2 Krønikebok 21:7
Men Herren ville ikke ødelegge Davids hus for pakten han hadde sluttet med David, og etter det han hadde sagt: å gi ham og hans sønner en lampe for alltid.
Men Herren ville ikke ødelegge Davids hus for pakten han hadde sluttet med David, og etter det han hadde sagt: å gi ham og hans sønner en lampe for alltid.
Likevel ville Herren ikke ødelegge Davids hus, fordi han hadde sluttet en pakt med David og lovet å gi ham og hans sønner en lampe for alltid.
Men Herren ville ikke ødelegge Davids hus for pakten han hadde sluttet med David. Han hadde jo lovet å gi ham og hans sønner en lampe til alle tider.
Men HERREN ville ikke ødelegge Davids hus på grunn av den pakten han hadde sluttet med David, og fordi han hadde lovt å gi ham og hans sønner et lys for alltid.
Likevel ville ikke Herren ødelegge Davids hus på grunn av pakten han hadde inngått med David. Han hadde lovet å gi en lampe til David og hans etterkommere for alltid.
Men Herren ville ikke ødelegge Davids hus, på grunn av pakten Han hadde gjort med David, og ettersom Han hadde lovet å gi ham og hans sønner et lys for alltid.
Likevel ville ikke Herren ødelegge huset til David, på grunn av den pakt han hadde inngått med David, og hans løfte om å gi et lys til ham og hans sønner for alltid.
Men Herren ville ikke ødelegge Davids hus, på grunn av pakten han hadde med David, fordi han hadde lovet å gi ham og hans etterkommere et lys for alltid.
Men Herren ville ikke ødelegge Davids hus for pakts skyld som Han hadde inngått med David, slik at Han lovet å gi ham og hans sønner en lampe alle dager.
Men Herren ville ikke ødelegge Davids hus på grunn av pakten Han hadde inngått med David, slik Han hadde lovet å gi ham og hans sønner et varig lys.
Men Herren ville ikke utslette Davids hus, på grunn av den pakt han hadde inngått med David og løftet at han skulle gi ham og hans etterkommere et evig lys.
Men Herren ville ikke ødelegge Davids hus på grunn av pakten Han hadde inngått med David, slik Han hadde lovet å gi ham og hans sønner et varig lys.
Men Herren ville ikke ødelegge Davids hus på grunn av pakten han hadde inngått med David, og fordi han hadde lovet å gi ham et lys og hans etterkommere for alltid.
But the Lord was not willing to destroy the house of David because of the covenant He had made with David, promising to give him and his descendants a lasting lamp.
Men Herren ville ikke ødelegge Davids hus på grunn av pakten han hadde inngått med David, og fordi han hadde lovet å gi ham og hans etterkommere et lys for alltid.
Dog vilde Herren ikke fordærve Davids Huus, for den Pagts Skyld, som han havde gjort med David, og saasom han havde sagt, at han vilde give ham og hans Børn et Lys alle Dage.
Howbeit the LORD would not destroy the house of David, because of the covenant that he had made with David, and as he promised to give a light to him and to his sons for ever.
Likevel ville ikke Herren ødelegge Davids hus på grunn av pakten han hadde gjort med David, og fordi han hadde lovet å gi ham og hans sønner et lys for evig.
However, the LORD would not destroy the house of David because of the covenant He had made with David, and as He promised to give a lamp to him and to his sons forever.
Howbeit the LORD would not destroy the house of David, because of the covenant that he had made with David, and as he promised to give a light to him and to his sons for ever.
Men Herren ville ikke ødelegge Davids hus på grunn av den pakten han hadde inngått med David, og fordi han hadde lovet å gi ham en lampe og hans etterkommere for alltid.
Men Herren ville ikke ødelegge Davids hus på grunn av pakten han hadde inngått med David, og som han hadde sagt, at han ville gi ham en lampe, og hans sønner, alle dager.
Men Herren ville ikke ødelegge Davids hus på grunn av pakten han hadde inngått med David, og som et løfte om å gi ham og hans barn en lys framtid for alltid.
Men Herren ville ikke ødelegge Davids hus på grunn av pakten han hadde inngått med David, da han sa at han skulle gi ham og hans sønner et lys for alltid.
Neuertheles ye LORDE wolde not destroie the house of Dauid, for the couenauntes sake, which he made wt Dauid, and acordinge as he had sayde, yt he wolde geue him and his children a lanterne for euermore.
Howbeit the Lord would not destroy the house of Dauid, because of the couenant that he had made with Dauid, and because he had promised to giue a light to him, and to his sonnes for euer.
Howbeit the Lord woulde not destroy the house of Dauid, because of the couenaunt that he had made with Dauid, as he promised to geue a light to hym and to his sonnes for euer.
Howbeit the LORD would not destroy the house of David, because of the covenant that he had made with David, and as he promised to give a light to him and to his sons for ever.
However Yahweh would not destroy the house of David, because of the covenant that he had made with David, and as he promised to give a lamp to him and to his children always.
and Jehovah hath not been willing to destroy the house of David, for the sake of the covenant that He made with David, and as He had said to give to him a lamp, and to his sons -- all the days.
Howbeit Jehovah would not destroy the house of David, because of the covenant that he had made with David, and as he promised to give a lamp to him and to his children alway.
Howbeit Jehovah would not destroy the house of David, because of the covenant that he had made with David, and as he promised to give a lamp to him and to his children alway.
But it was not the Lord's purpose to send destruction on the family of David, because of the agreement he had made with David, when he said he would give to him and to his sons a light for ever.
However Yahweh would not destroy the house of David, because of the covenant that he had made with David, and as he promised to give a lamp to him and to his children always.
But the LORD was unwilling to destroy David’s dynasty because of the promise he had made to give David a perpetual dynasty.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Men Herren ville ikke ødelegge Juda for Davids, sin tjeners, skyld; han hadde sagt at han ville gi ham et lys for hans etterkommere til alle tider.
4Men for Davids skyld gav Herren hans Gud ham en lampe i Jerusalem ved å la hans sønn bli konge etter ham og ved å la Jerusalem bestå.
5For David gjorde det som var rett i Herrens øyne og vek ikke av fra noe av det han hadde befalt ham, alle hans levedager, bare i saken med Uria, hetitten.
18så vil jeg stadfeste tronen for ditt kongedømme, slik jeg sluttet pakt med din far David og sa: Hos deg skal det aldri mangle en mann som hersker i Israel.
17For så sier Herren: Det skal aldri mangle en mann av Davids ætt som sitter på tronen for Israels hus.
15Du har holdt det du lovte din tjener, min far David. Med din munn talte du, og med din hånd har du fullført det, slik det er i dag.
16Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener, min far David, det du lovte ham: Det skal ikke mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner passer på sin vei og vandrer etter min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.
24Du har holdt det du lovte din tjener, min far David. Det du talte til ham med din munn, har du oppfylt med din hånd, slik det er i dag.
25Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du lovte ham da du sa: Det skal aldri mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner tar vare på sin vei, så de vandrer for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.
34Likevel vil jeg ikke ta hele riket fra ham; jeg lar ham være fyrste så lenge han lever, for min tjener Davids skyld, ham jeg har valgt, han som holdt mine bud og forskrifter.
36Hans sønn vil jeg gi én stamme, for at min tjener David alltid skal ha en lampe for mitt ansikt i Jerusalem, den byen jeg har valgt for å la mitt navn være der.
4Da vil Herren oppfylle det ordet han talte om meg: ‘Hvis dine sønner tar vare på sin vei og vandrer trofast for mitt ansikt av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av deg på Israels trone.’
38Hvis du nå hører på alt jeg befaler deg, og går på mine veier, gjør det som er rett i mine øyne og holder mine forskrifter og bud slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg. Jeg vil bygge et varig hus for deg, slik jeg bygde for David, og jeg vil gi deg Israel.
39Slik vil jeg ydmyke Davids ætt for dette, men ikke for alltid.
15«Men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik jeg lot den vike fra Saul, som jeg tok bort fra deg.»
16«Ditt hus og ditt kongerike skal stå fast for alltid foran deg; din trone skal være grunnfestet til evig tid.»
11HERREN har sverget David en trofast ed, han går ikke tilbake på den: En av dine etterkommere vil jeg sette på din trone.
12Hvis sønnene dine holder min pakt og disse lovbudene som jeg vil lære dem, skal også deres sønner sitte på din trone til evig tid.
5da vil jeg stadfeste tronen for ditt kongedømme over Israel til evig tid, slik jeg talte til David, din far: Det skal ikke mangle en mann av din slekt på Israels trone.
7Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, på grunn av den ed ved Herren som var mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
7Jeg vil stadfeste hans kongedømme til evig tid, hvis han holder fast ved å gjøre mine bud og mine lover, slik som i dag.
11«Når dine dager er til ende og du går til dine fedre, vil jeg reise opp din ætt etter deg, en som kommer fra dine sønner, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.»
12«Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil grunnfeste tronen hans til evig tid.»
13«Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min miskunn skal jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg.»
14«Jeg vil la ham stå fast i mitt hus og i mitt rike til evig tid, og tronen hans skal stå fast til evig tid.»
13«Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil stadfeste hans trone til evig tid.»
5Skulle dere ikke vite at Herren, Israels Gud, har gitt David kongedømmet over Israel for alltid, ham og sønnene hans, ved en saltpakt?
25«Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har talt.»
26«Da skal ditt navn bli stort til evig tid, så en sier: ‘Herren, Allhærs Gud, er Gud over Israel.’ Og din tjener Davids hus skal stå fast for ditt ansikt.»
15Ta heller aldri din miskunn bort fra mitt hus til evig tid, heller ikke når HERREN utrydder hver mann av Davids fiender fra jorden.»
21da skal også min pakt med min tjener David brytes, så han ikke har en sønn som sitter på hans trone, og likeledes min pakt med de levittiske prestene, mine tjenere.
12Men i dine dager vil jeg ikke gjøre det, for din far Davids skyld. Fra din sønns hånd vil jeg rive det.
13Likevel skal jeg ikke rive hele riket. Én stamme vil jeg gi din sønn, for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har valgt.
7Han satte det utskårne Asjera-bildet som han hadde laget, i huset, om hvilket Herren hadde sagt til David og hans sønn Salomo: I dette huset og i Jerusalem, som jeg har valgt ut blant alle Israels stammer, vil jeg sette mitt navn til evig tid.
45Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal stå fast for Herrens ansikt til evig tid.»
21Og nå, se, jeg vet at du skal bli konge, og at Israels kongedømme skal bli grunnfestet i din hånd.
35Jeg bryter ikke min pakt, og det som gikk over mine lepper, det endrer jeg ikke.
36Én gang har jeg svoret ved min hellighet: Jeg vil ikke lyve for David.
3Hele forsamlingen sluttet pakt i Guds hus med kongen. Han sa til dem: Se, kongesønnen skal være konge, slik Herren har talt om Davids sønner.
10Han skal bygge et hus for mitt navn. Han skal være min sønn, og jeg vil være hans far. Jeg vil grunnfeste tronen for hans kongedømme over Israel til evig tid.
19«Og dette var lite i dine øyne, Herre Gud; du har også talt om din tjeners hus langt fram i tid. Dette er menneskets lov, Herre Gud.»
30Så sier Herren: Skriv denne mannen opp som barnløs, en mann som ikke vil ha lykken med seg i sine dager. For ingen av hans etterkommere skal lykkes i å sitte på Davids trone og igjen herske i Juda.
25De skal bo i landet som jeg ga min tjener Jakob, der fedrene deres bodde. De, barna deres og barnebarna deres, skal bo der til evig tid. Og David, min tjener, skal være deres fyrste til evig tid.
23«Og nå, Herre, må det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid; gjør som du har talt.»
28Også jeg gjør ham til den førstefødte, den høyeste blant jordens konger.
14Dette var for at riket skulle være lavt, så det ikke løftet seg, men holdt hans pakt og bestå.
11«Og fra den dagen jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg gitt deg ro fra alle dine fiender. Herren kunngjør for deg at Herren vil bygge deg et hus.»
8og fordi jeg rev riket fra Davids hus og ga det til deg, men du ikke var som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte og bare gjorde det som var rett i mine øyne,
33da vil jeg straffe deres overtredelse med staven og deres skyld med slag.
17Der lar jeg et horn spire fram for David, jeg har gjort i stand en lampe for min salvede.