1 Kongebok 11:32

Norsk lingvistic Aug 2025

Men én stamme skal han ha, for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har valgt ut blant alle Israels stammer.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 11:13 : 13 Likevel skal jeg ikke rive hele riket. Én stamme vil jeg gi din sønn, for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har valgt.
  • 1 Kong 12:20-21 : 20 Da hele Israel fikk høre at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud og kalte ham til forsamlingen, og de gjorde ham til konge over hele Israel. Det var ingen som fulgte Davids hus, unntatt Juda-stammen alene. 21 Rehabeam kom til Jerusalem og samlet hele Judas hus og Benjamin-stammen, hundre og åtti tusen utvalgte krigsmenn, for å kjempe mot Israel og vinne kongedømmet tilbake for Rehabeam, Salomos sønn.
  • 1 Kong 14:21 : 21 Rehabeam, Salomos sønn, ble konge i Juda. Rehabeam var 41 år da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i 17 år – den byen Herren hadde valgt ut blant alle Israels stammer for å sette sitt navn der. Hans mor het Na'ama; hun var ammonitten.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    11Da sa Herren til Salomo: Fordi dette har hendt med deg, og du ikke har holdt min pakt og mine forskrifter som jeg påla deg, skal jeg rive riket fra deg og gi det til en av dine tjenere.

    12Men i dine dager vil jeg ikke gjøre det, for din far Davids skyld. Fra din sønns hånd vil jeg rive det.

    13Likevel skal jeg ikke rive hele riket. Én stamme vil jeg gi din sønn, for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har valgt.

  • 85%

    33For de har forlatt meg og har tilbedt Astarte, sidonernes gudinne, Kemosj, moabittenes gud, og Milkom, ammonittenes gud. De har ikke vandret på mine veier, ikke gjort det som er rett i mine øyne, og ikke holdt mine forskrifter og dommer, slik hans far David gjorde.

    34Likevel vil jeg ikke ta hele riket fra ham; jeg lar ham være fyrste så lenge han lever, for min tjener Davids skyld, ham jeg har valgt, han som holdt mine bud og forskrifter.

    35Men riket vil jeg ta fra sønnen hans og gi deg – ti stammer.

    36Hans sønn vil jeg gi én stamme, for at min tjener David alltid skal ha en lampe for mitt ansikt i Jerusalem, den byen jeg har valgt for å la mitt navn være der.

    37Deg vil jeg ta, og du skal være konge over Israel; du skal få råde over alt det du ønsker deg.

    38Hvis du nå hører på alt jeg befaler deg, og går på mine veier, gjør det som er rett i mine øyne og holder mine forskrifter og bud slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg. Jeg vil bygge et varig hus for deg, slik jeg bygde for David, og jeg vil gi deg Israel.

    39Slik vil jeg ydmyke Davids ætt for dette, men ikke for alltid.

  • 79%

    5Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av Egypt, har jeg ikke valgt ut noen by blant alle Israels stammer for å bygge et hus så mitt navn skulle være der, og jeg har ikke valgt ut noen mann til å være fyrste over mitt folk Israel.

    6Men jeg har utvalgt Jerusalem for at mitt navn skal være der, og jeg har utvalgt David til å være konge over mitt folk Israel.

  • 16Fra den dagen jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, valgte jeg ikke ut noen by blant alle Israels stammer til å bygge et hus der mitt navn skulle være, men jeg valgte David til å være over mitt folk Israel.

  • 31Så sa han til Jeroboam: Ta ti stykker! For så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg river riket ut av Salomos hånd og gir deg ti stammer.

  • 75%

    4Likevel valgte Herren, Israels Gud, meg av hele min fars hus til å være konge over Israel for alltid. For Juda valgte han til fyrste, og i Judas hus min fars hus; og blant min fars sønner fant han behag i meg og gjorde meg til konge over hele Israel.

    5Av alle mine sønner – Herren har gitt meg mange sønner – valgte han min sønn Salomo til å sitte på Herrens kongedømmes trone over Israel.

  • 13For HERREN har utvalgt Sion, han har ønsket det som bolig for seg.

  • 73%

    67Han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efraims stamme.

    68Han valgte Judas stamme, Sions fjell, som han elsker.

  • 20Da hele Israel fikk høre at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud og kalte ham til forsamlingen, og de gjorde ham til konge over hele Israel. Det var ingen som fulgte Davids hus, unntatt Juda-stammen alene.

  • 5For ham har Herren din Gud valgt ut av alle stammene dine til å stå og gjøre tjeneste i Herrens navn, han og sønnene hans, alle dager.

  • 17For så sier Herren: Det skal aldri mangle en mann av Davids ætt som sitter på tronen for Israels hus.

  • 8og fordi jeg rev riket fra Davids hus og ga det til deg, men du ikke var som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte og bare gjorde det som var rett i mine øyne,

  • 10å ta kongedømmet bort fra Sauls hus og sette Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.

  • 4Men for Davids skyld gav Herren hans Gud ham en lampe i Jerusalem ved å la hans sønn bli konge etter ham og ved å la Jerusalem bestå.

  • 7Han satte den utskårne billedstøtten, avgudsbildet han hadde laget, i Guds hus, om hvilket Gud hadde sagt til David og hans sønn Salomo: «I dette huset og i Jerusalem, som jeg har valgt ut blant alle Israels stammer, vil jeg la mitt navn være til evig tid.

  • 7«Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge småfeet, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.»

  • 12For så sier Herren, Allhærs Gud: Etter herlighet har han sendt meg til folkene som plyndrer dere; for den som rører ved dere, rører ved min øyensten.

  • 5da vil jeg stadfeste tronen for ditt kongedømme over Israel til evig tid, slik jeg talte til David, din far: Det skal ikke mangle en mann av din slekt på Israels trone.

  • 7Han satte det utskårne Asjera-bildet som han hadde laget, i huset, om hvilket Herren hadde sagt til David og hans sønn Salomo: I dette huset og i Jerusalem, som jeg har valgt ut blant alle Israels stammer, vil jeg sette mitt navn til evig tid.

  • 26Jeroboam sa i sitt hjerte: Nå vil kongedømmet gå tilbake til Davids hus.

  • 18så vil jeg stadfeste tronen for ditt kongedømme, slik jeg sluttet pakt med din far David og sa: Hos deg skal det aldri mangle en mann som hersker i Israel.

  • 8«Og nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å være bak småfeet, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.»

  • 70%

    24Min tjener David skal være konge over dem, og de skal alle ha én hyrde. De skal vandre etter mine lover, holde mine forskrifter og gjøre etter dem.

    25De skal bo i landet som jeg ga min tjener Jakob, der fedrene deres bodde. De, barna deres og barnebarna deres, skal bo der til evig tid. Og David, min tjener, skal være deres fyrste til evig tid.

  • 4For Herren har utvalgt Jakob for seg, Israel til sin eiendom.

  • 35Jeg vil verge denne byen og berge den for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.»

  • 70Han valgte David, sin tjener, og tok ham bort fra saueinnhegningene.

  • 16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv hos Isais sønn. Til dine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så dro Israel til sine telt.

  • 5Men til det stedet som Herren deres Gud velger ut blant alle stammene deres for å la sitt navn bo der – dit skal dere søke, og dit skal du komme.

  • 2Da sa David: Ingen andre enn levittene skal bære Guds paktkiste; for dem har Herren utvalgt til å bære Herrens paktkiste og til å tjene ham for alltid.

  • 16Etter dem kom det fra alle Israels stammer slike som hadde satt sitt hjerte på å søke Herren, Israels Gud; de kom til Jerusalem for å ofre til Herren, fedrenes Gud.

  • 3De sa: Hvorfor, Herren, Israels Gud, har dette hendt i Israel, at det i dag mangler én stamme i Israel?

  • 34Jeg vil verge denne byen og frelse den for min skyld og for min tjener Davids skyld.

  • 5Skulle dere ikke vite at Herren, Israels Gud, har gitt David kongedømmet over Israel for alltid, ham og sønnene hans, ved en saltpakt?

  • 10«Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante dem, så de får bo der og ikke mer blir uroet; ugjerningsmenn skal ikke lenger plage dem som før.»

  • 25For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro, og han har tatt bolig i Jerusalem for alltid.

  • 22Jeg gjør dem til ett folk i landet, på Israels fjell. Én konge skal være konge for dem alle. De skal ikke lenger være to folk og ikke mer deles i to riker.

  • 12Da forsto David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel og opphøyet hans kongedømme for sitt folk Israels skyld.

  • 15Det var bare dine fedre Herren fattet kjærlighet til, og han elsket dem; etter dem valgte han deres ætt, dere, framfor alle folk, slik det er i dag.