Esekiel 37:25
De skal bo i landet som jeg ga min tjener Jakob, der fedrene deres bodde. De, barna deres og barnebarna deres, skal bo der til evig tid. Og David, min tjener, skal være deres fyrste til evig tid.
De skal bo i landet som jeg ga min tjener Jakob, der fedrene deres bodde. De, barna deres og barnebarna deres, skal bo der til evig tid. Og David, min tjener, skal være deres fyrste til evig tid.
De skal bo i landet som jeg ga min tjener Jakob, der deres fedre bodde. De, deres barn og deres barns barn skal bo der til evig tid, og min tjener David skal være deres fyrste for alltid.
De skal bo i landet som jeg ga min tjener Jakob, der fedrene deres bodde. De, deres sønner og deres sønnesønner skal bo der til evig tid, og David, min tjener, skal være fyrste for dem til evig tid.
De skal bo i det landet jeg ga min tjener Jakob, der deres fedre bodde. De skal bo der, de og deres barn og deres barnebarn, til evig tid. Og min tjener David skal være deres fyrste til evig tid.
De skal bo i det landet jeg gav til min tjener Jakob, der deres fedre bodde. De skal bo der, de og deres barn og deres barnebarn, for evig, og min tjener David skal være deres fyrste for evig.
De skal bo i landet som jeg ga til min tjener Jakob, hvor deres fedre bodde. De skal bo der, de og deres barn og deres barnebarn, for alltid, og min tjener David skal være deres fyrste for evig.
Og de skal bo i det landet jeg har gitt til Jakob, min tjener, hvor deres fedre har bodd; og de skal bo der, også de, og deres barn, og deres barnebarn for alltid; og min tjener David skal være deres fyrste for alltid.
De skal bo i landet som jeg ga min tjener Jakob, der deres fedre bodde. De skal bo der for alltid, de og deres barn og barnebarn, og min tjener David skal være deres fyrste for evig.
De skal bo i det landet Jeg gav til Min tjener Jakob, der deres fedre bodde. De skal bo i det, de og deres barn og barnebarn for evig, og Min tjener David skal være deres fyrste for evig.
De skal bo i landet jeg ga min tjener Jakob, der fedrene deres bodde. De skal bo i det, de og deres barn og deres barnebarn, for alltid, og min tjener David skal være deres fyrste for alltid.
De skal bo i landet jeg har gitt til Jakob, min tjener, der deres fedre bodde; de skal bo der, både de selv, deres barn og barnebarn, for evig. Min tjener David skal være deres fyrste for alltid.
De skal bo i landet jeg ga min tjener Jakob, der fedrene deres bodde. De skal bo i det, de og deres barn og deres barnebarn, for alltid, og min tjener David skal være deres fyrste for alltid.
De skal bo i det landet jeg ga til min tjener Jakob, hvor deres fedre bodde. De skal bo der, de og deres barn og barnebarn for alltid, og David, min tjener, skal være deres fyrste for alltid.
They will live in the land I gave to My servant Jacob, the land where your ancestors lived. They and their children and their descendants will dwell there forever, and My servant David will be their prince forever.
De skal bo i det landet jeg ga min tjener Jakob, hvor deres fedre bodde. Der skal de bo, de og deres barn og deres barnebarn, for evig, og min tjener David skal være deres fyrste til evig tid.
Og de skulle boe i Landet, som jeg gav min Tjener Jakob, som eders Fædre boede udi; og de skulle boe der, de og deres Børn og deres Børnebørn, til evig Tid, og David, min Tjener, (skal være) deres Fyrste evindeligen.
And they shall dwell in the land that I have given unto Jacob my servant, wherein your fathers have dwelt; and they shall dwell therein, even they, and their children, and their children's children for ever: and my servant David shall be their prince for ever.
De skal bo i det landet jeg har gitt til min tjener Jakob, hvor deres fedre bodde. Der skal de bo, de og deres barn og barnebarn, til evig tid, og min tjener David skal være deres fyrste for evig.
And they shall dwell in the land that I have given to Jacob my servant, wherein your fathers have dwelt; and they shall dwell therein, even they, and their children, and their children's children forever: and my servant David shall be their prince forever.
And they shall dwell in the land that I have given unto Jacob my servant, wherein your fathers have dwelt; and they shall dwell therein, even they, and their children, and their children's children for ever: and my servant David shall be their prince for ever.
De skal bo i det landet jeg gav til min tjener Jakob, der deres fedre bodde; og de skal bo der, de og deres barn og deres barnebarn, for alltid; og David, min tjener, skal være deres fyrste for alltid.
De skal bo i landet som jeg ga til min tjener Jakob, hvor deres fedre bodde. De skal bo der, de og deres barn og deres barnebarn, for alltid, og David, min tjener, skal være deres fyrste for alltid.
De skal bo i det landet jeg har gitt min tjener Jakob, hvor deres fedre bodde. De skal bo der, de og deres barn og barnebarn, for alltid. Min tjener David skal være deres fyrste for alltid.
Og de skal bo i det landet jeg ga til min tjener Jakob, hvor deres fedre bodde, og de skal bo der, de og deres barn og deres barnebarn, for alltid. Og David, min tjener, skal være deres fyrste for alltid.
And they shall dwell in the land that I have given unto Jacob my servant, wherein your fathers have dwelt; and they shall dwell therein, even they, and their children, and their children's children for ever: and my servant David shall be their prince for ever.
They shal dwell in the londe, that I gaue vnto Iacob my seruaunt, where as youre fathers also haue dwelt. Yee eue in the same londe shal they, their children, & their childers children dwell for euermore: and my seruaunt Dauid shal be their euerlastynge prynce.
And they shall dwell in the lande, that I haue giuen vnto Iaakob my seruant, where your fathers haue dwelt, and they shal dwel therein, euen they, and their sonnes, & their sonnes sonnes for euer, and my seruant Dauid shall bee their prince for euer.
They shall dwell in the lande that I gaue vnto Iacob my seruaunt, wheras your fathers also haue dwelt, yea euen in the same land shal they, their children, & their childers children dwell for euermore: and my seruaunt Dauid shalbe their prince for euer.
And they shall dwell in the land that I have given unto Jacob my servant, wherein your fathers have dwelt; and they shall dwell therein, [even] they, and their children, and their children's children for ever: and my servant David [shall be] their prince for ever.
They shall dwell in the land that I have given to Jacob my servant, in which your fathers lived; and they shall dwell therein, they, and their children, and their children's children, forever: and David my servant shall be their prince for ever.
And they have dwelt on the land that I gave to My servant, to Jacob, In which your fathers have dwelt, And they have dwelt on it, they and their sons, And their son's sons -- unto the age, And David My servant `is' their prince -- to the age.
And they shall dwell in the land that I have given unto Jacob my servant, wherein your fathers dwelt; and they shall dwell therein, they, and their children, and their children's children, for ever: and David my servant shall be their prince for ever.
And they shall dwell in the land that I have given unto Jacob my servant, wherein your fathers dwelt; and they shall dwell therein, they, and their children, and their children's children, for ever: and David my servant shall be their prince for ever.
And they will be living in the land which I gave to Jacob, my servant, in which your fathers were living; and they will go on living there, they and their children and their children's children, for ever: and David, my servant, will be their ruler for ever.
They shall dwell in the land that I have given to Jacob my servant, in which your fathers lived; and they shall dwell therein, they, and their children, and their children's children, forever: and David my servant shall be their prince for ever.
They will live in the land I gave to my servant Jacob, in which your fathers lived; they will live in it– they and their children and their grandchildren forever. David my servant will be prince over them forever.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Min tjener David skal være konge over dem, og de skal alle ha én hyrde. De skal vandre etter mine lover, holde mine forskrifter og gjøre etter dem.
26Jeg slutter en fredspakt med dem; en evig pakt skal det være med dem. Jeg vil la dem bo der og gjøre dem tallrike, og jeg setter min helligdom midt iblant dem for alltid.
23Jeg vil sette én hyrde over dem, og han skal gjete dem, min tjener David. Han skal gjete dem og være hyrde for dem.
24Jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste midt iblant dem. Jeg, Herren, har talt.
9De skal tjene Herren sin Gud og David, sin konge, som jeg vil reise opp for dem.
11HERREN har sverget David en trofast ed, han går ikke tilbake på den: En av dine etterkommere vil jeg sette på din trone.
12Hvis sønnene dine holder min pakt og disse lovbudene som jeg vil lære dem, skal også deres sønner sitte på din trone til evig tid.
17For så sier Herren: Det skal aldri mangle en mann av Davids ætt som sitter på tronen for Israels hus.
14«Jeg vil la ham stå fast i mitt hus og i mitt rike til evig tid, og tronen hans skal stå fast til evig tid.»
17Han har kastet lodd for dem, hans hånd har målt det ut for dem med målesnor. For evig skal de eie det; fra slekt til slekt skal de bo der.
25For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro, og han har tatt bolig i Jerusalem for alltid.
7da vil jeg la dere bo på dette stedet, i det landet som jeg ga fedrene deres, fra eldgammel tid og til evig tid.
36Én gang har jeg svoret ved min hellighet: Jeg vil ikke lyve for David.
16«Ditt hus og ditt kongerike skal stå fast for alltid foran deg; din trone skal være grunnfestet til evig tid.»
5da vil jeg stadfeste tronen for ditt kongedømme over Israel til evig tid, slik jeg talte til David, din far: Det skal ikke mangle en mann av din slekt på Israels trone.
36Hans sønn vil jeg gi én stamme, for at min tjener David alltid skal ha en lampe for mitt ansikt i Jerusalem, den byen jeg har valgt for å la mitt navn være der.
25da skal konger og fyrster som sitter på Davids trone, komme inn gjennom portene i denne byen, kjørende i vogner og ridende på hester, de og deres fyrster, Judas menn og Jerusalems innbyggere, og denne byen skal være bebodd til evig tid.
28Men du er den samme, og dine år tar ikke slutt.
33og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og hans rike skal ikke ha ende.
18så vil jeg stadfeste tronen for ditt kongedømme, slik jeg sluttet pakt med din far David og sa: Hos deg skal det aldri mangle en mann som hersker i Israel.
10Han skal bygge et hus for mitt navn. Han skal være min sønn, og jeg vil være hans far. Jeg vil grunnfeste tronen for hans kongedømme over Israel til evig tid.
28Også jeg gjør ham til den førstefødte, den høyeste blant jordens konger.
29Jeg vil bevare min miskunn mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.
38Hvis du nå hører på alt jeg befaler deg, og går på mine veier, gjør det som er rett i mine øyne og holder mine forskrifter og bud slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg. Jeg vil bygge et varig hus for deg, slik jeg bygde for David, og jeg vil gi deg Israel.
39Slik vil jeg ydmyke Davids ætt for dette, men ikke for alltid.
25«Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har talt.»
12«Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil grunnfeste tronen hans til evig tid.»
9«Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante dem, så de kan bo trygt på sitt eget sted og ikke lenger skjelve. Urettens sønner skal ikke lenger slite dem ut, slik som før.»
10«Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante dem, så de får bo der og ikke mer blir uroet; ugjerningsmenn skal ikke lenger plage dem som før.»
12«Når dine dager er fulle, og du legger deg til hvile hos dine fedre, vil jeg reise opp etter deg din ætt, han som skal utgå fra ditt eget legeme, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.»
13«Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil stadfeste hans trone til evig tid.»
8Dette landet skal være hans eiendom i Israel. Mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk, men de skal gi landet til Israels hus etter deres stammer.
29De rettferdige skal arve landet og bo i det til evig tid.
25Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du lovte ham da du sa: Det skal aldri mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner tar vare på sin vei, så de vandrer for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.
9Jeg lar en ætt komme fra Jakob og en arving fra Juda som skal ta mine fjell i eie; mine utvalgte skal eie dem, og mine tjenere skal bo der.
7Jeg vil stadfeste hans kongedømme til evig tid, hvis han holder fast ved å gjøre mine bud og mine lover, slik som i dag.
7Et ord sendte Herren mot Jakob, og det falt over Israel.
7«Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge småfeet, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.»
20Men Juda skal være bebodd til evig tid, og Jerusalem fra slekt til slekt.
16Med glede og jubel blir de ført inn; de går inn i kongens palass.
21Ditt folk, alle som én, er rettferdige; til evig tid skal de arve landet, et skudd av min plantning, et verk av mine hender, for å vise min herlighet.
16Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener, min far David, det du lovte ham: Det skal ikke mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner passer på sin vei og vandrer etter min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.
5Skulle dere ikke vite at Herren, Israels Gud, har gitt David kongedømmet over Israel for alltid, ham og sønnene hans, ved en saltpakt?
26da vil jeg også forkaste Jakobs og min tjener Davids ætt, så jeg ikke tar noen av hans etterkommere til å herske over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt. For jeg vil vende deres skjebne og vise dem barmhjertighet.
22Jeg gjør dem til ett folk i landet, på Israels fjell. Én konge skal være konge for dem alle. De skal ikke lenger være to folk og ikke mer deles i to riker.
7Alle folk skal tjene ham og hans sønn og hans sønnesønn, inntil tiden kommer også for hans eget land. Da skal mange folkeslag og mektige konger gjøre ham til sin trell.
21Jeg vil kle ham i kjortelen din, spenne beltet ditt om ham og legge din myndighet i hans hånd. Han skal være en far for dem som bor i Jerusalem og for Judas hus.
23«Og nå, Herre, må det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid; gjør som du har talt.»
34Likevel vil jeg ikke ta hele riket fra ham; jeg lar ham være fyrste så lenge han lever, for min tjener Davids skyld, ham jeg har valgt, han som holdt mine bud og forskrifter.
36For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda. De skal bo der og ta den i eie.