1 Kongebok 11:12
Men i dine dager vil jeg ikke gjøre det, for din far Davids skyld. Fra din sønns hånd vil jeg rive det.
Men i dine dager vil jeg ikke gjøre det, for din far Davids skyld. Fra din sønns hånd vil jeg rive det.
Likevel, i dine dager vil jeg ikke gjøre det for Davids, din fars, skyld, men jeg vil rive det ut av din sønns hånd.
Likevel vil jeg ikke gjøre det i dine dager for din far Davids skyld; fra din sønns hånd vil jeg rive det bort.
Men i dine dager vil jeg ikke gjøre det, for din far Davids skyld. Fra din sønnens hand vil jeg rive det.
Men for din far Davids skyld vil jeg ikke gjøre dette i dine dager; jeg vil rive det ut av hånden på din sønn.
Dog, i dine dager vil jeg ikke gjøre det for din far Davids skyld, men jeg vil rive det ut av din sønns hånd.
Likevel, i dine dager vil jeg ikke gjøre det for din far David; men jeg vil ta det fra din sønns hånd.
Men jeg vil ikke gjøre det i dine dager, for din far Davids skyld; jeg vil rive det fra din sønns hånd.
Men for din far Davids skyld vil jeg ikke gjøre dette i din levetid; jeg vil rive det ut av din sønns hånd.
Likevel vil jeg ikke gjøre det i dine dager, for din far Davids skyld, men jeg vil rive det ut av din sønns hånd.
Men i dine dager vil jeg ikke gjøre det for din fars, Davids, skyld; jeg vil rive det fra din sønns hender.
Likevel vil jeg ikke gjøre det i dine dager, for din far Davids skyld, men jeg vil rive det ut av din sønns hånd.
‘Likevel skal jeg ikke gjøre det i dine dager for din far Davids skyld, men jeg vil rive det fra din sønn.’
'Nevertheless, for the sake of David your father, I will not do it during your lifetime. I will tear it out of the hand of your son.'
Men for din far Davids skyld skal jeg ikke gjøre det i dine dager. Jeg vil rive det ut av hendene på din sønn.
Dog vil jeg ikke gjøre det i dine Dage for Davids, din Faders, Skyld; af din Søns Haand vil jeg rive det.
Notwithstanding in thy days I will not do it for David thy father's sake: but I will rend it out of the hand of thy son.
Men i dine dager vil jeg ikke gjøre det for din far Davids skyld, men jeg vil rive det ut av din sønns hånd.
Nevertheless in your days I will not do it for David your father's sake: but I will tear it out of the hand of your son.
Notwithstanding in thy days I will not do it for David thy father's sake: but I will rend it out of the hand of thy son.
Men for din far Davids skyld vil jeg ikke gjøre det i dine dager; men jeg skal rive det ut av hånden på din sønn.
Men i din levetid vil Jeg ikke gjøre det, for din far Davids skyld; Jeg vil rive det ut av din sønns hånd.
Men for din far Davids skyld vil jeg ikke gjøre det i dine dager; jeg vil rive det ut av din sønns hånd.
Jeg skal ikke gjøre det i din levetid, på grunn av din far David, men jeg skal rive det fra din sønn.
Neruertheles in yi tyme will I not do it, for thy father Dauids sake, but from the hande of thy sonne wyl I plucke it.
Notwithstanding in thy dayes I will not doe it, because of Dauid thy father, but I will rent it out of the hand of thy sonne:
Notwithstanding, in thy dayes I will not do it, because of Dauid thy father: but wil take it fro the hand of thy sonne.
Notwithstanding in thy days I will not do it for David thy father's sake: [but] I will rend it out of the hand of thy son.
Notwithstanding in your days I will not do it, for David your father's sake: but I will tear it out of the hand of your son.
`Only, in thy days I do it not, for the sake of David thy father; out of the hand of thy son I rend it;
Notwithstanding in thy days I will not do it, for David thy father's sake: but I will rend it out of the hand of thy son.
Notwithstanding in thy days I will not do it, for David thy father's sake: but I will rend it out of the hand of thy son.
I will not do it in your life-time, because of your father David, but I will take it from your son.
Notwithstanding I will not do it in your days, for David your father's sake; but I will tear it out of the hand of your son.
However, for your father David’s sake I will not do this while you are alive. I will tear it away from your son’s hand instead.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Likevel skal jeg ikke rive hele riket. Én stamme vil jeg gi din sønn, for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har valgt.
11Da sa Herren til Salomo: Fordi dette har hendt med deg, og du ikke har holdt min pakt og mine forskrifter som jeg påla deg, skal jeg rive riket fra deg og gi det til en av dine tjenere.
34Likevel vil jeg ikke ta hele riket fra ham; jeg lar ham være fyrste så lenge han lever, for min tjener Davids skyld, ham jeg har valgt, han som holdt mine bud og forskrifter.
35Men riket vil jeg ta fra sønnen hans og gi deg – ti stammer.
36Hans sønn vil jeg gi én stamme, for at min tjener David alltid skal ha en lampe for mitt ansikt i Jerusalem, den byen jeg har valgt for å la mitt navn være der.
37Deg vil jeg ta, og du skal være konge over Israel; du skal få råde over alt det du ønsker deg.
38Hvis du nå hører på alt jeg befaler deg, og går på mine veier, gjør det som er rett i mine øyne og holder mine forskrifter og bud slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg. Jeg vil bygge et varig hus for deg, slik jeg bygde for David, og jeg vil gi deg Israel.
39Slik vil jeg ydmyke Davids ætt for dette, men ikke for alltid.
31Så sa han til Jeroboam: Ta ti stykker! For så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg river riket ut av Salomos hånd og gir deg ti stammer.
32Men én stamme skal han ha, for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har valgt ut blant alle Israels stammer.
9Likevel er det ikke du som skal bygge huset; din sønn, han som skal utgå av dine egne lender, han skal bygge huset for mitt navn.
11HERREN har sverget David en trofast ed, han går ikke tilbake på den: En av dine etterkommere vil jeg sette på din trone.
10«Fra den tiden jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg kuet alle fiendene dine. Og jeg har fortalt deg at Herren vil bygge deg et hus.»
11«Når dine dager er til ende og du går til dine fedre, vil jeg reise opp din ætt etter deg, en som kommer fra dine sønner, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.»
12«Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil grunnfeste tronen hans til evig tid.»
13«Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min miskunn skal jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg.»
14«Jeg vil la ham stå fast i mitt hus og i mitt rike til evig tid, og tronen hans skal stå fast til evig tid.»
19Men det er ikke du som skal bygge huset. Din sønn, han som skal utgå fra dine lender, han skal bygge huset for mitt navn.
31Se, dager kommer da jeg skal hogge av din arm og din fars hus’ arm, så det ikke lenger finnes en gammel mann i ditt hus.
32Du skal se nød ved min bolig, tross alt det gode han gjør mot Israel; og det skal aldri finnes en gammel mann i ditt hus.
17Herren har gjort som han talte gjennom meg: Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
18så vil jeg stadfeste tronen for ditt kongedømme, slik jeg sluttet pakt med din far David og sa: Hos deg skal det aldri mangle en mann som hersker i Israel.
5da vil jeg stadfeste tronen for ditt kongedømme over Israel til evig tid, slik jeg talte til David, din far: Det skal ikke mangle en mann av din slekt på Israels trone.
12«Når dine dager er fulle, og du legger deg til hvile hos dine fedre, vil jeg reise opp etter deg din ætt, han som skal utgå fra ditt eget legeme, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.»
13«Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil stadfeste hans trone til evig tid.»
14«Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Når han gjør urett, vil jeg refse ham med menneskers stav og med slag fra menneskenes barn.»
15«Men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik jeg lot den vike fra Saul, som jeg tok bort fra deg.»
10Han skal bygge et hus for mitt navn. Han skal være min sønn, og jeg vil være hans far. Jeg vil grunnfeste tronen for hans kongedømme over Israel til evig tid.
28Samuel sa til ham: I dag har Herren revet kongedømmet over Israel fra deg og gitt det til din neste, en som er bedre enn deg.
8og fordi jeg rev riket fra Davids hus og ga det til deg, men du ikke var som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte og bare gjorde det som var rett i mine øyne,
30slik vil jeg gjøre i dag som jeg har sverget for deg ved Herren, Israels Gud: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted.»
16Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener, min far David, det du lovte ham: Det skal ikke mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner passer på sin vei og vandrer etter min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.
11Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke reise seg mot deg fra ditt eget hus. Jeg tar dine koner for øynene dine og gir dem til din neste, og han skal ligge med dine koner i fullt dagslys.
4Da vil Herren oppfylle det ordet han talte om meg: ‘Hvis dine sønner tar vare på sin vei og vandrer trofast for mitt ansikt av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av deg på Israels trone.’
7Men Herren ville ikke ødelegge Davids hus for pakten han hadde sluttet med David, og etter det han hadde sagt: å gi ham og hans sønner en lampe for alltid.
21da skal også min pakt med min tjener David brytes, så han ikke har en sønn som sitter på hans trone, og likeledes min pakt med de levittiske prestene, mine tjenere.
19Men Herren ville ikke ødelegge Juda for Davids, sin tjeners, skyld; han hadde sagt at han ville gi ham et lys for hans etterkommere til alle tider.
10å ta kongedømmet bort fra Sauls hus og sette Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.
33da vil jeg straffe deres overtredelse med staven og deres skyld med slag.
34Men min miskunn tar jeg ikke fra ham, og jeg svikter ikke min trofasthet.
6Han sa til meg: Din sønn Salomo, han skal bygge huset mitt og forgårdene mine; ham har jeg utvalgt til å være sønn for meg, og jeg vil være far for ham.
7Jeg vil stadfeste hans kongedømme til evig tid, hvis han holder fast ved å gjøre mine bud og mine lover, slik som i dag.
21Ellers, når min herre kongen går til hvile hos sine fedre, blir jeg og min sønn Salomo regnet som lovbrytere.
11Jeg ga deg en konge i min vrede, og jeg tok ham bort i min harme.
15Ta heller aldri din miskunn bort fra mitt hus til evig tid, heller ikke når HERREN utrydder hver mann av Davids fiender fra jorden.»
25Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du lovte ham da du sa: Det skal aldri mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner tar vare på sin vei, så de vandrer for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.
5Skulle dere ikke vite at Herren, Israels Gud, har gitt David kongedømmet over Israel for alltid, ham og sønnene hans, ved en saltpakt?
17For så sier Herren: Det skal aldri mangle en mann av Davids ætt som sitter på tronen for Israels hus.
30Så sier Herren: Skriv denne mannen opp som barnløs, en mann som ikke vil ha lykken med seg i sine dager. For ingen av hans etterkommere skal lykkes i å sitte på Davids trone og igjen herske i Juda.
14«Herren skal reise opp for seg en konge over Israel som skal utrydde Jeroboams hus. Det skal skje i dag – ja, nå!»