Jeremia 14:21
For ditt navns skyld, forakt oss ikke! Vanær ikke din herlighets trone! Husk, bryt ikke din pakt med oss.
For ditt navns skyld, forakt oss ikke! Vanær ikke din herlighets trone! Husk, bryt ikke din pakt med oss.
For ditt navns skyld, forkast oss ikke; vanær ikke din herlighets trone. Husk, bryt ikke din pakt med oss.
For ditt navns skyld, forkast oss ikke! Vanær ikke din herlighets trone. Husk, bryt ikke din pakt med oss.
Forkast oss ikke, for ditt navns skyld! Vanær ikke din herlighets trone! Husk, bryt ikke din pakt med oss!
For ditt navns skyld, forakt oss ikke; vanær ikke din herlighets trone. Husk din pakt med oss, bryt den ikke.
Forakt oss ikke for ditt navns skyld, vanær ikke din herlighets trone: husk, bryt ikke din pakt med oss.
Forkast oss ikke, for din navns skyld; ikke skjemme tronen for din herlighets skyld: Husk, bryt ikke din pakt med oss.
Men avvis oss ikke for ditt navns skyld, forakt ikke din herlighets trone, husk ikke din pakt med oss!
Forkast oss ikke for ditt navns skyld, vanhellig ikke din herlighets trone. Husk, bryt ikke din pakt med oss.
Forakt oss ikke, for ditt navns skyld, bryt ikke din herlighets trone: husk, bryt ikke din pakt med oss.
Forlat oss ikke, men for ditt navns skyld, la ikke din herlighets trone bli vanæret; husk din pakt med oss og bryt den ikke.
Forakt oss ikke, for ditt navns skyld, bryt ikke din herlighets trone: husk, bryt ikke din pakt med oss.
Forakt oss ikke for ditt navns skyld; vanær ikke din herlige trone. Husk din pakt med oss og bryt den ikke.
For the sake of Your name, do not despise us; do not dishonor Your glorious throne. Remember Your covenant with us; do not break it.
Forlat oss ikke for ditt navns skyld, forkast ikke din herlighets trone. Husk din pakt med oss, bryt den ikke!
(Men) foragt (os) ikke for dit Navns Skyld, agt ikke ringe din Herligheds Throne, kom ihu, at du ikke gjør din Pagt til Intet med os!
Do not abhor us, for thy name's sake, do not disgrace the throne of thy glory: remember, break not thy covenant with us.
Forakt oss ikke, for ditt navns skyld, skam ikke din herlighets trone: husk, bryt ikke din pakt med oss.
Do not abhor us, for Your name's sake; do not disgrace the throne of Your glory; remember, do not break Your covenant with us.
Do not abhor us, for thy name's sake, do not disgrace the throne of thy glory: remember, break not thy covenant with us.
For ditt navns skyld, avsky oss ikke; vanær ikke din herlighets trone: husk, bryt ikke din pakt med oss.
Forakt oss ikke for ditt navns skyld, vanær ikke din herlighetstrone. Husk og bryt ikke din pakt med oss.
Forakt oss ikke, for ditt navns skyld; fornedre ikke din æres trone: Husk, bryt ikke din pakt med oss.
Bli ikke vendt bort fra oss i avsky, for ditt navns skyld; legg ikke skam på din herlighets trone: husk oss, la ikke din pakt med oss bli brutt.
Be not displeased (o LORDE) for thy names sake, forget not thy louynge kyndnes: Remembre ye trone of thyne honoure, breake not the couenaut, that thou hast made with vs.
Doe not abhorre vs: for thy Names sake cast not downe the throne of thy glory: remember and breake not thy couenant with vs.
Cast vs not of (O Lord) for thy names sake, forget not thy louyng kindnesse, ouerthrowe not the throne of thine honour, breake not the couenaunt that thou hast made with vs.
Do not abhor [us], for thy name's sake, do not disgrace the throne of thy glory: remember, break not thy covenant with us.
Do not abhor [us], for your name's sake; do not disgrace the throne of your glory: remember, don't break your covenant with us.
Do not despise, for Thy name's sake, Dishonour not the throne of Thine honour, Remember, break not Thy covenant with us.
Do not abhor `us', for thy name's sake; do not disgrace the throne of thy glory: remember, break not thy covenant with us.
Do not abhor [us], for thy name's sake; do not disgrace the throne of thy glory: remember, break not thy covenant with us.
Do not be turned from us in disgust, because of your name; do not put shame on the seat of your glory: keep us in mind, let not your agreement with us be broken.
Do not abhor [us], for your name's sake; do not disgrace the throne of your glory: remember, don't break your covenant with us.
For the honor of your name, do not treat Jerusalem with contempt. Do not treat with disdain the place where your glorious throne sits. Be mindful of your covenant with us. Do not break it!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom? Vi venter på fred, men det kommer ikke noe godt; på en tid med legedom, men se—bare redsel.
20Vi vet, HERRE, vår ondskap, våre fedres skyld; for vi har syndet mot deg.
17på grunn av røsten fra den som håner og spotter, for fienden og hevnerens skyld.
18Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg, vi har ikke sviktet din pakt.
19Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, våre skritt har ikke bøyd av fra din vei.
20For du har knust oss der sjakaler holder til, og du har dekket oss med dødsskyggens mørke.
7Om våre misgjerninger vitner mot oss, så grip inn for ditt navns skyld, HERRE! For våre frafall er mange; mot deg har vi syndet.
13Etter alt som er kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld – du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjente og har gitt oss en slik rest som har sluppet unna –
14skal vi da igjen bryte dine bud og gifte oss med folkene som begår disse avskyelige handlingene? Vil du ikke da bli så vred på oss at du gjør ende på oss, så det ikke finnes noen rest og ingen som slipper unna?
15Herre, Israels Gud, du er rettferdig; for vi står igjen som en rest, som i dag. Se, vi står for ditt ansikt i vår skyld, for på grunn av dette kan ingen stå fram for deg.
22Finnes det hos folkeslagenes tomme guder noen som kan gi regn? Kan himmelen gi regnskyll? Er ikke du den, HERRE, vår Gud? Til deg håper vi, for du har gjort alt dette.
8Kom ikke våre fedres skyld i hu mot oss! Skynd deg, la din barmhjertighet komme oss i møte, for vi er svært nedbøyd.
9Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns æres skyld! Berg oss og tilgi våre synder for ditt navns skyld.
9Dine hellige byer er blitt til ødemark; Sion er blitt til ødemark, Jerusalem ligger øde.
7Vi har gjort svært ille mot deg og ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du påla din tjener Moses.
8Kom i hu det ordet du ga din tjener Moses: Dersom dere handler troløst, vil jeg spre dere blant folkene.
32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og miskunn: La ikke all den nøden som har rammet oss – våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk – fra assyrerkongenes dager og til denne dag, være liten i dine øyne.
20Hvorfor glemmer du oss for alltid, hvorfor forlater du oss så lenge?
21Før oss tilbake til deg, HERRE, så vi vender om; forny våre dager som i gammel tid.
22Skulle du da ha forkastet oss helt? Er din vrede blitt svært stor mot oss?
1HERRE, kom i hu hva som har hendt oss; se og legg merke til vår vanære.
3Vis oss nåde, Herre, vis oss nåde, for vi er rikelig mettet med forakt.
18La din hånd være over mannen ved din høyre hånd, over menneskesønnen som du har gjort sterk for deg.
9Hvorfor er du som en forbløffet mann, som en helt som ikke makter å frelse? Du er jo midt iblant oss, HERRE, og ditt navn er nevnt over oss. Forlat oss ikke!
13Slik det står skrevet i Moses’ lov, kom all denne ulykken over oss. Likevel ba vi ikke om nåde for HERREN vår Guds ansikt ved å vende om fra vår skyld og vinne innsikt i din sannhet.
14Derfor våket HERREN over ulykken og førte den over oss. For HERREN vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi hørte ikke på hans røst.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, som det er den dag i dag, vi har syndet, vi har handlet ondt.
16Herre, la – i samsvar med alle dine rettferdige gjerninger – din vrede og din harme vende tilbake fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres skyld er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle som er rundt oss.
17Og nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans inderlige bønner! La ditt ansikt lyse over din helligdom som ligger øde, for din egen skyld, Herre.
18Min Gud, bøy ditt øre og hør! Åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som ditt navn er nevnt over. For ikke på grunn av vår rettferd legger vi fram våre bønner for ditt ansikt, men på grunn av din store barmhjertighet.
21La den knuste ikke vende tilbake med skam; den fattige og den nødlidende skal prise ditt navn.
24Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg, forkast oss ikke for alltid!
1Til korlederen. Etter «Sjusjan-Edut». En miktam. Av David. Til lærdom.
7Hos deg, Herre, er rettferd; hos oss er skam i ansiktet, som i dag, for Judas menn og Jerusalems innbyggere og for hele Israel, både de nær og de fjerne, i alle de landene som du har drevet dem til, fordi de var troløse mot deg.
8Herre, hos oss er skam i ansiktet, hos våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
27Tenk på dine tjenere Abraham, Isak og Jakob! Se ikke på dette folkets stivnakkethet, på deres ondskap og synd.
22For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, for det har behaget Herren å gjøre dere til et folk for seg.
11For ditt navns skyld, Herre, tilgi min skyld, for den er stor.
18Husk dette: Fienden har hånet HERREN, og et uforstandig folk har spottet ditt navn.
1Ikke oss, Herre, ikke oss, men ditt navn, gi du ære for din miskunns og din troskaps skyld.
17Hvorfor lar du oss, Herre, fare vill fra dine veier og forherder vårt hjerte så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for stammene som er din arv.
7Og nå, HERRE, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle et verk av din hånd.
9I Gud roser vi oss hele dagen, og ditt navn vil vi prise for alltid. Sela.
42Vi har gjort opprør og syndet; du har ikke tilgitt.
14Dette var for at riket skulle være lavt, så det ikke løftet seg, men holdt hans pakt og bestå.
45Du gjorde oss til skitt og avskum blant folkene.
25La oss legge oss ned i vår skam, og la vår vanære dekke oss. For vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag, og vi har ikke lyttet til Herren vår Guds røst.
7Minns ikke min ungdoms synder og mine overtredelser! Husk meg i din miskunn, for din godhets skyld, Herre.
13Herre, vår Gud, andre herrer enn du har hersket over oss; bare ditt navn vil vi nevne.