere og spåmenn. Han gjorde svært mye som var ondt i Herrens øyne og vakte hans harme.
51Josjafat la seg til hvile hos fedrene sine og ble gravlagt hos fedrene sine i Davids by, hans far. Hans sønn Joram ble konge etter ham.
52Ahasja, sønn av Akab, ble konge i Israel i Samaria i Josjafats syttende regjeringsår, og han regjerte over Israel i to år.
1Josjafat la seg til hvile hos sine fedre og ble begravd sammen med dem i Davidsbyen. Joram, hans sønn, ble konge etter ham.
16De begravde ham i Davidsbyen sammen med kongene, fordi han hadde gjort godt i Israel og for Gud og hans hus.
1Innbyggerne i Jerusalem gjorde Ahasja, hans yngste sønn, til konge etter ham, for den troppen som var kommet sammen med araberne inn i leiren, hadde drept alle de eldre. Slik ble Ahasja, sønn av Joram, konge i Juda.
20Jeroboam hadde ikke lenger styrke i Abias dager. Herren slo ham, og han døde.
21Hiskia gikk til hvile hos fedrene sine, og hans sønn Manasse ble konge etter ham.
5Da ga Herren, hans Gud, ham i hendene på kongen i Aram. De slo ham, tok en stor mengde fanger fra ham og førte dem til Damaskus. Han ble også gitt i hendene på kongen i Israel, som slo ham et stort slag.
24Asa gikk til hvile hos sine fedre og ble begravet hos sine fedre i Davids by, hans far. Hans sønn Josjafat ble konge etter ham.
9Han lette etter Ahasja, og de grep ham mens han skjulte seg i Samaria. De førte ham til Jehu og tok livet av ham; så begravde de ham, for de sa: Han er Josjafats sønn, han som søkte Herren av hele sitt hjerte. Og i Ahasjas hus fantes det ingen som hadde kraft til å holde på kongemakten.
20Ahas gikk til hvile hos fedrene sine og ble begravet hos fedrene sine i Davidsbyen. Hans sønn Hiskia ble konge etter ham.
3Han tente offerild i Hinnoms sønns dal og brente sønnene sine i ilden, etter de avskyelige skikkene hos de folkeslagene som Herren hadde drevet bort foran israelittene.
20Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans far Manasse hadde gjort.
21Kong Ussia var spedalsk til den dagen han døde. Han bodde i et isolert hus som spedalsk, for han var utestengt fra Herrens hus. Jotam, hans sønn, var over kongens hus og dømte folket i landet.
3Da kongedømmet var blitt styrket under ham, drepte han de tjenerne som hadde drept hans far, kongen.
32Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans fedre hadde gjort.