1I det første året til Kyros, kongen av Persia, for at Herrens ord ved Jeremias munn skulle bli oppfylt, vakte Herren ånden hos Kyros, kongen av Persia. Han lot en kunngjøring lyde i hele sitt rike, og den ble også kunngjort skriftlig:
2Slik sier Kyros, kongen av Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle jordens riker. Han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda.
3Hver den blant dere som tilhører hans folk – må hans Gud være med ham – han skal dra opp til Jerusalem i Juda og bygge Herrens hus, Israels Gud; det er han som er Gud, han som er i Jerusalem.
4Og alle som er igjen, på hvert sted de bor som fremmede, skal folkene på stedet støtte dem med sølv og gull, med gods og buskap, i tillegg til frivillige gaver til Guds hus i Jerusalem.
5Da brøt familieoverhodene for Juda og Benjamin opp, sammen med prestene og levittene – alle som Gud hadde vakt ånden hos – for å dra opp og bygge Herrens hus i Jerusalem.
6Alle rundt dem støttet dem med sølvkar, med gull, med gods, med buskap og med kostelige gaver, foruten alt det som ble gitt frivillig.
7Også kong Kyros tok fram karene fra Herrens hus, som Nebukadnesar hadde tatt ut fra Jerusalem og satt i huset til sin gud.
8Kyros, kongen av Persia, tok dem ut ved Mitredats hånd, skattmesteren, som telte dem opp for Sjesbassar, fyrsten i Juda.