2 Krønikebok 6:9
Likevel er det ikke du som skal bygge huset; din sønn, han som skal utgå av dine egne lender, han skal bygge huset for mitt navn.
Likevel er det ikke du som skal bygge huset; din sønn, han som skal utgå av dine egne lender, han skal bygge huset for mitt navn.
Likevel skal ikke du bygge huset; men din sønn, som skal komme fra deg, han skal bygge huset for mitt navn.
Likevel er det ikke du som skal bygge huset. Din sønn, som skal gå ut av ditt eget liv, han skal bygge huset for mitt navn.
Likevel skal ikke du bygge huset, men din sønn som skal utgå fra dine lender, han skal bygge huset for mitt navn.’
Du skal imidlertid ikke bygge huset, men din sønn som skal komme fra ditt eget legeme, han skal bygge huset for mitt navn.'
Men du skal ikke bygge huset; din sønn, som kommer ut fra din kropp, han skal bygge huset for mitt navn.
Men du skal ikke bygge huset; din sønn, som kommer fra deg, skal bygge huset for mitt navn.
Men du skal ikke bygge huset, din sønn, som skal komme fra din kropp, han skal bygge huset for mitt navn.
Likevel skal ikke du bygge huset, men din sønn, som utgår fra ditt legeme, han skal bygge huset for mitt navn.
Likevel, det er ikke du som skal bygge huset, men din sønn, som kommer fra din kropp, han skal bygge huset for mitt navn.
«Likevel skal du ikke bygge huset; det er din sønn, den som skal komme fra dine ledd, som skal reise et hus til ære for mitt navn.»
Likevel, det er ikke du som skal bygge huset, men din sønn, som kommer fra din kropp, han skal bygge huset for mitt navn.
Men du skal ikke bygge huset. Din sønn, som skal komme fra din egen kropp, han skal bygge huset for mitt navn.’
However, you shall not build the house; instead, your son, who will come from your body, he shall build the house for My name.'
Men det er ikke du som skal bygge huset, men din sønn som skal komme fra ditt eget legeme; han skal bygge et hus for mitt navn.'
Dog skal du, du ikke bygge det Huus, men din Søn, den, som skal udgaae af dine Lænder, han skal bygge mit Navn det Huus.
Notwithstanding thou shalt not build the house; but thy son which shall come forth out of thy loins, he shall build the house for my name.
Men du skal ikke bygge huset; din sønn som skal komme fra din slekt, han skal bygge huset for mitt navn.
Nevertheless, you shall not build the house; but your son who shall come from your loins, he shall build the house for my name.
Notwithstanding thou shalt not build the house; but thy son which shall come forth out of thy loins, he shall build the house for my name.
Likevel skal ikke du bygge huset, men din sønn som skal komme fra deg, han skal bygge huset for mitt navn.
Likevel skal ikke du bygge huset, men din sønn som kommer fra din kropp, han skal bygge huset for mitt navn.
Likevel skal ikke du bygge huset, men din sønn, som skal komme fra deg, han skal bygge huset for mitt navn.
Men du skal ikke bygge huset; din sønn, som er en etterkommer av deg, han skal bygge huset for mitt navn.
nevertheless thou shalt not build the house; but thy son that shall come forth out of thy loins, he shall build the house for my name.
Notwithstanding thou shalt not build the house; but thy son which shall come forth out of thy loins, he shall build the house for my name.
howbeit thou shalt not buylde the house, but thy sonne which shall come out of thy loynes, shal buylde the house vnto my name.
Notwithstanding thou shalt not build the house, but thy sonne which shall come out of thy loynes, he shall buylde an house vnto my Name.
Notwithstanding, thou shalt not buyld the house: but thy sonne which is proceeded out of thy loynes, he shall buylde an house for my name.
Notwithstanding thou shalt not build the house; but thy son which shall come forth out of thy loins, he shall build the house for my name.
nevertheless you shall not build the house; but your son who shall come forth out of your loins, he shall build the house for my name.
but thou dost not build the house, for thy son who cometh forth out from thy loins, he doth build the house for My name.
nevertheless thou shalt not build the house; but thy son that shall come forth out of thy loins, he shall build the house for my name.
nevertheless thou shalt not build the house; but thy son that shall come forth out of thy loins, he shall build the house for my name.
But you yourself will not be the builder of the house; but your son, the offspring of your body, he it is who will put up a house for my name.
nevertheless you shall not build the house; but your son who shall come forth out of your body, he shall build the house for my name.'
But you will not build the temple; your very own son will build the temple for my honor.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Fra den dagen jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, valgte jeg ikke ut noen by blant alle Israels stammer til å bygge et hus der mitt navn skulle være, men jeg valgte David til å være over mitt folk Israel.
17Det lå David, min far, på hjertet å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
18Men Herren sa til min far David: Fordi det lå deg på hjertet å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel ved at det lå deg på hjertet.
19Men det er ikke du som skal bygge huset. Din sønn, han som skal utgå fra dine lender, han skal bygge huset for mitt navn.
20Herren har oppfylt det ordet han talte. Jeg har trådt i min far Davids sted og sitter på Israels trone, slik Herren har sagt, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds, navn.
7Det lå på min far Davids hjerte å bygge et hus for Herrens navn, Israels Gud.
8Men Herren sa til min far David: Det var godt at det lå på ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn.
5Og David sa: Salomo, min sønn, er ung og uerfaren. Huset som skal bygges for Herren, skal være stort, høyt opphøyet, til navn og prakt i alle land. Derfor vil jeg nå gjøre forberedelser for ham. Og David gjorde i stand i store mengder før sin død.
6Han kalte på Salomo, sin sønn, og påla ham å bygge et hus for Herren, Israels Gud.
7David sa til Salomo: Min sønn, det lå meg på hjertet å bygge et hus for Herrens navn, min Gud.
8Men Herrens ord kom til meg: Du har utøst mye blod og ført store kriger. Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du har utøst mye blod på jorden for mine øyne.
9Se, en sønn skal bli født deg; han skal være en fredens mann. Jeg vil gi ham ro for alle hans fiender rundt omkring. For Salomo skal han hete, og fred og ro vil jeg gi Israel i hans dager.
10Han skal bygge et hus for mitt navn. Han skal være min sønn, og jeg vil være hans far. Jeg vil grunnfeste tronen for hans kongedømme over Israel til evig tid.
11Nå, min sønn, må Herren være med deg, så du lykkes og bygger huset for Herren din Gud, slik han har talt om deg.
5Juda og Israel bodde trygt, hver under sin vinstokk og sitt fikentre, fra Dan og helt til Beersjeba, alle Salomos dager.
4«Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Det er ikke du som skal bygge et hus for meg å bo i.»
2Kong David reiste seg og sa: Hør på meg, mine brødre og mitt folk! Jeg hadde i hjertet å bygge et hus, et hvilested for paktkisten, Herrens pakt, og en fotskammel for vår Guds føtter; jeg hadde gjort forberedelser for å bygge.
3Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en krigsmann og har utøst blod.
10Herren har oppfylt det ordet han talte: Jeg er trådt i min far Davids sted og sitter på Israels trone, slik Herren sa, og jeg har bygd huset for Herrens navn, Israels Gud.
10«Fra den tiden jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg kuet alle fiendene dine. Og jeg har fortalt deg at Herren vil bygge deg et hus.»
11«Når dine dager er til ende og du går til dine fedre, vil jeg reise opp din ætt etter deg, en som kommer fra dine sønner, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.»
12«Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil grunnfeste tronen hans til evig tid.»
13«Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min miskunn skal jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg.»
11«Og fra den dagen jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg gitt deg ro fra alle dine fiender. Herren kunngjør for deg at Herren vil bygge deg et hus.»
12«Når dine dager er fulle, og du legger deg til hvile hos dine fedre, vil jeg reise opp etter deg din ætt, han som skal utgå fra ditt eget legeme, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.»
13«Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil stadfeste hans trone til evig tid.»
6Han sa til meg: Din sønn Salomo, han skal bygge huset mitt og forgårdene mine; ham har jeg utvalgt til å være sønn for meg, og jeg vil være far for ham.
5«Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skulle du bygge et hus for meg, for at jeg kan bo der?»
12Men i dine dager vil jeg ikke gjøre det, for din far Davids skyld. Fra din sønns hånd vil jeg rive det.
3Dessuten ti fete okser og tjue beiteokser og hundre sauer, foruten hjort, gaseller, rådyr og godt gjødd fjørfe.
18Men skulle Gud virkelig bo hos menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg – hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
27«For du, Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener: ‘Jeg vil bygge et hus for deg.’ Derfor fant din tjener mot til å be denne bønnen til deg.»
2Men jeg har bygd et hus som bolig for deg, et sted der du skal bo til evig tid.
6Send meg nå en kyndig mann som kan arbeide i gull, sølv, bronse, jern, purpur, karmosin og blått, som kan skjære ut utsmykninger, sammen med de kyndige mennene som er hos meg i Juda og Jerusalem, som min far David har forberedt.
11Da kom Herrens ord til Salomo:
12Dette huset som du bygger: Hvis du vandrer etter mine forskrifter, gjør etter mine lover og holder alle mine bud og følger dem, vil jeg stadfeste det ordet jeg talte til David, din far.
38Hvis du nå hører på alt jeg befaler deg, og går på mine veier, gjør det som er rett i mine øyne og holder mine forskrifter og bud slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg. Jeg vil bygge et varig hus for deg, slik jeg bygde for David, og jeg vil gi deg Israel.
10Se nå: Herren har utvalgt deg til å bygge et hus til helligdom. Vær sterk og gjør det!
1Kongen David sa til hele forsamlingen: «Salomo, min sønn, den ene som Gud har utvalgt, er ung og uerfaren, og arbeidet er stort; for borgen er ikke for mennesker, men for Herren Gud.»
25«For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener funnet mot til å be for ditt ansikt.»
27Men skulle Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen, ja himlenes himmel, kan ikke romme deg; hvor mye mindre da dette huset som jeg har bygd!
16Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener, min far David, det du lovte ham: Det skal ikke mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner passer på sin vei og vandrer etter min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.
13Jeg har sannelig bygd deg et hus til bolig, et fast sted der du kan bo til evig tid.
16«Ditt hus og ditt kongerike skal stå fast for alltid foran deg; din trone skal være grunnfestet til evig tid.»
47Men det var Salomo som bygde ham et hus.
11HERREN har sverget David en trofast ed, han går ikke tilbake på den: En av dine etterkommere vil jeg sette på din trone.
5da vil jeg stadfeste tronen for ditt kongedømme over Israel til evig tid, slik jeg talte til David, din far: Det skal ikke mangle en mann av din slekt på Israels trone.
6«I all den tid jeg gikk omkring med hele Israel, sa jeg da et eneste ord til noen av Israels dommere som jeg satte til å vokte mitt folk, og spurte: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?»
5Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av Egypt, har jeg ikke valgt ut noen by blant alle Israels stammer for å bygge et hus så mitt navn skulle være der, og jeg har ikke valgt ut noen mann til å være fyrste over mitt folk Israel.
8Dra opp i fjellet, hent tømmer og bygg huset, så vil jeg ha velbehag i det og bli æret, sier Herren.