Esekiel 17:14
Dette var for at riket skulle være lavt, så det ikke løftet seg, men holdt hans pakt og bestå.
Dette var for at riket skulle være lavt, så det ikke løftet seg, men holdt hans pakt og bestå.
for at riket skulle være ydmykt og ikke løfte seg opp, men stå ved å holde hans pakt.
Dette for at riket skulle være lavt og ikke løfte seg, men holde pakten og bli stående.
for at riket skulle bli ringe og ikke opphøye seg, men holde hans pakt og bestå.
Dette skjedde for at riget skulle bli ydmykt, ikke reise seg, men holde avtalen og bestå.
Slik at riket kunne bli ydmykt, og ikke løfte seg opp, men ved å holde hans pakt kunne det stå.
Slik at kongeriket kan senkes og ikke løfte seg, men at ved å holde sin pakt, kan det bestå.
slik at riket skulle bli ydmyket og ikke løfte seg opp, kun for å opprettholde sin pakt med ham, slik at det kunne bestå.
Så skulle det bli et lavtliggende rike, og det skulle ikke opphøyes mer, men holde sin pakt for å bestå.
For at riket skulle være ydmykt, for at det ikke skulle løfte seg, men at det ved å holde hans pakt kunne bestå.
For at riket skal bli ydmyket, slik at det ikke kan reise seg, men ved å holde sin pakt, skulle stå fast.
For at riket skulle være ydmykt, for at det ikke skulle løfte seg, men at det ved å holde hans pakt kunne bestå.
Dette ble gjort for at riket skulle være lavt og ikke heve seg, så det kunne holde sin pakt og bestå.
This kingdom was made humble so that it would not exalt itself, and so that by keeping its covenant, it might stand firm.
Dette for å gjøre riket ydmykt og forhindre det i å heve seg, så det kunne holde pakt og stå fast.
at Riget skulde blive fornedret, at det ikke skulde hæve sig, paa det de skulde holde hans Pagt, at det (saa maatte) bestaae.
That the kingdom might be base, that it might not lift itself up, but that by keeping of his covenant it might stand.
For at riket skulle bli ydmykt, at det ikke skulle reise seg, men at det ved å holde hans pakt skulle bestå.
That the kingdom might be lowly, that it might not lift itself up, but by keeping his covenant it might stand.
That the kingdom might be base, that it might not lift itself up, but that by keeping of his covenant it might stand.
for at riket skulle være svakt, slik at det ikke kunne heve seg opp, men at det kunne stå ved å holde hans pakt.
For at riket skulle være ydmykt, ikke løfte seg, for å holde sin pakt og den skulle stå.
slik at kongeriket kunne bli ydmykt og ikke heve seg, men ved å holde hans pakt kunne det bestå.
Slik at riket ble gjort lavt, uten evne til å reise seg, men kunne holde sin avtale og være hans tjener.
that the londe might be holden in subieccion, and not to rebelle, but kepe the couenaunt, and fulfill it.
That the kingdome might be in subiection, and not lift it selfe vp, but keepe their couenant, and stand to it.
That the kyngdome might be holden in subiection, and not lift vp it selfe, but kepe the couenaunt, and stande to it.
That the kingdom might be base, that it might not lift itself up, [but] that by keeping of his covenant it might stand.
that the kingdom might be base, that it might not lift itself up, but that by keeping his covenant it might stand.
That the kingdom may be humble, That it may not lift itself up, To keep his covenant -- that it may stand.
that the kingdom might be base, that it might not lift itself up, but that by keeping his covenant it might stand.
that the kingdom might be base, that it might not lift itself up, but that by keeping his covenant it might stand.
So that the kingdom might be made low with no power of lifting itself up, but might keep his agreement to be his servants.
that the kingdom might be base, that it might not lift itself up, but that by keeping his covenant it might stand.
so it would be a lowly kingdom which could not rise on its own but must keep its treaty with him in order to stand.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Han tok en av kongeætten og sluttet pakt med ham og tok ham i ed. Landets mektige tok han med.
15Men han gjorde opprør mot ham ved å sende sine sendebud til Egypt for å få hester og mye folk. Skal det lykkes? Skal han slippe unna? Skulle den som gjør slikt, slippe unna? Han brøt pakten – og skulle han slippe unna?
16Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor, han som gjorde ham til konge, han hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt – hos ham, i Babel, skal han dø.
17Farao skal ikke med stor styrke og en tallrik hær gjøre noe for ham i krigen når det kastes opp beleiringsvoll og bygges beleiringsmur for å utrydde mange liv.
18Han foraktet eden og brøt pakten. Se, han ga sitt håndslag – alt dette gjorde han – men han skal ikke slippe unna.
20Dette for at hans hjerte ikke skal opphøye seg over brødrene hans, og for at han ikke skal vike fra budet, verken til høyre eller til venstre, så han kan få lange dager i sitt kongedømme — han og sønnene hans — i Israels midte.
21I hans sted skal en foraktelig mann stå fram; kongelig verdighet blir ikke gitt ham. I trygghet kommer han og griper kongedømmet ved smiger.
22Flommende hærer blir skylt bort for ham og knust, også paktens fyrste.
23Etter at han har sluttet avtale med ham, vil han bedra; han rykker fram og blir sterk med få folk.
18så vil jeg stadfeste tronen for ditt kongedømme, slik jeg sluttet pakt med din far David og sa: Hos deg skal det aldri mangle en mann som hersker i Israel.
10Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg fra oss.
39Men du har forkastet og vraket, du har vært harm på din salvede.
20Gud vil høre og ydmyke dem, han som troner fra evighet. Sela. For de vil ikke vende om, og de frykter ikke Gud.
31Kongen sto på sin plass og sluttet pakten i Herrens påsyn: å følge Herren og å holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, for å gjøre etter paktens ord som er skrevet i denne boken.
32Han forpliktet alle som fantes i Jerusalem og Benjamin til dette. Og Jerusalems innbyggere handlet i samsvar med pakten med Gud, Herren, deres fedres Gud.
21da skal også min pakt med min tjener David brytes, så han ikke har en sønn som sitter på hans trone, og likeledes min pakt med de levittiske prestene, mine tjenere.
4Da vil Herren oppfylle det ordet han talte om meg: ‘Hvis dine sønner tar vare på sin vei og vandrer trofast for mitt ansikt av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av deg på Israels trone.’
16For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde meg og min sønn sammen fra Guds arv.
21For ditt navns skyld, forakt oss ikke! Vanær ikke din herlighets trone! Husk, bryt ikke din pakt med oss.
27Hadde det ikke vært for fiendens hån, som jeg fryktet – at motstanderne deres skulle misforstå, at de skulle si: Vår hånd har hatt overtaket, ikke HERREN har gjort alt dette.
3Kongen tok plass ved søylen og sluttet en pakt for Herrens ansikt: å følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel, for å oppfylle ordene i denne pakten som er skrevet i denne boken. Og hele folket sluttet seg til pakten.
9Dere står i dag, alle sammen, for Herren deres Gud – lederne deres, stammene deres, de eldste og tilsynsmennene deres, hver mann i Israel.
7Jeg vil stadfeste hans kongedømme til evig tid, hvis han holder fast ved å gjøre mine bud og mine lover, slik som i dag.
16den han sluttet med Abraham, og sin ed til Isak.
17Han stadfestet den for Jakob som en forskrift, for Israel som en evig pakt,
14men både med den som står her hos oss i dag, for Herrens, vår Guds, ansikt, og med den som ikke er her hos oss i dag.
34Likevel vil jeg ikke ta hele riket fra ham; jeg lar ham være fyrste så lenge han lever, for min tjener Davids skyld, ham jeg har valgt, han som holdt mine bud og forskrifter.
7Men Herren ville ikke ødelegge Davids hus for pakten han hadde sluttet med David, og etter det han hadde sagt: å gi ham og hans sønner en lampe for alltid.
15Det skal være det ringeste av rikene og ikke lenger heve seg over folkene. Jeg gjør dem få, så de ikke kan herske over folkene.
7For du gjør ham til velsignelse for alltid; du lar ham glede seg for ditt ansikt.
15Du har holdt det du lovte din tjener, min far David. Med din munn talte du, og med din hånd har du fullført det, slik det er i dag.
16Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener, min far David, det du lovte ham: Det skal ikke mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner passer på sin vei og vandrer etter min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.
34Men min miskunn tar jeg ikke fra ham, og jeg svikter ikke min trofasthet.
14Hvis dere frykter Herren og tjener ham, hører på hans røst og ikke trosser Herrens ord, da skal både dere og kongen som regjerer over dere, følge Herren deres Gud.
11Da sa Herren til Salomo: Fordi dette har hendt med deg, og du ikke har holdt min pakt og mine forskrifter som jeg påla deg, skal jeg rive riket fra deg og gi det til en av dine tjenere.
7Men han mener det ikke slik, og i sitt hjerte tenker han ikke så; hans plan er å ødelegge, å utrydde mange folkeslag.
37Deres hjerte var ikke fast mot ham; de var ikke tro mot hans pakt.
14Siden vi er underholdt av palasset og det ikke sømmer seg for oss å se at kongen blir vanæret, har vi derfor sendt bud og gjort kongen kjent med dette.
3Hele forsamlingen sluttet pakt i Guds hus med kongen. Han sa til dem: Se, kongesønnen skal være konge, slik Herren har talt om Davids sønner.
14skal vi da igjen bryte dine bud og gifte oss med folkene som begår disse avskyelige handlingene? Vil du ikke da bli så vred på oss at du gjør ende på oss, så det ikke finnes noen rest og ingen som slipper unna?
27Begge disse kongene har onde planer i hjertet; ved samme bord taler de løgn. Men det skal ikke lykkes, for enden kommer først ved den fastsatte tid.
28Han vender tilbake til sitt land med stor rikdom. Hjertet hans er vendt mot den hellige pakt; han handler slik og vender så tilbake til sitt land.
17Han vender ansiktet for å komme med styrken av hele sitt rike; han vil gjøre avtaler med ham og får det til. Han gir ham en kvinne for å ødelegge riket, men det skal ikke lykkes; hun blir ikke til fordel for ham.
2Kongene på jorden reiser seg, herskerne slår seg sammen mot Herren og mot hans salvede.
12Vokt deg så du ikke slutter pakt med dem som bor i landet som du kommer til, ellers blir det en snare for deg.
20Men da hjertet hans ble hovmodig og ånden hans ble hard i overmot, ble han styrtet ned fra sin kongetrone, og hans ære ble tatt fra ham.
2Jeg sier: Hold kongens ord, for Guds eds skyld.
11HERREN har sverget David en trofast ed, han går ikke tilbake på den: En av dine etterkommere vil jeg sette på din trone.
8For de skal være hans tjenere, og de skal lære å kjenne forskjellen mellom å tjene meg og å tjene rikene i landene.
23«Og nå, Herre, må det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid; gjør som du har talt.»