1 Kongebok 11:36
Hans sønn vil jeg gi én stamme, for at min tjener David alltid skal ha en lampe for mitt ansikt i Jerusalem, den byen jeg har valgt for å la mitt navn være der.
Hans sønn vil jeg gi én stamme, for at min tjener David alltid skal ha en lampe for mitt ansikt i Jerusalem, den byen jeg har valgt for å la mitt navn være der.
Til hans sønn vil jeg gi én stamme, for at min tjener David alltid skal ha en lampe for mitt ansikt i Jerusalem, byen som jeg har utvalgt for å sette mitt navn der.
Til hans sønn vil jeg gi én stamme, for at min tjener David alltid skal ha en lampe for mitt ansikt i Jerusalem, byen jeg har valgt for å sette mitt navn der.
Hans sønn vil jeg gi en stamme, så min tjener David alltid må ha et lys for mitt ansikt i Jerusalem, den byen jeg har utvalgt for å la mitt navn bo der.
Til hans sønn vil jeg gi én stamme, slik at min tjener David alltid skal ha en lampe foran meg i Jerusalem, den byen jeg har utvalgt for å sette mitt navn der.
Og til hans sønn vil jeg gi en stamme, for at min tjener David alltid kan ha en lampe foran meg i Jerusalem, den byen jeg har utvalgt for å sette mitt navn der.
Og til hans sønn vil jeg gi én stamme, for at David, min tjener, kan ha en lampe alltid foran meg i Jerusalem, byen som jeg har valgt ut til å sette mitt navn der.
Og jeg vil gi sønnen hans én stamme, slik at min tjener David alltid kan ha en lampe for mitt ansikt i Jerusalem, byen jeg har valgt, for å sette mitt navn der.
Hans sønn vil jeg gi én stamme for at min tjener David alltid skal ha en lampe foran meg i Jerusalem, byen jeg har utvalgt for å la mitt navn bo der.
Og til hans sønn vil jeg gi en stamme, så min tjener David alltid skal ha et lys for mitt åsyn i Jerusalem, den byen jeg har valgt å sette mitt navn der.
Og til hans sønn skal jeg gi én stamme, for at min tjener David alltid skal ha et lys foran meg i Jerusalem, den byen jeg har utvalgt for å bære mitt navn.
Og til hans sønn vil jeg gi en stamme, så min tjener David alltid skal ha et lys for mitt åsyn i Jerusalem, den byen jeg har valgt å sette mitt navn der.
‘Hans sønn vil jeg gi én stamme, slik at min tjener David alltid kan ha en lysestake foran meg i Jerusalem, den byen jeg har utvalgt for å sette mitt navn der.’
'But to his son, I will give one tribe, so that My servant David may always have a lamp before Me in Jerusalem, the city I have chosen for Myself to put My name there.'
Hans sønn vil jeg gi én stamme, slik at min tjener David alltid kan ha en lampe foran meg i Jerusalem, den byen jeg har utvalgt for å sette mitt navn der.
Og jeg vil give hans Søn een Stamme, paa det David, min Tjener, skal alle Dage have et Lys for mit Ansigt i Jerusalem, den Stad, som jeg udvalgte mig, at sætte mit Navn der.
And unto his son will I give one tribe, that David my servant may have a light alway before me in Jerusalem, the city which I have chosen me to put my name there.
Og til hans sønn vil jeg gi én stamme, slik at min tjener David alltid kan ha et lys for mitt åsyn i Jerusalem, byen jeg har utvalgt for å sette mitt navn der.
And to his son I will give one tribe, that David my servant may always have a lamp before me in Jerusalem, the city which I have chosen for myself to put my name there.
And unto his son will I give one tribe, that David my servant may have a light alway before me in Jerusalem, the city which I have chosen me to put my name there.
Til hans sønn vil jeg gi én stamme, så Davids min tjener kan ha en lampe alltid for mitt åsyn i Jerusalem, byen som jeg har utvalgt å sette mitt navn der.
Hans sønn vil Jeg gi en stamme, for at Min tjener David alltid skal ha en lampe foran Meg i Jerusalem, den byen Jeg har utvalgt for å sette Mitt navn der.
Hans sønn vil jeg gi én stamme, slik at min tjener David alltid har en lampe brennende for meg i Jerusalem, byen jeg har valgt for å sette mitt navn der.
Og én stamme vil jeg gi til hans sønn, for at min tjener David alltid skal ha en lampe for mitt åsyn i Jerusalem, den byen jeg har valgt for å sette mitt navn der.
and one vnto his sonne, that Dauid my seruaunt maye allwaye haue a lanterne before me in the cite of Ierusalem, which I haue chosen, that I maye set my name there.
And vnto his sonne will I giue one tribe, that Dauid my seruant may haue a light alway before me in Ierusalem the citie, which I haue chosen me, to put my Name there.
And vnto his sonne will I geue one tribe, that Dauid my seruaut may haue a light alway before me in Hierusalem, the citie which I haue chosen me to put my name there.
And unto his son will I give one tribe, that David my servant may have a light alway before me in Jerusalem, the city which I have chosen me to put my name there.
To his son will I give one tribe, that David my servant may have a lamp always before me in Jerusalem, the city which I have chosen me to put my name there.
and to his son I give one tribe, for there being a lamp to David My servant all the days before Me in Jerusalem, the city that I have chosen to Myself to put My name there.
And unto his son will I give one tribe, that David my servant may have a lamp alway before me in Jerusalem, the city which I have chosen me to put my name there.
And unto his son will I give one tribe, that David my servant may have a lamp alway before me in Jerusalem, the city which I have chosen me to put my name there.
And one tribe I will give to his son, so that David my servant may have a light for ever burning before me in Jerusalem, the town which I have made mine to put my name there.
To his son will I give one tribe, that David my servant may have a lamp always before me in Jerusalem, the city which I have chosen me to put my name there.
I will leave his son one tribe so my servant David’s dynasty may continue to serve me in Jerusalem, the city I have chosen as my home.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Men én stamme skal han ha, for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har valgt ut blant alle Israels stammer.
12Men i dine dager vil jeg ikke gjøre det, for din far Davids skyld. Fra din sønns hånd vil jeg rive det.
13Likevel skal jeg ikke rive hele riket. Én stamme vil jeg gi din sønn, for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har valgt.
34Likevel vil jeg ikke ta hele riket fra ham; jeg lar ham være fyrste så lenge han lever, for min tjener Davids skyld, ham jeg har valgt, han som holdt mine bud og forskrifter.
35Men riket vil jeg ta fra sønnen hans og gi deg – ti stammer.
5Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av Egypt, har jeg ikke valgt ut noen by blant alle Israels stammer for å bygge et hus så mitt navn skulle være der, og jeg har ikke valgt ut noen mann til å være fyrste over mitt folk Israel.
6Men jeg har utvalgt Jerusalem for at mitt navn skal være der, og jeg har utvalgt David til å være konge over mitt folk Israel.
7Det lå på min far Davids hjerte å bygge et hus for Herrens navn, Israels Gud.
4Men for Davids skyld gav Herren hans Gud ham en lampe i Jerusalem ved å la hans sønn bli konge etter ham og ved å la Jerusalem bestå.
16Fra den dagen jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, valgte jeg ikke ut noen by blant alle Israels stammer til å bygge et hus der mitt navn skulle være, men jeg valgte David til å være over mitt folk Israel.
37Deg vil jeg ta, og du skal være konge over Israel; du skal få råde over alt det du ønsker deg.
38Hvis du nå hører på alt jeg befaler deg, og går på mine veier, gjør det som er rett i mine øyne og holder mine forskrifter og bud slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg. Jeg vil bygge et varig hus for deg, slik jeg bygde for David, og jeg vil gi deg Israel.
39Slik vil jeg ydmyke Davids ætt for dette, men ikke for alltid.
5da vil jeg stadfeste tronen for ditt kongedømme over Israel til evig tid, slik jeg talte til David, din far: Det skal ikke mangle en mann av din slekt på Israels trone.
17Der lar jeg et horn spire fram for David, jeg har gjort i stand en lampe for min salvede.
7Men Herren ville ikke ødelegge Davids hus for pakten han hadde sluttet med David, og etter det han hadde sagt: å gi ham og hans sønner en lampe for alltid.
24Min tjener David skal være konge over dem, og de skal alle ha én hyrde. De skal vandre etter mine lover, holde mine forskrifter og gjøre etter dem.
25De skal bo i landet som jeg ga min tjener Jakob, der fedrene deres bodde. De, barna deres og barnebarna deres, skal bo der til evig tid. Og David, min tjener, skal være deres fyrste til evig tid.
4Likevel valgte Herren, Israels Gud, meg av hele min fars hus til å være konge over Israel for alltid. For Juda valgte han til fyrste, og i Judas hus min fars hus; og blant min fars sønner fant han behag i meg og gjorde meg til konge over hele Israel.
5Av alle mine sønner – Herren har gitt meg mange sønner – valgte han min sønn Salomo til å sitte på Herrens kongedømmes trone over Israel.
6Han sa til meg: Din sønn Salomo, han skal bygge huset mitt og forgårdene mine; ham har jeg utvalgt til å være sønn for meg, og jeg vil være far for ham.
7Jeg vil stadfeste hans kongedømme til evig tid, hvis han holder fast ved å gjøre mine bud og mine lover, slik som i dag.
16Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener, min far David, det du lovte ham: Det skal ikke mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner passer på sin vei og vandrer etter min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.
18så vil jeg stadfeste tronen for ditt kongedømme, slik jeg sluttet pakt med din far David og sa: Hos deg skal det aldri mangle en mann som hersker i Israel.
10Han skal bygge et hus for mitt navn. Han skal være min sønn, og jeg vil være hans far. Jeg vil grunnfeste tronen for hans kongedømme over Israel til evig tid.
19Men Herren ville ikke ødelegge Juda for Davids, sin tjeners, skyld; han hadde sagt at han ville gi ham et lys for hans etterkommere til alle tider.
17For så sier Herren: Det skal aldri mangle en mann av Davids ætt som sitter på tronen for Israels hus.
4Da vil Herren oppfylle det ordet han talte om meg: ‘Hvis dine sønner tar vare på sin vei og vandrer trofast for mitt ansikt av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av deg på Israels trone.’
10«Fra den tiden jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg kuet alle fiendene dine. Og jeg har fortalt deg at Herren vil bygge deg et hus.»
11«Når dine dager er til ende og du går til dine fedre, vil jeg reise opp din ætt etter deg, en som kommer fra dine sønner, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.»
12«Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil grunnfeste tronen hans til evig tid.»
13«Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min miskunn skal jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg.»
14«Jeg vil la ham stå fast i mitt hus og i mitt rike til evig tid, og tronen hans skal stå fast til evig tid.»
11HERREN har sverget David en trofast ed, han går ikke tilbake på den: En av dine etterkommere vil jeg sette på din trone.
10å ta kongedømmet bort fra Sauls hus og sette Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.
7«Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge småfeet, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.»
36Én gang har jeg svoret ved min hellighet: Jeg vil ikke lyve for David.
25Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du lovte ham da du sa: Det skal aldri mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner tar vare på sin vei, så de vandrer for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.
35Så skal dere følge etter ham. Han skal komme og sette seg på min trone; han skal være konge i mitt sted. Jeg har utpekt ham til å være fyrste over Israel og Juda.»
16Og nå har jeg utvalgt og helliget dette huset, for at mitt navn skal være der til evig tid. Mine øyne og mitt hjerte skal være der alle dager.
11«Og fra den dagen jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg gitt deg ro fra alle dine fiender. Herren kunngjør for deg at Herren vil bygge deg et hus.»
12«Når dine dager er fulle, og du legger deg til hvile hos dine fedre, vil jeg reise opp etter deg din ætt, han som skal utgå fra ditt eget legeme, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.»
13«Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil stadfeste hans trone til evig tid.»
5For ham har Herren din Gud valgt ut av alle stammene dine til å stå og gjøre tjeneste i Herrens navn, han og sønnene hans, alle dager.
7Han satte den utskårne billedstøtten, avgudsbildet han hadde laget, i Guds hus, om hvilket Gud hadde sagt til David og hans sønn Salomo: «I dette huset og i Jerusalem, som jeg har valgt ut blant alle Israels stammer, vil jeg la mitt navn være til evig tid.
7Han satte det utskårne Asjera-bildet som han hadde laget, i huset, om hvilket Herren hadde sagt til David og hans sønn Salomo: I dette huset og i Jerusalem, som jeg har valgt ut blant alle Israels stammer, vil jeg sette mitt navn til evig tid.
35Jeg vil verge denne byen og berge den for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.»
16«Ditt hus og ditt kongerike skal stå fast for alltid foran deg; din trone skal være grunnfestet til evig tid.»
8«Og nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å være bak småfeet, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.»
5Skulle dere ikke vite at Herren, Israels Gud, har gitt David kongedømmet over Israel for alltid, ham og sønnene hans, ved en saltpakt?